Tidligere sultestreiker hyller Ole Henrik Magga

– Ole Henrik Magga har gjort en strålende innsats i sine lederfunksjoner, både som leder for Norske Samers Riksforbund (NSR) og senere som Sametingets president, sier Synnøve Persen.

Den kjente samiske kunstneren deltok i den første sultestreiken mot utbyggingen av Alta-vassdraget. Aksjonen var på Eidsvolls plass i Oslo i oktober 1979. De sultestreikende satt opp lavvo (sametelt) bare 100 meter fra inngangsdøra til Stortinget.

De andre sultestreikerne var Mikkel Anders Gaup, Nils Gaup, Ante Gaup, Ingar Boine og Niillas Aslaksen Somby.

– Ingen støtte til sultestreikerne

Sultestreiken i oktober 1979 er omtalt som en av de mest vellykkede politiske markeringer i Norge etter 1945.

I Det samiske nasjonalteatret Beaivváš sin nye forestilling «Ellos eatnu – nullpunkt» aktualiseres Alta-saken igjen.

I stykket kommer det frem at den daværende NSR-lederen Ole Henrik Magga ved to anledninger lot være å støtte sultestreikerne offentlig.

Det skjedde både i forbindelse med sultstreiken i 1979, og den i 1981.

– Magga og NSR var svake eller konfliktsky. Derfor oppnådde ikke det samiske folk å få de rettighetene vi har krav på, hevder Niillas Aslaksen Somby.

Magga er uenig.

– De sultestreikende sa at de ville omså sulte seg til døde. Dette kunne ikke jeg ta personlig ansvar for. Det kunne ikke samiske organisasjoner heller gjøre, forklarer Magga.

Persen understreker at sultestreikerne handlet på eget initiativ.

– De som var med i aksjonen deltok ut fra personlig overbevisning. Aksjonen var ikke organisert av samiske organisasjoner. Det ligger i aksjonens natur at den er spontan og frivillig, forklarer Persen.

– Kjempet på bred front

Professor i urfolksstudier ved Universitetet i Tromsø, Else Grete Broderstad, sier dette om uenigheten mellom Magga og Somby:

– Det var en vanskelig situasjon. Noen av aksjonistene satte liv og helse på spill. I slike store konfliktsaker er det naturligvis også mange forskjellige meninger. Slik var det også da, forklarer Broderstad.

Det ble kjempet for samiske rettigheter på bred front av forskjellige aktører. Broderstad nevner sultestreikene, sivile ulydighetsaksjoner i Stilla og samiske lederes forhandlinger med myndighetene.

– Alle stimulerte hverandre. Målet med de politiske samtalene var å overtale eller overbevise. Aksjonistene med sin sivile ulydighet hadde kritisk opposisjon i sentrum. Begge måtene var viktig. De har forskjellige roller i et demokrati, opplyser Broderstad.

– Oppnådde resultater

Professoren forstår på en måte Sombys misnøye, men lurer på hva alternativet skulle ha vært.

– Organisasjonene valgte forhandlingslinjen. Det førte til at de ble lyttet til. Med det oppnådde de resultater, fastslår Broderstad.

Hun mener at Ole Henrik Magga var sentral i dette arbeidet.

– Uten hans bidrag hadde det samiske samfunnet ikke klart seg. Han gjorde en formidabel jobb som NSR-leder, som veiviser og som forhandler. Dette var med på å bygge tillit både i det samiske og norske samfunnet. Magga og samiske organisasjoner satte premissene for det videre arbeidet med samiske rettigheter, sier Broderstad.

– En stille revolusjon

Samene tapte kampen om utbyggingen av Alta-vassdraget, men oppnådde mye i kjølvannet av kampen.

Samiske rettigheter er blitt utredet og utredes fortsatt. I Grunnloven er det en egen samelov. Sametinget ble opprettet. Norge ratifiserte ILO‑konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.

Under behandlingen av sameloven på Stortinget kalte daværende stortingsrepresentant Einar Førde (Ap) det som skjedde en stille revolusjon.

«Alle som opplevde denne striden, har føresetnader for å sjå kva stille revolusjon som har skjedd i det norske samfunnet sidan.»

– Dette er en god beskrivelse. Endringene i det samiske samfunnet er formidable. Staten Norge har erkjent sine feilgrep. Samenes status er anerkjent. Det har åpnet for en utbygging av samiske institusjoner. Samiske rettigheter er styrket, selv om landrettighetene ikke helt er avklart ennå, påpeker Broderstad.