Hopp til innhold

Arctic Gold skuffet over gruve-nei i Kautokeino

I Arctic Gold er de skuffet og bekymret over at det nye flertallet i Kautokeino kommunestyre ikke ønsker en konsekvensutredning av fremtidig gruvedrift i Biedjovággi. Leder i Norske Samers Riksforbund jubler derimot.

Nestleder i Arctic Golds styre Hanne Markussen Eek

Nestleder i Arctic Golds styre Hanne Markussen Eek (innfelt) er skuffet over at det nye flertallet i Kautokeino kommunestyre ikke ønsker en konsekvensutredning av fremtidig gruvedrift i Biedjovággi.

Foto: Fotomontasje: NRK

Valglogo

Arbeiderpartiet og Kautokeino Flyttsameliste, som har en intensjon om å danne et flertallssamarbeid i Kautokeino, har kommet fram til at de ikke vil ha en konsekvensutredning av fremtidig gruvedrift i Biedjovággi i Kautokeino .

Nestleder i Arctic Golds styre, Hanne Markussen Eek, opplyser at de i Arctic Gold hadde håpet at det skulle komme på plass et samarbeid mellom Arbeiderpartiet og Fastboendes liste, samt Samefolkets Liste.

– Synd for de som har trodd på dette

– Men vi må bare registrere at de har funnet den beste løsningen i å samarbeide med Flyttsamelista. Det er sånn det er i et demokrati, man må ha respekt for det. Nå er det rent flertall i kommunestyret mot den kunnskapen om konsekvenser av en potensiell fremtidig gruvedrift, og det må vi ta til etterretning.

– Er dere skuffet?

– Ja, det er vi jo på mange måter. Vi har hatt et utrolig flott samarbeid med veldig mange i Kautokeino i disse årene. Det er mange som er for, særlig den kunnskapen som ligger i en konsekvensutredning, og det ligger også et stort potensiale for lokal verdiskapning under en slik utredning. Jeg synes det er synd for alle de menneskene som har trodd på dette og som vi har samarbeidet med, at Arbeiderpartiet har valgt å si nei til verdiskapning og de mulighetene som ligger i denne kunnskapsprosessen, det synes jeg er skuffende.

Ser på mulighetene videre

I dag sitter Eek og kommuniserer med resten av styret i Arctic Gold og Tord Cederlund, som er administrerende direktør.

– De er selvfølgelig veldig, veldig bekymret og skuffet nå. Vi må se på hvilke muligheter vi nå har. Det er nå sånn at det er Arctic Gold som har de rettighetene. Det kommer ingen andre inn så lenge vi sitter på de rettighetene.

Eek sier at siden Arctic Gold ennå sitter og fordøyer det som nå har skjedd, så vet de ennå ikke hva de vil gjøre videre i saken og hva slags muligheter som finnes. Hun er i dag på tur til Kautokeino i en annen anledning, og hun vil prøve å få et møte med Johan Vasara.

– Jeg har møte på høgskolen i morgen, men jeg håper jo å kunne ha en samtale også med Johan Vasara. Vi kan ikke sette helt kroken på døra. Jeg har ikke store forhåpninger, men vi må jo ha en dialog, sier Eek.

– Det er synd for bergindustrien, men jeg synes også det er utrolig trist for det lokalsamfunnet som Kautokeino har og for alle de menneskene som bor der og som faktisk ikke driver med rein og som ønsker en gruve og ny næringsutvikling. Jeg håper at Johan Vasara forstår at han også er ordfører for dem, og ikke bare motstanderne.

NSR-leder Beaska Niillas

Leder i Norske Samers Riksforbund Beaska Niillas

Foto: Åse Pulk/NRK

Jubler

Mens Arctic Gold er skuffet, så jubler Norske Samers Riksforbunds leder Beaska Niillas over det flertallet i Kautokeino har kommet fram til i forhold til gruvevirksomhet og en konsekvensutredning.

– Dette er veldig bra. At det nye flertallet, som ikke er ferdig med forhandlingene, allerede har funnet ut at de ikke vil ha konsekvensutredning eller gruvedrift i det hele tatt fordi rettighetssituasjonen er uavklart, fortjener skryt. Jeg må takke partene som har blitt enige om dette.

Beaska Niillas synes det er spesielt gledelig at Arbeiderpartiet også så klart sier nei til gruvedrift i Kautokeino.

– Arbeiderpartiet har på en måte fulgt etter NSR, og det er bra. Vi har et landsmøtevedtak som sier akkurat det at så lenge samenes rettighetene ikke er sikret i lovverket, så kan ikke vi godta gruvevirksomhet i Sápmi.

Han håper at Arbeiderpartiets standpunkt i Kautokeino også påvirker Arbeiderpartiets sametingsgruppe.

– De har vært veldig uklare på hva de egentlig mener. Det er bra for Sápmi at en slik avtale kommer på plass i Kautokeino, sier Beaska Niillas.

Korte nyheter

  • Luvvet sámediggeáirrasin

    Sandra Marja West, Gáissi válgabires Norgga Sámiid Riikkasearvvi ovddas, luvvejuvvo sámediggeáirrasin go lea šaddan polithkalaš ráđđeaddin sámediggeráđđái.

    Vidar Andersen gorgŋe bistevaš áirrasin Sandra Márjá West sadjái.

    Dán árvala Sámedikki dievasčoahkkinjođihangoddi dievasčoahkkimii.

    Sandra Marja West lytter under sametingsdebatt
    Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK
  • Biednadåhpe Elim la 100 jage

    Les på norsk.

    Biednadåhpe Elim Ájluovtan Hábmera suohkanin tsieggiduváj ja rabáduváj jagen 1923 nissunmisjåvnnålihtudisás Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA). Sij dåjmadin institusjåvnåv "Fredly" Ájlátten dallusj Divtasvuona suohkanin.

    Biednadåhpe tsieggiduváj Ájluovta lahka gånnå KMA máhtij ulmutjijt tjoahkkit almulattjat, ja aj barggat evangelakbargujn sierraláhkáj mánájda.

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- ja Lulle-Vuonan Øyvind Fonn subtsas dát la biednagoahte mav Sámemisjåvnnå åstij jagen 1935 gå joarkkin misjåvnnådåjmajt ja institusjåvnåjt Divtasvuonan. Dálla doajmmá biednadåhpe dagu dábálasj rijkkabiednadåhpe gånnå sárnnediddje guossidi. Gávnnuji moattelágásj misjåvnå ma aneduvvi biednadåbev.

    – Gávnajma, gå Divtasvuonajn bargajma, tsieggidum la jagen 1923, ja navti l aj tsiekkadus tjuohte jage vuoras. Ja juogu dal bájkálasj doarjjaaddne dav ásadi jali márjju Sámemisjåvnnå ávvudallamav ásat dán tjavtja birán ja ávvudalli viesso l juo tjuohte jage, javllá Fonn.

    40 jage dás åvddål vuobddin Sámemisjåvnnå tsiekkadusájt Fredly gånnå åvddåla institusjåvnåv dåjmadin, ja uddni dåssju Elimav dåjmadi.

    Gulldala ienebuv Vuona Sámemisjåvnå dåjmaj birra Divtasvuonan dánna.

    Bedehuset Elim er eid av Norsk Samemisjon. Elim er 100 år i 2023.
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Ii šat biergu Oslo mánáidgárddiin

    Oslo gieldda mánáidgárddit eai áiggo šat bierggu guossohit mánáide.

    Otne mearrida gávpotráđđi plána mo sáhttet beliin unnidit biergoborrama mánáidgárddiin, aktivitehtaskuvllain ja astoáiggikluppain.

    – Sii áiggošedje oažžut áigái dearvasat borramuša ja unnidit borramušbálkuma, dadjá finánsagávpotráđđi Einar Wilhelmsen birasbellodagas Ruonát (MDG)

    Son deattasta ahte eai áiggo gal váhnemiid gieldit bidjamis bierggu niestái maid mánát váldet mielde ruovttus.

    Nedregate Barnehage på skogstur
    Foto: NTB