Hopp til innhold

– Helga får mene hva hun vil, men hun mener det samme som oss

Aps presidentkandidat Vibeke Larsen syns ikke det er problematisk at partiets nestleder fortsatt ikke vil si «samisk selvbestemmelse».

Ap-topper diskuterer hva samisk selvbestemmelse er.

Samisk selvbestemmelse i Ap

– Jeg er veldig opptatt av den samiske befolkningen skal være med på å bestemme i spørsmål som berører egen hverdag, og jeg er selvsagt opptatt av at Norge skal forholde seg til internasjonale avtaler vi har inngått, forklarer Aps nestleder Helga Pedersen.

– Folk legger ulike ting i det

Men Aps nestleder bruker verken «selvbestemmelse» eller «selvstyre». Slik forklarer hun hvorfor:

– Fordi folk legger ulike ting i det. Det trenger ikke å være farlig eller skummelt. Arbeiderpartiet har i alle fall ikke ment at det skal handle om statsdannelse. Men hvis folk hører det, legger de helt andre ting i det som er ment, Jeg er opptatt av å formidle hva vi vil med det samiske samfunnet istedenfor å gå inn i veldig teoretiske diskusjoner om det skal være det ene eller det andre, sier Helga Pedersen til NRK.

Torsdag ettermiddag startet Aps landsmøte, og presidentkandidat Vibeke Larsen talte til landsmøtet.

– Vi skal ha frihet til å vise, bevare og utvikle vår samiske identitet, kultur, språk, næring og samfunnsliv, sa hun blant annet fra talerstolen foran en fullsatt sal i Folkets Hus på Youngstorget.

Ap-ledelsen: Helga Pedersen, Jens Stoltenberg og Raymond Johansen

Ap-ledelsen: Helga Pedersen, Jens Stoltenberg og Raymond Johansen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi er enige

Larsen nevnte heller ikke selvbestemmelse i talen. Til NRK sier hun dette om Helga Pedersen vegring mot å bruke begrepet.

– Hun mener akkurat det samme som vi. Det er snakk om å gi medbestemmelse og selvbestemmelse innenfor visse områder; blant annet å utvikle egen kultur, språk og næringsutvikling. Der er vi veldig enig, sier Larsen.

Aps presidentkandidat sier at selvbestemmelse er et anerkjent og innarbeid begrep innenfor urfolkspolitikken. Vibeke Larsen ser ikke det som et stort probem at Helga Pedersen ikke vil bruke begrepet.

Hun sier samene i Arbeiderpartiet fortsatt har en jobb å gjøre med å forklare hva samisk selvbestemmelse er overfor moderpartiet.

– Vi har vedtatt vårt eget program, og bruker egne begreper. Så får nestlederen velge å ikke bruke det begrepet, men jeg skjønner at hun legger inn det samme innholdet som vi, sier Larsen.

– Må snakke et språk folk forstår

Helga Pedersen trekker fram samisk språk, kultur og næringsliv når hun snakker om utvikling av det samiske samfunnet.

– Jeg er veldig opptatt av at når vi skal formulere våre mål og visjoner for det samiske samfunnet, så må vi snakke et språk som alle forstår, sier hun til NRK.

Nestlederen i Ap sier at partiets landsmøte ikke skal vedta det samepolitiske programmet.

– Det er det jo den samepolitiske konferansen som har vedtatt, og det er det sametingskandidatene våre går til valg på. Vi skal jo vedta det som er hele Arbeiderpartiet sin politikk, og der er vi veldig opptatt av å videreutvikle det samiske samfunnet. Spesielt er vi opptatt av å ta vare på språket, samt å utvikle den samiske skolen, sier Helga Pedersen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK