Det var i mars i fjor Aleksandra Skotsjilenko byttet ut prislapper i flere supermarkeder med slagord som var rettet kritikk mot krigføringen i nabolandet.
Dette var ett av slagordene:
«Den russiske hæren har bombet en skole i Mariupol. Om lag 400 mennesker søkte ly i den mot beskytningen.»
Russiske myndigheter sier at dette ikke er sant.
Ifølge Reuters anklaget et annet salgsord president Vladimir Putin for å «lyve» og omtalte «meningsløse dødsfall».
AKTIVIST: Aleksandra Skotsjilenko byttet ut prislapper med slagord mot krigen i Ukraina.
Foto: PenBer om åtte år
En av kundene i butikken klaget på Skotsjilenkos protestaksjon, noe som førte til at den unge kvinnen ble arrestert.
– Påtalemyndigheten har bedt om åtte år, melder det uavhengige nettstedet Mediazona med henvisning til en journalist i rettssalen i St. Petersburg.
Den 33 år gamle Skotsjilenko er tiltalt for å ha spredt desinformasjon om det russiske militæret. Dette skal ifølge myndighetene være i strid med en lov som ble innført av den russiske regjeringen etter invasjonen av Ukraina i februar i fjor.
Ifølge Amnesty er det å bytte ut prislapper på varer med antikrig slagord, slik Skotsjilenko er mistenkt for å ha gjort i en butikk i St. Petersburg, ikke noen internasjonalt anerkjent forbrytelse.
Organisasjonen har i lang tid krevd at 33-åringen settes fri.
– En form for dødsdom
– Det å kreve åtte år i fengsel er svært streng straff, og i Skotsjilenkos tilfelle er det en form for dødsdom, sier Inna Sangadzhieva til NRK.
Hun er avdelingssjef i Den norske Helsingforskomité, og viser til at 33-åringen har alvorlige sykdommer som krever spesialbehandling.
RISIKERER STRENG STRAFF: Aleksandra Skotsjilenko under et tidligere rettsmøte.
Foto: AFPSangadzhieva mener at myndighetene vil vise hva de kan gjøre med dem som motsetter seg krigen, selv når det gjelder så uskyldige aksjoner som denne. Hensikten er å skremme.
Hun viser til at Skotsjilenko er aktivist, kunstner, lesbisk, og kommer fra et intellektuelt miljø.
– Myndighetene frykter dem som bruker fredelige midler til å protestere mot krigen i Ukraina.
– Hardere tiltak
Ifølge Den norske Helsingforskomité er det 604 dokumenterte politiske fanger i Russland. Mørketallene er trolig store.
I mars neste år skal det være det russiske myndigheter kaller presidentvalg.
SKREMME: Inna Sangadzhieva er avdelingssjef i Den norske Helsingforskomité. Hun regner med at nå vil gå hardere fram mot kritiske røster.
Foto: Den norske helsingforskomiteenSangadzhieva tror at Putin-regimet ønsker å fjerne alt som kan skape irritasjon og uro i tiden fram til mars.
– Det vil nok komme hardere tiltak mot kritiske røster i tiden som kommer, sier avdelingssjefen.
Hun viser til at opposisjonspolitikeren Vladimir Kara-Murza tidligere i år ble dømt til 25 år i fengsel for å ha kritisert det russiske militæret.
– Full sensur
– Dette er en forferdelig utvikling, det viser at det er full sensur i Russland nå, sier seniorrådgiver Ane Tusvik Bonde i Amnesty Norge til NRK.
I METALLBUR: Aleksandra Skotsjilenko behandles som en farlig kriminell etter å ha byttet om på prislapper.
Foto: AFPHun mener at denne saken er et signal til andre, og at det er umulig å ha et levende sivilsamfunn når enkeltpersoner risikerer så mye.
Tusvik Bonde understreker at Skotsjilenko aldri skulle vært i fengsel. Men i andre saker har aktivister også blitt dømt til 6–7 år i fengsel for liknende protester mot krigen i Ukraina.