Hopp til innhold

– Det føltes som å være i krig

Iŋgor Ántte Áilu Gaup ble selv arrestert tre ganger under Alta-kampen for 40 år siden. Nå gjenopplever han historien på teaterscenen.

Iŋgor Ántte Áilu Gaup ja Marte Fjellheim Sarre

EN VIKTIG FORESTILLING: Iŋgor Ántte Áilu Gaup og Marte Fjellheim Sarre spiller i Beaivváš sitt nye stykke Ellos eatnu- Nullpunktet.

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš


​​​​​Iŋgor Ántte Áilu Gaup (61) var på den tiden ung, livlig og politisk aktiv. Han var målbevisst og full av mot.

– Da var jeg 21 år gammel. Jeg ble arrestert av politiet tre ganger, opplyser Iŋgor Ántte Áilu Gaup.

I dag står han på scenen under Det samiske nasjonalteateret Beaivváš sin urpremiere på «Ellos eatnu – Nullpunkt» i Tromsø.

Forestillingen er et dokudrama om Alta-aksjonene fra 1979 til 1982. Disse hendelsene var med på å endre samisk historie totalt.

Iŋgor Ántte Áilu Gaup

Iŋgor Ántte Áilu Gaup.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Flere hundre politifolk

Tre av de som var med i Alta-aksjonene forteller om sine opplevelser.

Det samiske nasjonalteateret Beaivváš har intervjuet dem som tidsvitner. Forestillingen er fra disse tre sitt ståsted.

Marte Fjellheim Sarre, Ellos eatnu

Marte Fjellheim Sarre. FOTO: Aslak Mikal Mienna/Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš

Egil Keskitalo, Ellos eatnu

Egil Keskitalo. FOTO: Aslak Mikal Mienna/Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš

Iŋgor Ántte Áilu Gaup, Ellos eatnu

Iŋgor Ántte Áilu Gaup. FOTO: Aslak Mikal Mienna/Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš

Nils Henrik Buljo, Ellos eatnu

Nils Henrik Buljo. FOTO: Aslak Mikal Mienna/Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš

Nils Henrik Buljo, Marte Fjellheim Sarre, Ellos eatnu

Nils Henrik Buljo, Marte Fjellheim Sarre ja Egil Keskitalo. FOTO: Aslak Mikal Mienna/Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš

Marte Fjellheim Sarre, Iŋgor Ántte Áilu Gaup, Nils Henrik Buljo, Mary Sarre, Egil Keskitalo, Ellos eatnu

Marte Fjellheim Sarre, Iŋgor Ántte Áilu Gaup, Nils Henrik Buljo, Mary Sarre ja Egil Keskitalo. FOTO: Aslak Mikal Mienna/Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš

Iŋgor Ántte Áilu Gaup, Marte Fjellheim Sarre, Mary Sarre, Egil Keskitalo, Nils Henrik Buljo, Elllos eatnu

Ellos eatnu, Beaivváš Sámi nášunalteáhter. FOTO: Aslak Mikal Mienna/Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš

Mary Sarre, Egil Keskitalo, Ellos eatnu

Mary Sarre ja Egil Keskitalo. FOTO: Aslak Mikal Mienna/Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš

Egil Keskitalo, Mary Sarre, Marte Fjellheim Sarre, Nils Henrik Buljo, Iŋgor Ántte Áilu Gaup, Ellos eatnu

Egil Keskitalo, Mary Sarre, Marte Fjellheim Sarre, Nils Henrik Buljo ja Iŋgor Ántte Áilu Gaup. FOTO: Aslak Mikal Mienna/Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš

Iŋgor Ántte Áilu Gaup ja Marte Fjellheim Sarre

Mary Sarre, Iŋgor Ántte Áilu Gaup, Marte Fjellheim Sarre, Egil Keskitalo ja Nils Henrik Buljo. FOTO: Aslak Mikal Mienna/Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš

Teaterstykket tar for seg tre hovedhendelser. Sultestreiken i Oslo i 1979, Politiaksjonen i Stilla i 1981, Brosprengingsforsøket i 1982.

– Det var et stort politioppbud der. Flere hundre politifolk var plassert på hver sin siden av elva. De hadde hunder. De hadde politiradioer. De hadde militært utstyr, biler og alt. Helikoptre fløy over oss. Det føltes som å være i krig, minnes Iŋgor Ántte Áilu Gaup.

Video Arkivklipp fra Alta-aksjonen

RETTIGHETS- OG MILJØKAMP: Samer og miljøvernere sto side om siden i kampen mot utbyggingen av Alta-Kautokeino vassdraget.

Foto: Nyhetsspiller

– Vekker minner

Iŋgor Ántte Áilu Gaup har betydd mye for det samiske samfunnet og kampen for å styrke samiske rettigheter.

Han var vokalist i Ivnniiguin, det første samiske rockebandet.

Han var også med på å sette opp teaterstykket «Våre vidder» (1981), som ble starten på Det samiske nasjonalteateret Beaivváš. Han har siden da jobbet i teateret.

Arbeidet med «Ellos eatnu – Nullpunkt» vekker mange minner.

«Ellos eatnu! Nullpunkt» med Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš. Iŋgor Ántte Áilu Gaup
– Det føles nesten som å gjenoppleve det som skjedde da.
– Mange minner og bilder dukker opp, forklarer han.
Vindkraft på Roan, Fosen, turbiner,
Samtidig minner skuespillerveteranen om at samenes rettighetskamp på ingen måte ennå er over.
Uønskede vindturbiner på reinbeitemarker på Fosen er noe av det som Iŋgor Ántte Áilu Gaup mener er verdt å kjempe mot.

– Det er viktig å peke på hvordan storsamfunnet oppfører seg mot det samiske folket. Mot naturen. Våre rettigheter respekteres ikke. Denne situasjonen har vi fortsatt den dag i dag, påpeker Iŋgor Ántte Áilu Gaup.

Han nevner vindturbiner, gruvedrift og planene om å forurense fjordene våre.

– Dette stykket er fortsatt veldig aktuelt nå, minner han om.

Les også: – Jeg følte at de prøvde å bestikke meg til å gå med på vindkraftplanene, sier reineier

– Alltid hørt om Alta-saken

Skuespiller Marte Fjellheim Sarre (33) er stolt over å stå på samme scene som superveteranen Iŋgor Ántte Áilu Gaup.

Marte Fjellheim Sarre

Marte Fjellheim Sarre.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Alta-saken har betydd mye for oss som er unge i dag. Det å være same i dag ville nok vært mye vanskeligere uten denne kampen, sier Fjellheim Sarre til NRK.

Den unge skuespilleren var ikke engang påtenkt da Alta-aksjonene pågikk.

Selv om Marte Fjellheim Sarre selv ikke har opplevd Alta-aksjonene, har denne kampen alltid vært en del av livet hennes.

– Jeg har lært om dette på skolen. Min familie har snakket om det som skjedde siden jeg var liten, forteller Fjellheim Sarre.

Bilde fra oppsettingen av "Våre vidder/ min duoddarat" i 1983

I 1983 var Iŋgor Ántte Áilu Gaup med på å sette opp Beaivváš sitt første teaterstykke «Våre vidder».

Foto: Per N. Haukeland

I tillegg sier hun at hun har lært vanvittig mye mens de har jobbet med dette stykket.

– De jeg er på scenen med har selv opplevd så mye. De vet så mye. Nå jeg er med dem på scenen, får jeg nesten en følelse av at jeg selv har opplevd dette. Det gir meg en fantastisk god følelse, forklarer den unge skuespilleren.

Historien fortelles med dialog, monolog, sang og joik. Forestillingen inneholder også dokumentarisk materiale.

Les også: Siljá sier familien ble overvåket av Politiets overvåkningstjeneste da hun var barn

Korte nyheter

  • Barents Observer: Ovddeš Wagner-soalddát iskkai máhcat Ruššii

    Bearjadaga eahket NRK muitalii ahte almmái lea váldon giddagassii maŋŋá go galgá leat iskan rasttildit rájá Mátta-Várjjagis.

    Lávvardaga čállá The Barents Observer ahte lei ovddeš Wagner-soalddát Andrej Medvedev gii lea váldon gitta.

    27-jahkásaš Medvedev lei deaivan Barents Observer-journalistta moadde diimmu ovdal go váldoi gitta, ja muitalii ahte son áigu rájá rasttildit.

    – Čilgii ahte son boahtá sáddejuvvot Ukrainai fas farga, ja ahte de lea buoret sunnje fas máhcat Ruššii go dohko sáddejuvvot, čállá aviisa.

    OPPDATERT - Andrej Medvedev
  • Gáhta Girkonjárggas gohčoduvvo «John Savios plass»

    Aviisa Ságat árvalii jo 2020:s gohčodit gáhta Girkonjárgga guovddážis «John Savis plass».

    Ikte ledje ge rahpandoalut Girkonjárggas, go John Savios plass almmolaččat rabai.

    John Savio lei dáiddár gii lei Mátta-Várjjagis eret, ja rahkadii dáidaga mii lei čielgasit inspirerejuvvon Mátta-Várjjaga luonddus ja Sámi albmá eallimis.

    Mann med reinokse
    Foto: Saviomuseet
  • Nordkalottfolket inviterer til forhandlinger

    Nordkalottfolket fikk 19 prosent av stemmene i fylkestingsvalget i Finnmark. Nå melder partiet i en pressemelding at de har brukt den siste uken til brede sonderinger.

    Nå ønsker partiet som fikk nest mest stemmer i Finnmark å gå videre i forhandling med partiene på høyresiden og sentrum.

    – Vi har derfor invitert Høyre, Frp, Senterpartiet, Venstre, KrF og Industri- og næringspartiet til videre sonderinger i neste uke. Alle partiene har takket ja til å være med i samtalene, og har overfor oss i Nordkalottfolket signalisert at det er en slik løsning de ønsker, sier Nordkalottfolkets førstekandidat i Finnmark, Magne Ek.

    Nordkalottfolket har ingenting å melde om posisjoner og verv før de har møtt de andre partiene neste uke.

    Magne Ek
    Foto: Johan Isak Niska / NRK