Vil stramme inn seinotfisket i fjordene

Fjordfiskenemnda vil stramme inn ordningen med å gi dispensasjon til store båter å fiske inne i fjordene. – Ett skritt i riktig retning, men ikke godt nok, svarer småbåtfiskere.

Geir Tommy Pedersen

ENDELIG I GANG: – Vi skal gjøre et nybrottsarbeid i norsk fiskeriforvaltning, forklarer leder i Fjordfiskenemnda, Geir Tommy Pedersen. Etter sitt første møte får han ris og ros.

Foto: Norske Samers Riksforbund (NSR)

Fjordfiskenemnda som i forrige uke avholde sitt første møte, anbefaler at båter over 15 meter fortsatt bør kunne få dispensasjon fra forbudet mot seinnotfiske og sildenotfiske i fjordene. Så langt er anbefalingen helt i tråd med det som et enstemmig Storting har vedatt i forbindelse med Kystfiskeutvalgets innstilling.

Edgar Olsen

DELVIS FORNØYD: - Fjordfiskenemnda går i riktig retning, men burde vært tøffere i sine anbefalinger, mener fjordfisker Edgar Olsen i Nesseby.

Foto: Thor Thrane / NRK

Det nye med Fjordfiskenemndas anbefaling er at det ikke bør gis dispenasajon til båter som er over 90 fot (27,43 meter). Denne begrensningen har ikke vært tidligere.

– Mange av fartøyene som hittil har fått dispensasjon fra seinot- og sildenotforbudet, er betydelig større enn 90 fot, bekrefter Fiskeridirektoratets seksjonsleder for overvåkingstjeneste, Rolf Harald Jensen.

Fjordfisker Edgar Olsen i Nesseby, er glad for innstramningen som Fjordfiskenemnda anbefaler.

– Men en 90 fots båt er ikke akkurat en liten båt, og kan gjøre like stor og ubotelig skade som større båter, svarer Olsen.

Også andre lokale småbåtfiskere som NRK Sápmi har pratet med, mener at Varangerfjorden og andre fjorder i sjøsamiske områder, burde for lengst vært stengt for sei- og sildenotsnurpere.

I tillegg til å begrense fartøystørrelsen, vil Fjordfiskenemnda også sette minstemål for sei tl 45 cm og en maksimal innblanding av undermålssei til 20 prosent.

Minstemålet per i dag er 42 cm nord for Lofoten, mens innblandingsprosenten er den samme som Fjordfiskenemda har anbefalt.

Ny gjennomgang av fjordlinjer

Fjordfiskenemnda vil i tillegg ha en ny gjennomgang av fjordlinjer.

– Dette er i tråd med det mandatet som vi har fått, forklarer leder Geir Tommy Pedersen.

Fjordlinjene danner en geografisk grense hvor det innenfor linjene gjelder et generelt forbud mot fiske med fartøy over 15 meter.

Dagens fjordlinjer er trukket opp midlertidig. Målet med ny gjennomgang er å få et permanent vedtak hvor fjordlinjene skal gå.

– Men dette arbeidet er noe som vil ta tid. Vi vil måtte gå grundig til verks fra område til område, og er klar over at det her også kan være sterke motstridende interesser, forklarer Pedersen.

Samtidig som nemda må ivareta interessene for de minste båtene, må også andre berørte parter høres.

Hva er særlige grunner?

Det må foreligge særlige grunner for at båter over 15 meter skal kunne få dispensjon til å fiske innenfor fjordlinjene.

Leder i Fjordfiskenemnda, Geir Tommy Pedersen, bebuder en grundig gjennomgang også av unntakskriteriene.

– Unntakene vil kreve en særlig vurdering og begrunnelse av hensyn til blant annet bestandssituasjonen, topografi, hvilke fartøy som fisker i områdene til hvilke tider, redskapstyper, lokal flåtestruktur og betydningen området har lokalt, forklarer Geir Tommy Pedersen.

Mellomfornøyd

I likhet med fjordfiskerne som NRK Sápmi har pratet med, er også lederen i Bivdi - sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon, Torulf Olsen, mellomfornøyd med anbefalingene som Fjordfiskenmenda har kommet med.

– Jeg aner et snev av et nytt kurs i forhold til dagens fiskeriforvaltning. Men de kunne ha gått lenger allerede i sitt første vedtak, svarer Olsen.

Torulf Olsen

Leder i Bivdi, Torulf Olsen, har store forventninger til Fjordfiskenemda. – Dette nye organet kan utvikles til å bli en viktig aktør i fiskeriforvaltningen i den nordligste landsdelen, sier Olsen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Han vil helst at ikke noen fartøy større enn 15 meter får dispensasjon fra forbudet om å fiske innenfor fjordlinjene.

– Men jeg legger med interesse merke til at nemnda vil sette et minstemål på fisken til 45 cm. Dersom vedtaket følges opp av forvaltningen, så er dette positivt, svarer Olsen.

Områder med innblanding av undermålssei på 20 prosent, vil vanligvis bli stengt for all seinotfiske, forteller Rolf Harald Jensen, Fiskeridirektoratets seksjonssjef for overvåkingstjenste.

– Fører til mindre verdiskapning

Lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, er den som er minst fornøyd med anbefalingene fra Fjordfiskenemnda.

Han støtter anbefalingene om en ny gjennomgang av fjordlinjene og at dispensasjonsadgangen videreføres. Men synes det vil være galt å sette en begrensning unntakene til fartøy under 90 fot.

– Dette vil stenge ut fartøy som er av stor betydning for verdiskapning og sysselsetting i kyst- og fjordområder Finnmark, Troms og Nordland, forklarer Ingebrigtsen.

Og legger til:

– Norge er ett rike, og alle områder bør ha like regler. Ingen bør få særbestemmelser slik Fjordfiskenemnda går inn for. Derfor bør dagens regler gjelde, også hva gjelder minstemål og innblandingsprosenten av undermåls sei.

Håper på tillit

Det er i realiteten Nærings- og fiskeridepartementet som avgjør hvem som kan få dispensasjon fra forbudet for store båter å fiske innenfor fjordlinjene. Men avgjørelsen må fattes i nært samarbeid med Fjordfiskenemnda.

– Nå er det opp til oss selv å vise at vi er tillit verdig, forklarer Pedersen.

Fjordfiskenemda er i utgangspunktet et rådgivende organ. Men Pedersen har stor tro på at nemnda med tida vil få en avgjørende betydning i fiskeriforvaltningen innenfor sitt virkeområde (Finnmark, Troms og Nordland).

– Dersom vi skikker boet på en tillitsvekkende måte, er det fullt mulig å utvikle seg til større grad av beslutningsmyndighet.

– Men veien blir til mens vi går. Og vi er avhengig av tillit. Derfor vil vi holde en god kommunikasjon med fiskeriorganisasjoner og andre berørte parter.

Fjordfiskenemnda består av seks representanter. Tre av dem er oppnevnt av Sametinget, mens de tre siste er oppnevnt av hvert av de tre nordnorske fylkene.

– Jeg opplever de slik at vi utfyller og utfordrer hverandre på en god måte, sier Geir Tommy Pedersen etter sitt første møte.

Korte nyheter

  • Evttohit heaittihit

    Norgga oaivegávpoga Sámi mánáidgárdi, sáhttá massit sámegielat pedagogalaš beaivválaš jođiheaddji, jus Grünerløkka gávpotoassi bušeahtta 2022 dohkkehuvvo. Váhnemat dáhttut dál jierpmálaš meannudeame. Geahča dán ášši dás.

    Norga oaivegávpot Sámi mánáidgárdi, sáhttá šaddá dahe bahát massit sámegielat pedagogalaš beaivválaš jođiheaddji, jus Gávpotráđi direktevra, Grünerløkka gávpotoassi bušeahtta 2022 dohkkehuvvo. Váhnemat dáhttut dál jierpmálaš meannudeame dan áššis.
  • Eai áiggošii giddet Oslo

    Oslos leat maŋemus jándora leamaš badjel 831 koronanjoammuma. Ja dat lea ođđa olahus. Dál lohka Oslo gávpotráđejođiheaddji Raymond Johansen ahte sii eai áiggošii giddet gávpoga, muhto atnet čalmmis mo dillii ovdána. – Lea olu maid eat dieđe omikron-virusa birra, ja eat dieđe movt dat leavvá ja doaibmago boahkku dasa, lohka son. Sii leat ovdalaččas ávžžuhan buohkaid geavahit njálbmesuoji go vánddardit dakkár báikkiin gos ii leat vejolaš gaska doallat. Árabut otne de bohte ođđa nationála korona ávžžuhusat.

  • Thor Martin bisseha buot biillaid

    Norgga boles bisseha dál buot biillaid, mat bohtet Suomas, go ođđa ráddjehusat gáibidit riikaboahtinalmmuhusa, dieđiha Yle Sápmi. Norga lea mannan vahkus fas čavgen rádjerasttildannjuolggadusaid. Riikaboahtinalmmuhus registeren lea bákkolaš ja dan galgá dahkat golbma jándora ovdal go áigu rasttildit rájá Suomas Norgii. Dan lassin gáibiduvvo juogo negatiivvalaš koronateastaboađus dahje koronapássa. Dárkkisteamit bohte fápmui mannan bearjadaga. Biillat bissehuvvojit dál viššalit. – Mii Norgga politiijas leat dál ožžon dieđu, ahte mii galgat dál kontrolleret biillaid, mat bohtet Suomas Norgii, ja juohke biila kontrollerejuvvo dan dihte go mii galgat oaidnit, ahte buohkat leat čađahan dan registerema, muitala boles Thor Martin Balto.

     Thor Martin Balto
    Foto: Sara Kelemeny / Yle / Yle