Hopp til innhold

Arktisk ungdom vil bli lyttet til i klimasaker

Unge samer og inuitter har et klart budskap til resten av verden. De deltok på et urfolksarrangement under klimatoppmøtet i Glasgow.

Urfolksungdom på Cop26

VIL VÆRE MED: Unge urfolk fra Arktis møttes mandag kveld i Glasgow.

Foto: Eivind Molde / NRK

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– De som bestemmer i verden burde lytte mer til urfolks tradisjonelle kunnskaper. All forskning hittil er gjort uten at urfolk er med. Det er også gjort uten urfolks godkjennelse.

Crystal Martin-Lapenskie

VIL VÆRE MED: Crystal Martin-Lapenskie, representant for ICC.

Foto: Eivind Molde / NRK

Det sier Crystal Martin-Lapenskie, som representerer Inuit Circumpolar Council (ICC) under Klimatoppmøtet i Glasgow.

Den unge kvinnen fra Nunavut i Canada mener at unge mennesker i Arktis har store forventninger til Klimatoppmøtet.

– Det er viktig at arktiske urfolk blir tatt med når det skal gjøres vedtak om klima. Det har ennå ikke skjedd, påpeker Martin-Lapenskie.

Hennes begrunnelse er enkel:

– Det som skjer i Arktis har ikke betydning bare for Arktis. Det betyr noe for livet til oss som bor i Arktis, men også for livet i resten av verden. Det gjelder ikke bare å forske for forskningens skyld, men det gjelder hele menneskeheten, forklarer hun.

– Vitne til klimaendringer

Inuitter står overfor en eksistensiell trussel, skriver ICC på sin hjemmeside.

Inuittene mener de opplever et brudd på sin grunnleggende menneskerett til et trygt og sunt miljø.

I over 30 år har inuitter vært vitne til et arktisk miljø som er erodert av klimaendringer.

Isbjørn på tynn is

PÅ TYNN IS: En isbjørn prøve å forsere et havområde med tynn is.

Foto: Njord Røv / NRK

– Våre lokalsamfunn og vår kultur kan ikke fungere eller trives som de en gang gjorde. Vi har en intim kunnskap og forbindelse med land, vann og havis utviklet gjennom tusenvis av år med inuitt-bruk og okkupasjon av den arktiske kysten og marine regioner, forklarer Martin-Lapenskie.

Disse endringene ser urfolkene på nært hold.

– Denne kunnskapen må tas med når nye beslutninger gjøres, sier Martin-Lapenskie.

– Vanskeligere for reinsdyrene

Elle Rávdná Näkkäläjärvi kommer fra en reindriftsfamilie i Sallivaara distriktet på finsk side.

21-åringen sier hun er i Glasgow for å gi unge urfolk en stemme. Hun mener det er viktig å være tilstede der saker blir avgjort.

Elle Rávdná Näkkäläjärvi

VIL VÆRE MED: Elle Rávdná Näkkäläjärvi.

Foto: Eivind Molde / NRK

– Vi merker klimaendringene. Endrede forhold om vinteren har ført til vanskeligere forhold for reinene. Ofte er det is i bunnen av beitemarkene. Dette gjør det vanskelig for dyrene å få tak i maten, forklarer Näkkäläjärvi.

Hun minnes de kalde novemberdagene på den tiden hun var liten. Dette har endret seg totalt.

Nå kommer vintrene senere og senere på året.

Näkkäläjärvi håper at urfolks naturkunnskap blir tatt med når det snakkes om verdens fremtid.

– Vi urfolk har kunnskaper. Vi ungdommer er fremtiden. Derfor er det lurt å lytte til det vi har å si.

– Barometer for resten av verden

I 2009 på COP15 snakket den daværende ICC-lederen, Sheila Watt-Cloutier, om Arktis som et barometer for resten av verden.

Sheila Watt-Cloutier

VIL VÆRE MED: Inuittleder Sheila Watt-Cloutier.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

På den tiden var Arktis allerede i en alvorlig tilstand, og hun kom med både advarende og veiledende ord.

– Hvis vi beskytter Arktis, beskytter vi planeten.

Arktisk råds «Arctic Climate Change Update 2021» konkluderer med at Arktis varmes opp tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet og at oppvarming vil ha stor effekt på is, land og hav.

Korte nyheter

  • Dokumentar om Yanomami-urfolket har verdenspremiere

    Denne helgen har urfolksdokumentaren «The Falling Sky» av Eryk Rocha og Gabriela Carneiro da Cunha om Yanomami-urfolket verdenspremiere under Directors’ Fortnight på filmfestivalen i Cannes.

    Dokumentaren handler om Davi Kopenawa, en sjaman og leder av Yanomami-folket i Amazonas.

    Han er også en av verdens mest kjente talsmenn for urfolks rolle i opprettholdelsen av biomangfold og klimatisk balanse globalt.

    Filmen er inspirert av boken av samme navn utgitt i 2010, skrevet av Kopenawa og den franske antropologen Bruce Albert.

    Rocha og da Cunha dokumenterer kampen til 30.000 yanomamier i Brasil.

    Deres territorium i regnskogen har de siste årene blitt invadert av rundt 20 000 gullgravere, noe som har ført til vold, kvikksølvforurensing av vann, avskoging og spredning av en rekke smittsomme sykdommer blant yanomamiene, som i alt truer deres eksistens.

  • Čoaskaseamos miessemánnu Chiles 74 jahkái

    Eahpedábálaš čakčabuolaš lea leavvan osiin Mátta-Amerihkás.

    Chiles lea registrerejuvvon čoaskaseamos miessemánu-temperatuvrrat 74 jahkái.

    Oaivegávpogis Santiagos ja miehtá rittu leat temperatuvrrat njiedjan lahka jiekŋondási.

    Riikka meteorologalaš instituhtta dieđiha, ahte vuollegis temperatuvrra leat dagahan miessemánu čoaskaseapmosin mii lea registrerejuvvon jagi 1950 rájes.

    Doppe leat eahpedábálaš polára áimmut, mat leat leavvan davás Antarktisas máttaamerihkálaš guovlluide. Dát lea dagahan buolašbáru Chiles.

    Les på norsk

    Utsikt over Santiago, hovedstaden i Chile. I forgrunnen er det noen trær. Midt i bildet er det høyhus, og i bakgrunnen er det fjelltopper med snø på.
    Foto: Sverre Lilleeng / NRK
  • Molleš Birehii kulturbálkkašupmi

    Molleš Biret dahje Berit Alette Eriksen Anti oaččui odne Kárášjoga kulturbálkkašumi.

    Bálkkašupmi juhkkui miessemánu 17. beaivve ávvudeami oktavuođas.

    Molleš Biret lea eallinagi gaskkustan ja ovddidan sámi duoji, giela ja sámi árvvuid. Son lea čájehan beroštumi duodjái, gillii ja kultuvrii barggus bokte ja kristtalaš bargguid bokte.

    Son lea earret eará bargan girkodulkan ja dulkan kristtalaš čoahkkimiin.

    Kárášjoga kulturbálkkašupmái gullá 10.000 ruvdnosaš ruhtasupmi.

    Molleš Biret - Berit Alette Anti
    Foto: Ann Marita Eriksen / NRK