Hemmelige planer om å bruke militæret

For første gang bekrefter forsvaret at militært personell var satt i beredskap under Altakonflikten i 1979.

Alta-aksjonen

Alta-aksjonene er en dramatisk del av norges historie.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Den gang vurderte regjeringen Odvar Nordli å styrke politistyrkene med et geværkompani fra Garnisonen i Porsanger.

Bare en time før dette kompaniet skulle rykke ut til Stilla kom det kontrabeskjed fra regjeringen.

Ordre om å være i beredskap

Daværende sjef for Garnisonen Porsanger generalmajor Torkjell Hovland husker denne oktoberdagen i 1979.

Generalmajor Torkjell Hovland.

Generalmajor Torkjell Hovland.

Foto: Arkivbilde / Militært tidsskrift

– Vi fikk en ordre om å sette igang, og vi var vel klar til å dra den morgenen da det plutselig kom en kontraordre om at det var avlyst. Og da var vi jo veldig glad. I hvertfall var jeg det, sier Hovland.

I Finnmark har det lenge vært et godt forhold mellom forsvaret og sivilbefolkningen. Hovland tror at dette kunne ha blitt forandret hvis militære styrker hadde blitt satt inn mot aksjonistene i Stilla.

Brennpunkt-programmet "Farlige fronter" på NRK1 tirsdag 2. november klokken 21.30 får vi vite hvordan myndighetene i all hemmelighet hadde forberedt seg på å bruke enda hardere hånd for å fjerne demonstrantene.

Siden politiet slet med å få fjernet demonstrantene fra Stilla kom det en ordre fra justisdepartementet til garnisonsledelsen i Porsanger om at de skulle forberede seg på å bistå politiet i den hemmelige aksjonen, som var planlagt å være 17. oktober 1979.

Lekket til media

Planleggingen av den forestående militæraksjonen ble lekket til media, og den nyutnevnte forsvarsministeren Thorvald Stoltenberg fikk vite via Dagsrevyen at det ble planlagt å bruke militærstyrker mot Alta-aksjonistene.

Thorvald Stoltenberg

Tidligere forsvarsminister Thorvald Stoltenberg.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Stoltenberg meddelte straks til de andre statsrådene at dette kunne han ikke gå med på. Dette førte til heftig intern debatt innad i regjeringen, men Stoltenberg maktet imidlertid til slutt å få flertallet på sin egen side. Derfor ble ikke militærstyrkene sendt til Stilla.

– Jeg visste godt med meg selv at noen sånt ville jeg ikke være med på, men nyheten kom igjen i Kveldsnytt. Jeg ringte og sa fra. Derfor fikk jeg regjeringen til å gå med på at vi ikke skulle sette inn forsvaret i denne konflikten, forklarer Stoltenberg.

Det er 30 år siden striden om utbygging av Altaelven raste. Under en av de mest bitre kampene i norsk politisk historie ble alle midler tatt i bruk. I tirsdagens Brennpunkt-dokumentar forteller for første gang overvåkingspolitiet og sentrale aktivister om hva som foregikk bak kulissene, og om hvor nær vi var terroraksjoner på norsk jord.

Pottetett om regjeringens slagplan

Da regjeringen Nordli høsten 1979 vurderte å trekke inn forsvarspersonell som hjelp til politistyrkene i Stilla under Altakonflikten, så var daværende leder i Finnmark Arbeiderparti Gunnar Mathisen den eneste i Finnmark som visste om disse rådføringene.

Tidligere leder i Finnmark Arbeiderparti, Gunnar Mathisen.

Tidligere leder i FAP, Gunnar Mathisen.

Han var pottetett om regjeringens hemmelige slagplan den gang.

– Nei, jeg orienterte absolutt ingen, bedyrer Mathisen.

Du fant ingen grunn til å orientere dine partifeller med samisk bakgrunn?

– Nei, det gjorde jeg ikke. Jeg oppfattet det at dette var fortrolige ting som ble diskutert med meg og som jeg ikke skulle diskutere med andre. Og det har jeg heller ikke gjort siden, unntatt med deg, forklarer Mathisen til NRK Sámi Radios reporter.

Da du fikk vite at regjeringen vurderte å sette inn forsvaret mot demonstrantentene, hva var ditt råd?

– Mitt råd var at vi skulle la være, fordi både tankene fra Menstad-slaget og for øvrig, så var dette en justisoppgave som forsvaret egentlig ikke hadde noe med å gjøre. Situasjonen var heller ikke så alvorlig som kanskje enkelte trodde når det gjaldt demonstrasjonene, sier Gunnar Mathisen.

Korte nyheter

  • En av disse blir årets same

    Avisa Ávvir har valgt 15 kandidater til prisen «Årets same». Disse er blant annet leder Leif Arne Jåma i Fovsen Njaarke, rapperen Roman Jakovlev, artisten Agnete Saba, filmskaper Suvi West, lederen i kampanjen Romsa dál Tom Høgli og ordføreren i Saarivuoma sameby Per-Anders Nutti. NRK-profilene Elena Junie Paulsen og Anders Boine Verstad er også blant kandidatene.

    Loga sámegillii

    Dán jagi sápmelaš 2021
    Foto: Ávvir
  • Samisk film vant sin 14. filmpris

    Gjert Rognlis film «Life is a two-way dream - Eallin lea guovttesuorat niehku» vant nylig i Kairo i Egypt sin fjortende filmpris. – Filmen vist på 70 filmfestivaler til nå. Det hele startet med verdenspremiere i Finland under Skábmagovat Film Festival. Mottakelsen har vært fantastisk siden da og filmen er vist i store deler av verden, sier Rognli i en pressemelding.

    Life is a two-way dream - Eallin lea guovttesuorat niehku
    Foto: Gjert Rognli / Pressebilde
  • Dollavárri ealáskan Indonesiijas

    Java sullos Indonesiijas báhtarit olbmot baluin dollaváris mii lávvardaga ealáskii. Báikkálaš TV-stášuvdna lea sádden ealligovaid filbmejuvvon giehtatelefovnnain, mas oaidná olbmuid geat vihket eret gudnabalvvas. Semeru dollavárri ealáskii bearjadaga.

    Vulkanutbrudd i Indonesia
    Foto: HANDOUT / AFP