40 år siden Alta-aksjonen satte fokus på samenes rettigheter: – Vi har fortsatt en lang vei å gå

Elle Márjá Eiras oldefar var blant dem som kjempet mot utbyggingen av Alta-vassdraget. – De som stod i front i denne kampen gir meg styrke til å fortsette å kjempe for den samiske kulturen, sier Eira.

Elle Márjá Eira

Elle Márjá Eira kommer fra bygda Masi i Kautokeino. Der fikk de første planene for utbyggingen store konsekvenser for samisk reindrift.

Foto: Marie Louise Somby

For nøyaktig 40 år siden fulgte hele Norge med på dramaet som utspilte seg i Stilla i Alta.

Flere politifolk rykket inn for å fjerne dem som hadde lenket seg fast i protest mot vannkraftverket.

Demonstrantene måtte gi tapt, men i kjølvannet vant samene historiske rettigheter i Norge.

Men kampen for samiske rettigheter er ikke over.

Kampen er ikke over

Kunstner og reindriftsutøver Elle Márjá Eira vokste opp i Masi – en bygd som skulle legges under vann som en del en del av Altautbyggingen.

Kampen om Altaelva ble dermed en sentral del av hennes oppvekst. Mange i bygda, også hennes egen oldefar, var nemlig sentrale i kampen for å stoppe utbygging.

Etter en lang kamp, ble imidlertid forslaget om å demme ned bygda Masi unntatt planene for Alta-Kautokeino-vassdraget i 1973.

Eira mener motet som mange av hennes sambygdinger viste, har betydd mye for å få ut kunnskap om den samiske kulturen.

– Jeg takker de som stod i front i denne kampen. De inspirerer meg og gir meg styrke til å fortsette kampen for den samiske kulturen, sier Eira.

Takker aksjonslederen for ikke-volds-linjen

Protestene mot å bygge vannkraft i Altaelva hadde altså foregått i mange år før de toppet seg vinteren 1980/1981.

Men la oss spole tilbake til dagen for 40 år siden, som markerte den største politiaksjonen under Alta-aksjonen.

Demonstranter hadde barrikadert veien til Sautso, hvor kraftverket over Altaelva skulle bygges. De mente vannkraftverket ville ødelegge elva og naturen, og at det var et unødvendig inngrep i samiske områder.

Men 14. januar 1981 satte myndighetene foten ned. Over 600 politifolk marsjerte opp i Stilla for å rydde området for nærmere 1000 demonstranter.

Tidligere Sametingspresident Ole Henrik Magga, som på det tidspunktet var leder i Norske Samers Riksforbund (NSR), hadde allerede jobbet lenge for å avklare rettighetsforholdene til jorda i Finnmark.

Aksjonsdagen for den størte politiaksjonen, den 14. januat 1980, var politiet utrustet med vinkelslipere for å skjære over lenkene til demonstrantene.

En hel nasjon satt benket til fjernsynsapparatene og kunne nesten ikke tro det som ble rapportert.

Folkeaksjonenshemmelige våpen– klaveri kraftigkamstål –holdt ikkestandmot politietsverktøyi Stillai natt.
Det tok barenoen fåtimerfra vinkelslipernebegynteå sprute utgnister inatta,til densiste demonstrantenblebåret inn ilastebilenogkjørtbort.

Avgjørende for samers rettigheter

– Mange i det samiske miljøet var redd for at aksjonene skulle bli voldelige. De var redd for at det ville skade hele den samiske befolkningen, sier Magga.

Men aksjonsleder Alfred Nilsen klarte å overholde et prinsipp om ikke å ty til vold, noe Ole Henrik Magga sier var helt avgjørende for at samers rettigheter i Norge ble styrket.

– At de som ledet aksjonen i Alta klarte å holde dette som fredelige aksjoner, uten at det skjedde uakseptable episoder fra aksjonistenes side, var helt sentralt for den positive utviklingen vi samer tross alt har hatt, sier Magga.

Samene tapte striden om utbygging av Altaelva omkring 1980. Samtidig ga de støtet til opprettelsen av Sametinget og Finnmarksloven.

Ole Henrik Magga

Ole Henrik Magga er professor i samisk språk. Han ble samenes første Sametingspresident, og mener ikke-volds-linjen var viktig for at samiske rettigheter ble tatt på alvor.

Foto: Sergey Gavrilov/Gavrilov Media / NRK

Aksjonene fikk massiv støtte fra hele landet

Ole Henrik Magga sier Alta-aksjonen og senere demonstrasjonen utenfor Stortinget vekket det norske folk. Aksjonene fikk også massiv støtte fra hele landet.

– Jeg fikk bekreftet det som jeg hele tiden trodde. Hvis folk får vite hvordan det egentlig er, og hva som holder på å skje, vil de ikke godta det, sier Magga.

I dag sitter Ole Henrik Magga i rettighetskommisjonen og holder på å se på rettighetsforhold i Finnmark. Noe som den gang var helt umulig å få til.

Sultestreik utenfor Stortinget

Den samiske sultestreiken utenfor Stortinget i 1979 vakte stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.

Foto: Scanpix

Vokste opp med demonstrasjonen

Kampen for samiske rettigheter pågår fortsatt i dag.

De siste årene har Elle Márjá Eira og andre reindriftsfamilier tatt mange runder i rettssystemet for at ikke livsgrunnlaget skal forsvinne.

– Min kamp er å videreføre den gaven forfedrene mine har gitt meg. Kjernen i den er reindriften, som er årsaken til at vi har et så rikt samisk språk. Den gir oss mat og klær, og gjennom nomadelivet lærer vi om samspillet mellom reinen og naturen.

Selv om det er stadig vanskeligere å leve som reindriftsutøver gir ikke Eira opp.

– Vi må se framover og vi må kjempe sammen. For alle vi som driver med reindrift har de samme utfordringene.

1970: Demonstrasjoner i Masi mot foreslått neddemming av området i de første utbyggingsplaner for Alta-Kautokeino-vassdraget.

Demonstrasjoner i Masi mot foreslått neddemming av området i de første utbyggingsplanene for Alta-Kautokeino-vassdraget. Elle Márjá Eiras oldefar, Johan Kemi, på venstre side av plakaten.

Foto: Vidar Knai / NTB scanpix