Hopp til innhold

Her har vinteren blitt to måneder kortere

Vinteren vil aldri bli slik den var, ifølge forskere. Mot slutten av århundret spår Meteorologisk institutt at vinterværet gradvis vil forsvinne fra Oslo.

Bodø by sentrum

Bodø har to måneder kortere vinter nå enn for 30 år siden.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

En klimanormal er et gjennomsnitt av været over en periode på 30 år. Disse periodene brukes for å sammenligne endringer i klimaet.

I 2021 gikk vi inn i en ny klimanormal, da 1991–2020 var over. Dermed kunne ekspertene begynne å sammenligne perioden 1961–1990 med den nye klimanormalen.

Nå har meteorologene regnet ut hvor mye kortere vinteren har blitt i Norge.

For noen steder er vinteren blitt svært mye kortere. Blant annet i kystbyen Bodø anslår forskerne at vinteren har blitt to måneder kortere.

– De områdene hvor vinteren allerede var marginal har hatt størst endring. Typiske maritime strøk langs kysten, sier Hans Olav Hygen, meteorolog og avdelingsleder for klimatjenester ved Meteorologisk institutt.

Antall dager med null

Definisjonen meteorologene bruker på «vinter» er enkel og grei:

– Vi har sett på antall dager med null grader eller mindre. Det er den meteorologiske definisjonen på vinter.

I Bodø har vinteren blitt hele to måneder kortere – altså har de rundt 60 færre dager med null grader.

For Oslo er tallet tre uker. Det samme er tallet for Tromsø.

Mot slutten av århundret spår han at vinterværet gradvis vil forsvinne fra hovedstaden.

Men til tross for at Bodø har fått en dramatisk mye kortere vinter, har temperaturendringene vært enda større andre steder.

Hans Olav Hygen

Hans Olav Hygen, meteorolog og avdelingsleder for klimatjenester ved Meteorologisk institutt.

Foto: Met.no

Grunnen til at Bodø er ekstra utsatt, er at byen har mindre kalde vintre fordi den ligger langs kysten.

– Innover i landet, hvor det er beinkalde vintre, har det vært større endringer på temperaturen.

– Er du overrasket over at vinteren er blitt så mye kortere noen steder?

– Jeg må dessverre si nei. Dette var høyst forventet. Akkurat hvor mange dager det skulle bli visste vi ikke, men hovedtrekkene er akkurat der vi trodde de var.

– Hvis dette fortsetter, hva skjer med vinteren i Norge?

– Noen steder vil vinteren bil enten helt marginal eller borte. Bergen er et eksempel som allerede er der at de ikke har vinter etter definisjonen, sier han og legger til:

– De vedvarende stabile vintrene som mange var vant til før vil bli historiske.

Sjekk klimaet der du borSøk etter din kommune

Kommer aldri tilbake

Er det mulig å snu denne utviklingen? Svaret er i utgangspunktet nei.

Men vi kan fremdeles bremse utviklingen ved å minke klimagassutslipp, sier Hygen.

– Vi kommer ikke tilbake til vinteren som var på 60-tallet. Vi kan begrense endringene. Da må store internasjonale avtaler på plass, og hver enkelt nasjon og enkeltperson må være villig til å gjøre tiltak.

Klimaforsker og professor ved Universitetet i Oslo, Trude Storelvmo, sier at forandringene er forventet.

– Det kommer også mer nedbør, og det sier seg selv at mesteparten av denne ekstra nedbøren kommer i flytende form, og ikke i form av snø. Hvor kraftig denne effekten blir, vil bare forsterkes med global oppvarming fremover.

Trude Storelvmo ved UiO

Professor og Klimaforsker ved UiO og Nord universitet, Trude Storelvmo.

Foto: UiO

Dette vil gå utover skiføret flere steder over store deler av vinteren, sammenlignet med 30 år siden.

Jo varmere det blir, desto mindre sannsynlig vil det være å få hvit jul i desember, for eksempel.

– Det vil påvirke oss på flere måter, blant annet hvordan vi kler oss, for de som liker å gå og stå på ski, og ikke minst for kraftproduksjonen. Vi får mindre snø som lagres i fjellene, og vi får mer regn. Det vil også bli en kraftig økning i ekstremnedbør, og disse regnskyllene vil føre til flere jordskred, sørpeskred og så videre, sier Storelvmo.

60 prosent av alle i Troms og Finnmark er villig til å endre vanene sine på grunn av klima. Men er de villig til å begynne å spise insekter?

60 prosent av alle i Troms og Finnmark er villig til å endre vanene sine på grunn av klima. Men er de villig til å begynne å spise insekter?