Hopp til innhold

Tidligere sultestreiker hyller Ole Henrik Magga

Kunstner og tidligere sultestreiker støtter ikke Niillas Aslaksen Sombys kritikk av tidligere sametingspresident. Urfolksforsker er enig med kunstneren.

Fotomontasje av Ole Henrik Magga og Synnøve Persen

STØTTER MAGGA: Kunstneren og tidligere sultestreiker Synnøve Persen mener at Ole Henrik Magga har gjort en strålende innsats for det samiske folket.

Foto: Lasse Østmo/Vaino Rensberg

Ole Henrik Magga har gjort en strålende innsats i sine lederfunksjoner, både som leder for Norske Samers Riksforbund (NSR) og senere som Sametingets president, sier Synnøve Persen.

Den kjente samiske kunstneren deltok i den første sultestreiken mot utbyggingen av Alta-vassdraget. Aksjonen var på Eidsvolls plass i Oslo i oktober 1979. De sultestreikende satt opp lavvo (sametelt) bare 100 meter fra inngangsdøra til Stortinget.

De andre sultestreikerne var Mikkel Anders Gaup, Nils Gaup, Ante Gaup, Ingar Boine og Niillas Aslaksen Somby.

Den første sultestreiken foran stortinget skjedde 8.-15. oktober 1979. Den ble avsluttet da Stortinget bestemte at arbeidet på anleggsveien i Stilla ikke skulle fortsette før de hadde behandlet en ny melding.

Den første sultestreiken foran stortinget skjedde 8.-15. oktober 1979. Den ble avsluttet da Stortinget bestemte at arbeidet på anleggsveien i Stilla ikke skulle fortsette før de hadde behandlet en ny melding.

Foto: Bernt Eide / Samfoto/NTB

– Ingen støtte til sultestreikerne

Sultestreiken i oktober 1979 er omtalt som en av de mest vellykkede politiske markeringer i Norge etter 1945.

I Det samiske nasjonalteatret Beaivváš sin nye forestilling «Ellos eatnu – nullpunkt» aktualiseres Alta-saken igjen.

I stykket kommer det frem at den daværende NSR-lederen Ole Henrik Magga ved to anledninger lot være å støtte sultestreikerne offentlig.

Det skjedde både i forbindelse med sultstreiken i 1979, og den i 1981.

IKKE SAMISK HELT: Niillas Aslaksen Somby ser på hvordan Ole Henrik Magga fremstilles i Per Lars Tonstad sin bok «Ole Henrik Magga- kamp og kompromiss» (2020).

IKKE SAMISK HELT: Niillas Aslaksen Somby ser på hvordan Ole Henrik Magga fremstilles i Per Lars Tonstad sin bok «Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss» (2020).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Magga og NSR var svake eller konfliktsky. Derfor oppnådde ikke det samiske folk å få de rettighetene vi har krav på, hevder Niillas Aslaksen Somby.

Magga er uenig.

Ole Henrik Magga

BEKYMRET: Tidligere NSR-leder Ole Henrik Magga var bekymret for de sultestreikende samenes liv og helse.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– De sultestreikende sa at de ville omså sulte seg til døde. Dette kunne ikke jeg ta personlig ansvar for. Det kunne ikke samiske organisasjoner heller gjøre, forklarer Magga.

Persen understreker at sultestreikerne handlet på eget initiativ.

De som var med i aksjonen deltok ut fra personlig overbevisning. Aksjonen var ikke organisert av samiske organisasjoner. Det ligger i aksjonens natur at den er spontan og frivillig, forklarer Persen.

Synnøve Persen

ANERKJENT KUNSTNER: Synnøve Persen er en av de mest kjente og mest anerkjente samiske kunstnerne i vår samtid.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Kjempet på bred front

Professor i urfolksstudier ved Universitetet i Tromsø, Else Grete Broderstad, sier dette om uenigheten mellom Magga og Somby:

– Det var en vanskelig situasjon. Noen av aksjonistene satte liv og helse på spill. I slike store konfliktsaker er det naturligvis også mange forskjellige meninger. Slik var det også da, forklarer Broderstad.

Else Grethe Broderstad

Professor Else Grete Broderstad.

Foto: Liv Inger Somby

Det ble kjempet for samiske rettigheter på bred front av forskjellige aktører. Broderstad nevner sultestreikene, sivile ulydighetsaksjoner i Stilla og samiske lederes forhandlinger med myndighetene.

– Alle stimulerte hverandre. Målet med de politiske samtalene var å overtale eller overbevise. Aksjonistene med sin sivile ulydighet hadde kritisk opposisjon i sentrum. Begge måtene var viktig. De har forskjellige roller i et demokrati, opplyser Broderstad.

– Oppnådde resultater

Professoren forstår på en måte Sombys misnøye, men lurer på hva alternativet skulle ha vært.

– Organisasjonene valgte forhandlingslinjen. Det førte til at de ble lyttet til. Med det oppnådde de resultater, fastslår Broderstad.

Demonstrasjon i forbindelse med Alta-aksjonen i 1981. Året etter ble Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino vassdraget oppløst.

Demonstrasjon i forbindelse med Alta-aksjonen i 1981. Året etter ble Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino vassdraget oppløst.

Foto: Helge Sunde / Samfoto/NTB

Hun mener at Ole Henrik Magga var sentral i dette arbeidet.

– Uten hans bidrag hadde det samiske samfunnet ikke klart seg. Han gjorde en formidabel jobb som NSR-leder, som veiviser og som forhandler. Dette var med på å bygge tillit både i det samiske og norske samfunnet. Magga og samiske organisasjoner satte premissene for det videre arbeidet med samiske rettigheter, sier Broderstad.

– En stille revolusjon

Samene tapte kampen om utbyggingen av Alta-vassdraget, men oppnådde mye i kjølvannet av kampen.

Samiske rettigheter er blitt utredet og utredes fortsatt. I Grunnloven er det en egen samelov. Sametinget ble opprettet. Norge ratifiserte ILO‑konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.

Einar Førde på Stortingets talerstol i 1971.

EN STILLE REVOLUSJON: Einar Førde (Ap).

Foto: NRK

Under behandlingen av sameloven på Stortinget kalte daværende stortingsrepresentant Einar Førde (Ap) det som skjedde en stille revolusjon.

«Alle som opplevde denne striden, har føresetnader for å sjå kva stille revolusjon som har skjedd i det norske samfunnet sidan.»

– Dette er en god beskrivelse. Endringene i det samiske samfunnet er formidable. Staten Norge har erkjent sine feilgrep. Samenes status er anerkjent. Det har åpnet for en utbygging av samiske institusjoner. Samiske rettigheter er styrket, selv om landrettighetene ikke helt er avklart ennå, påpeker Broderstad.

Korte nyheter

  • Zaniar Matapour (42) áššáiduhtton goddimis ja terrordagus

    Son lea dovddus politiijaide ja sii dutket dál lea go son radikaliserejuvvon daid maŋimuš jagiidgis. Matapouras lea guhkes duogáš mii guoská veahkaválddálašvuhtii ja áitagiidda.

  • PST: – Ekstremistalaš isláma terrordahku

    PST ávvoštallá báhččimiid Oslos ektremistalaš isláma terrordahkun.

    Nu dadjá PST- hoavda Roger Berg preassakonferánssas odne dii 1400.

    PST maid lokte terrorvara Norggas buot bajimus dássái mii lea erenoamáš terror vára.

    – Dáppe lea leamaš terrorakšuvdna, ja dál lea ain eahpesihkkaris terrordilálašvuohta. Dan dihte loktet terrorvára Norggas, dadjá Berg.

    Son gohčoda bahčimiid mannan ija issoras vahágis dáhpáhussan.

    – Min jurdagat leat oapmahaččaid ja sin luhtte geasa dat dáhpáhus lea čuohcan, dadjá Berg.

    Roger Berg, PST
    Foto: Øyvind Bye Skille / NRK
  • Alta Pride avlyser

    Alta Pride har avlyst sitt arrangement lørdag som følge av skytingen i Oslo. Det skriver iFinnmark. Arrangementet skulle vært en del av en sommerfest, men styret i Alta Pride skriver at hendelsen i Oslo gjør det vanskelig.