Historisk rettssak: – Den første store testen for samiske rettigheter

• Loga ášši sámegillii

– Det er en historisk sak for samene, sier advokat Andreas Brønner. Han representerer gruppa som har det mest ytterliggående kravet i rettssaken:

Karasjok skal eies av innbyggerne, men bare av dem som er av samisk slekt.

Hele Karasjok kommune er i dag eid av Finnmarks innbyggere i fellesskap gjennom selskapet Finnmarkseiendommen (FeFo). FeFo er stevnet for retten av to ulike grupper.

Den ene har Karasjok kommune i spissen og representerer alle innbyggerne. Den andre gruppa fremmer kravet på vegne av kun samene.

Se faktaboks for bakgrunnen om rettigheter i Finnmark:

Historisk sus til tross: Da rettssaken startet mandag, var det bare en håndfull tilhørere utenom partene og pressen.

Vil ha førsterett til elg og rype

Alfhild Beate Vuolab (20) er elev ved samisk videregående skole Karasjok.

– Jeg ønsker selvsagt at Karasjok kommune og befolkning selv skal få forvalte våre områder. Men jeg vil være helt ærlig å si at jeg tror ikke det vil skje, sier hun.

Hun mener de lokalkjente bedre kan forvalte naturen og for eksempel begrense fisket hvis en bestand blir for liten.

De kunne også hatt kontroll med jakta for å sikre at innbyggerne får sin del av kaka.

– Vi ønsker selvsagt andre jegere velkommen til Karasjok. Men nå opplever vi at det kommer veldig mange jegere fra andre plasser. Dette innebærer at lokalbefolkningen kan falle utenfor, sier Vuolab.

Kravet om lokalt eierskap er likevel omstridt, og flere reindriftsutøvere har tidligere protestert mot ordningen.

Folk i Karasjok har i dag rettigheter til å høste av naturen i de andre finnmarkskommunene. Det er rettigheter som er sikret i Finnmarksloven, og som de ikke mister selv om de skulle få eiendomsretten i hjemkommunen. Dermed kan de få i pose og sekk.

Tap i Høyesterett

Det har allerede vært en rekke rettssaker om andre områder i Finnmark. Advokat Brønner har selv tatt et av de samiske kravene til Høyesterett – der han tapte.

Men det er nå det begynner for alvor, sier han.

– Dette blir egentlig en test på rettskartleggingen i Finnmark. Det er den første saken for Utmarksdomstolen hvor man ser på de samiske kjerneområdene, sier Brønner.

– Nå får man virkelig testet om kartleggingen oppfyller de internasjonale urfolksreglene som den er ment å oppfylle.

Jan Olli er direktør i FeFo, og er helt enig med Brønner i at Karasjok-saken kan danne mønster for lokale grunneiere flere steder.

– Det er ikke noen tvil om at dette vil ha stor betydning for hvordan Finnmark blir seende ut i framtida, sier Olli.

– Hvis konklusjonen blir stående, er det trolig at i hvert fall Kautokeino og deler av Tana også vil få det samme.

Uenige om historien

Det er den historisk bruken og styringen av området som avgjør hvem som har opparbeidet rettigheter.

– Karasjok har vært et samisk område fra veldig langt tilbake. Det er samene som har stått for en altomfattende bruk av utmarksressursene opp gjennom tidene, sier Brønner.

Etter internasjonale regler om urfolk skal de dermed få anerkjent eiendomsretten.

Men Karasjok har også vært preget av finsk innvandring. Brønner mener det ikke endrer det store bildet.

– Den kvenske befolkningen på den tiden ble etter hvert assimilert og en del av den samiske befolkningen, sier han.

FeFo-direktør Jan Olli mener derimot det er brukt feil historisk utgangspunkt i saken.

Det er flere enn lokalbefolkningen som har brukt området siden 1700-tallet, sier han. Dessuten mener han det blir feil å sette grensene for området der kommunegrensen går i dag.

– Vi mener det ikke er rettslig grunnlag for å hevde at lokalbefolkningen har opptrådt som om de eide området, sier Olli.

Samene mot resten

Advokat Brønner sier det ennå ikke er lagt veldig konkrete planer for hvordan en mulig ny grunneier skal organisere seg.

Han mener det ikke vil være noe problem, heller ikke å finne ut hvem som tilfredsstiller kravet om å være av samisk opphav.

– Man vet hvem som tilhører den samiske befolkningen og hvem som ikke gjør det.

– Hva er kriteriet? Er det medlemskap i Sametingets valgmanntall eller er det noen annen måte å skille på?

– Det er ikke tema for saken akkurat hvordan man skal håndtere det. Det er nok vårt syn at det hører under den samiske selvbestemmelsesretten å avgjøre akkurat hvordan man skal håndtere det – etter at eiendomsspørsmålet er avklart.

Går trolig til Høyesterett

FeFo-direktør Olli forteller om tre fullpakkede uker i retten. Store mengder lokalhistorie og juss skal granskes til minste detalj.

Det betyr at forberedelsene har vært omfattende. FeFo regner med advokatutgifter på opp mot 3 millioner, muligens mer. I flere tidligere rettssaker har motparten fått godkjent større kostnader enn FeFo.

Olli ser for seg at også denne saken kan havne i Høyesterett.

– Det kommer selvfølgelig an på hva dommen blir, hvor klar og tydelig den er og om partene er enige i den. Men jeg vil jo tro at i en sak som har så stor betydning også utover selve Karasjok, er det naturlig at den til syvende og sist vil bli behandlet i Høyesterett.