Siljá Somby var rundt 10 år da Norgeshistoriens største politiaksjon tok plass i Alta. Mange år med konflikt toppet seg 14. januar 1981. 600 politifolk ble sendt til Stilla for å fjerne de rundt 1000 demonstrantene som hadde lenket seg sammen i protest mot at Alta- elva skulle demmes opp.
Familien hennes, fra den lille bygda Sirma, hadde engasjert seg i denne saken allerede da den startet på begynnelsen av 70-tallet.
– I ettertid ser vi jo hvor aktuelt det var i den tiden, men selv som barn husker jeg at det føltes veldig, veldig stort, sier hun.
Urfolksrettigheter og naturvern hånd i hånd
For myndighetene var det viktig å få en stabil strømforsyning i Nord, men utbyggingen av vannkraftverket i Alta kom i en tid da alt lå til rette for en konflikt. En ny generasjon samer sto klar til å ta opp kampen for sine rettigheter. Sammen med dem sto miljøvernere fra hele Norge.
Ifølge rapporten fra Lund-kommisjonen, som gransket ulovlig overvåkning, var de også redd for at kommunistene skulle bruke enhver konflikt til å skape sympati for sin ideologi.
Mistanken om at agenter fra Sovjet, eller representanter for terrororganisasjoner, skulle ta kontakt med demonstrantene var grunn nok til å overvåke dem.
Se også:
En av dem som var mest aktiv, var onkelen til Siljá. Niillas Aslaksen Somby var en kjent skikkelse og en viktig deltaker i Altaaksjonen. Han var blant dem som sultestreiket utenfor Stortinget i 1979.
– Han er nok den største årsaken til at vi ble overvåket, sier Siljá.
Telefonavlytting
På den tiden bodde hele storfamilien i samme hus. Med bare en telefon i huset, var det ikke bare onkelen som ble avlyttet.
Barna visste at de måtte passe på hva de sa og at de måtte holde hemmeligheter for seg selv. Etterhvert lærte de seg også å kjenne igjen tegnene på at det var noen som lyttet på telefonen.
– Det var vel ikke alle som var like flinke på overvåkning. Noen hadde til og med hørt fremmede ha samtaler i røret. De hadde sikkert glemt å slå av utstyret, forteller hun.
Les også:
Fant opp historier
I 1982 ble Niillas arrestert. Han forsøkte å sprenge en bru på veien opp til demningsområdet, etter at Høyesterett besluttet at regjeringas vedtak om å demme opp Altaelva var lovlig og kunne fortsette.
Sprengningsforsøket mislyktes da sprengstoffet detonerte ved et uhell. Niillas ble skadet og måtte senere amputere armen. Etter et halvt år i varetekt, klarte Niillas å rømme til Canada.
Dette var en spennende tid for barna, for de måtte lure politiet til å tro at Niillas fortsatt var i nærheten.
– Lenge etter at onkel hadde rømt, snakket de enda som om at han var hjemme, sier Siljá.
Ungene visste lite om planene til onkelen, men forsto fort at det gjaldt å lure overvåkerne. Bestefaren var spesialist på dette. Sameradioen sto på for fullt mens han satt i telefonen og fant på ting sønnen hadde gjort den dagen.
– Det var et skikkelig sirkus i huset hver gang overvåkerne skulle lures.
Tapte slaget, men vant kampen
Selv om Somby og de andre aksjonistene ikke klarte å stoppe utbyggingen av Alta-Kautokeino vassdraget, førte disse konfliktene til at myndighetene ble tvunget til å komme samene i møte på andre spørsmål.
– Det kom politiske ordninger og lovgivning på plass som forandret hele samepolitikken, og det er viktig å huske på. Den samepolitiske virkeligheten ble forandret på grunn av de konfliktene og den enorme oppmerksomheten som den fikk, sier professor Else Grete Broderstad ved Norges arktiske universitet i Tromsø.
Ti år etter den første sultestreiken åpner Kong Olav V Sametinget i Karasjok.
Ikke helt ferdig
I dag jobber Siljá Somby som rådgiver i Sametinget. Hun er stolt av hva foreldregenerasjonen hennes fikk til og at hun har fått stå så nært en de største historiske hendelsene for samer i nyere tid.
Onkelen, Niillas, er ikke fornøyd med etterspillet. Han mener det er en katastrofe at samenes rettigheter til egne landområder enda ikke er avklart.
– Men det er ikke bare negativt. Vi fikk Sametinget, og de gjør en god jobb med samisk kultur, og barna våre kan lære samisk på skolen, sier han.
I artikkelen kommer det frem at Politiets Overvåkningstjeneste (POT) avlyttet telefonen til familien Somby. Vi har bedt Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kommentere.
– PST kan ikke kommentere spørsmål om enkeltpersoner og kan derfor verken bekrefte eller avkrefte påstandene som kommer frem ifm. artikkelen, skriver kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken.