Hopp til innhold

Arktis varmes opp raskest i verden

Allikevel har ikke Arktis vært tema under klimatoppmøtet i Glasgow, ifølge statsminister Jonas Gahr Støre.

Statsminister Jonas Gahr Støre i Glasgow.

STØTTER HAVET: Statsminister Jonas Gahr Støre sier de tar ansvar for programmer i arktisk. - Nå har vi et havpanel som snakker om hvordan vi kan styrke beskyttelsen av havet.

Foto: Eivind Molde / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Under årets klimatoppmøte, COP26, er det tropisk skog som har vært i fokus, forklarer Støre.

– En veldig viktig oppgave for denne konferansen er å få initiativ på skog, fordi skog er så viktig for å kunne nå klimamål, sier han.

Men, forskning viser at temperaturen i Arktis stiger tre ganger så mye som i resten av verden.

Arktis er området rundt Nordpolen, i Norge er det snakk om Nord-Norge.

Leder av arktisk miljøavdeling i Samerådet. Gunn-Britt Retter, har jobbet med arktiske klimasaker i 20 år. Hun understreker hvor dramatisk dette er.

– Vi vil selvfølgelig ikke skremme folk, men det er snakk om en oppvarming i min livstid, sier Retter.

Gunn-Britt Retter i Glasgow under COP26.

BEKYMRET: Gunn-Britt Retter fra Samerådet.

Foto: Ailin Maria Danielsen / NRK

Somrene har blitt flere uker lengre og vintrene har blitt mildere og våtere.

Urfolk kjenner endringene tett på, og Retter forklarer at de prøver å delta i prosessene, men at det er vanskelig.

– Det er en utfordring at våre næringer blir påvirket av endringene, og vi prøver å delta i prosessene, men det er lite støtte i form av penger til å kunne være med på å påvirke i prosessene og fremme våre saker, og lite støtte til å møte utfordringene.

– Arktis prioriteres ikke

Norge er en stor bidragsyter til klimafinansiering globalt, allikevel kommer veldig lite av det Arktisk til gode, forklarer fagleder for internasjonale spørsmål i Sametinget, Jon Petter Gintal:

De prioriterer utviklingsland og land som har regnskog.

Jon Petter Gintal

URFOLK: Jon Petter Gintal mener at det bør legges til rette for at man får en god nok klimafinansiering for samiske forhold.

Foto: Ailin Maria Danielsen / NRK

Gintal er blant en av flere urfolksrepresentanter som har reist til Glasgow for å delta på klimatoppmøtet.

Oppvarmingen i verden skal nå begrenses til 1,5 grad. Det ble lederne for verdens 20 største økonomier enig om på toppmøtet i Roma i forrige uke.

– Det er 4-5 grader for oss som bor i Arktis, så det er veldig dramatisk, sier Jon Petter Gintal.

– Har ikke vært et tema

Det sier statsminister Jonas Gahr Støre om arktiske saker på klimatoppmøtet i Glasgow.

Målet har vært å hindre at skog blir hugget og sørge for at skog blir forvaltet bærekraftig. Da er det urfolkenes rettigheter i disse områdene som har vært et tema i Glasgow, forklarer han.

– Der er det veldig klare urfolkformuleringer, også på finansieringer, så det har ikke vært direkte tiltak rettet mot Arktisk i den sammenhengen, sier statsministeren.

Is

ARKTIS SMELTER: Selv om klimaendringene skjer raskere her enn noe annet sted på kloden, er det ikke her hovedfokuset ligger.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Vil belyse behovet for klimastøtte

Det er veldig bra at det blir tatt hensyn til urfolk i land med regnskog, mener Gintal.

Selv om det ikke kommer noe finansiering ut av dette klimamøtet, håper han å kunne belyse forholdene og behovene til urfolkene også i Arktis.

– Vi kan sette søkelys på det. At statene ser at her må vi faktisk ha egne midler som går til våre urfolk, sånn at de kan gjøre en fornuftig jobb i forhold til de utfordringene de står ovenfor i det daglige livet, sier Gintal.

– Oppvarmingen av jorda har jo allerede skjedd

Finsk Sametingspresident Tuomas Aslak Juuso i Glasgow under COP26

OVERLEVELSE: Finsk Sametingspresident Tuomas Aslak Juuso deltar på COP26 for å fremme urfolkssaker.

Foto: Ailin Maria Danielsen / NRK

Poengterer finsk Sametingspresident Tuomas Aslak Juuso. Hovedspørsmålet er hvordan vi tilpasser oss i forhold til det, mener han.

– Statene har ikke tatt det ansvaret de har for å hjelpe oss med å sikre våre ressurser, sier han, og mener det er opp til statene hvordan vi kan holde oss innenfor oppvarmingens grenser.

– Slik at vi har muligheten til å overleve, og for å sikre våre ressurser i fremtiden.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK