Hopp til innhold

Åpner for makrellfiske i fjordene

– Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) bør få ros for handlekraft, sier lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen.

Makrellfiske

I utgangspunktet er fisket innenfor fjordlinjen forbeholdt båter under 15 meter. Men nå slippes også større båter inn for fiske etter makrell i fjordene sør for Loppafjorden.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

Elisabeth Aspaker

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker får gode skussmål fra lederen i Norges Fiskarlag.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Vedtaket fra fiskeriministeren innebærer at store båter slippes innenfor fjordlinjene for makrellfiske i fjordene fra og med Troms fylke og sørover frem til 30. september i år. Unntaket er enkelte områder i Ofoten.

I utgangspunktet er det ikke tillatt for båter over 15 meter å fiske innenfor fjordlinjene. Dette for å beskytte fjordfiskernes og sjøsamiske interesser. Men Stortinget har gitt anledning til å dispensere fra ordningen, noe som ministeren har benyttet seg av i flere tilfeller.

Advarer mot konfrontasjon

I motsetning til Norges Fiskarlag, så er den sjøsamiske fangst og fiskeriorganisasjonen, Bivdi, på generelt grunnlag imot dispensasjonsordningen.

Torulf Olsen

DELVIS FORNØYD: Jeg er glad for at fiskeriministeren ikke har åpnet fjordlinjene i Finnmark, sier lederen i Bivdi, Torulf Olsen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Erfaring med store båter er ikke bare positivt. Dette bidrar til å uthule det sjøsamiske fisket inne i fjordene, mener leder Torulf Olsen i Bivdi.

Men han er fornøyd med at fiskeriministeren har holdt seg unna Finnmark i denne omgang.

– Dette kunne i så fall ha skapt en uheldig konfrontasjonslinje, svarer Olsen.

Åpnet etter press

Åpningen av makrellfiske innenfor fjordlinjen, kom etter press fra Norges Fiskarlag.

Kjell Ingebrigtsen

FORNØYD: – Denne saken er eksempel på at fiskeriene er en sektor der man må være åpen for å gjøre tilpasninger, svarer Kjell Ingebrigtsen, leder i Norges Fiskarlag.

Foto: Jan-Erik Indrestrand, Norges Fiskarlag

Når fiskeriministeren viser handlekraft, er det på sin plass å gi henne gode skussmål. Verdifull råstoff kan nå føres på land og skape sysselsetting, sier en fornøyd fiskarlagsleder, Kjell Ingebrigtsen.

Han tok kontakt med fiskeriministeren etter henvendelser fra flere som ikke har fått ta del i makrellfiske i Nord-Norge.

Forbeholdt Sør-Norge

Makrellfiske har vanligvis foregått i den sørlige landsdelen. Men i den siste tida er det registrert en betydelig andel makrell kystnært også i fjordene i Nord-Norge.
Makrellen er en effektiv beiter og kan være en konkurrent til andre fiskeslag, for eksempel sild.

– Også av den grunn var det viktig å åpne fjordlinjene for makrellfiske, forklarer Ingebrigtsen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK