NRK Meny
Normal

– Vi visste ikke så mye

Vernepliktige samiske soldater visste lite om det dramaet de befant seg i, og at de var på nippet til å måtte møte sine egne med våpen i hånd under Alta-aksjonene i 1979.

Alta-aksjonen.
Foto: Arkivfoto / NRK

– Nei, vi visste jo ikke så veldig mye. Vi fikk bare beskjed om at vi skulle gjøre oss klar med utstyret vårt og sørge for å ha mat med til neste morgen på oppstillingen, sier Per Ole Vars (51) fra Kautokeino. Han var i geværkompaniet på Garnisonen i Porsanger i 1979 da norske myndigheter i hemmelighet planla å sende vernepliktige soldater mot demonstrantene på Stilla.

Den gang vurderte regjeringen Odvar Nordli å styrke politistyrkene med et geværkompani fra Garnisonen i Porsanger.

Bare en time før dette kompaniet skulle rykke ut til Stilla kom det kontrabeskjed fra regjeringen, bekrefter daværende generalmajor Torkjell Hovland ovenfor NRK Sámi Radio.

– Demonstrantene ville blitt provosert

På Garnisonen i Porsanger var det stort sett bare garnisonssjefen og kompanisjefen som visste at geværkompaniet skulle rykke ut til Stilla.

Alta-aksjonen

Arkivbilde fra Alta-aksjonene.

Foto: Thorberg, Erik / SCANPIX

– Jeg vet ikke hvem som visste noe. Vi visste jo ikke så mye. Hvem andre som visste mer enn oss vet jeg ingenting om, sier Per Ole Vars.

Hva synes du selv nå i etterkant, når du hører i etterkant at forsvaret skulle ta del i politiets arbeid?

– Det hadde selvfølgelig ikke vært en særlig heldig situasjon at forsvaret settes inn mot sivilbefolkningen. Men det ble jo ikke sagt at vi skulle delta aktivt i politiarbeidet. Vi skulle liksom være der bare for å være der. Vi skulle liksom markere oss på en måte i tilfelle det utviklet seg til videre bråk, antyder Per Ole Vars.

Per Ole Vars.

Per Ole Vars (51).

Foto: Roger Manndal / NRK

Men tror du at demonstrantene ville ha blitt mer pågående eller provosert hvis dere hadde dukket opp der som geværkompani?

– Ja, det tror jeg nok absolutt. Det kunne nok hisset opp situasjonen både blant demonstrantene og selvfølgelig blant befolkningen ellers. Det kunne nok også blitt et samvittighetsproblem for meg og andre vernepliktige hvis vi hadde måttet møte venner og slektninger med våpen i hånd, sier Vars.

Han sier at han vurderte å nekte å være med på oppdraget umiddelbart, men så kom heldigvis kontrameldingen like før geværkompaniet skulle dra fra Porsanger til Stilla.

– Ville skapt samvittighetsproblemer

Ole Henrik Magga var på den tiden leder i Norske Samers Riksforbund (NSR) og ble ti år etter de dramatiske hendelsene den første sametingspresidenten.

Ole Henrik Magga

Tidligere NSR-leder Ole Henrik Magga.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Magga mener at det kunne skapt store samvittighetskvaler for de vernepliktige samiske soldatene hvis de virkelig hadde blitt å delta i det planlagte oppdraget.

– Bruken militære mannskaper ville brakt så mange i samvittighetskvaler. Det ville vært smertelig å oppleve at forsvarsmakten skulle bli brukt i en konflikt som i all vesentlighet var rettet mot samiske interesser. Men naturligvis ville andre også ha opplevd dette som vanskelig. Mange ville rett og slett ha måttet si nei takk til å tjenestegjøre videre i forsvaret. Det ville altså ikke vært tilrådelig og jeg tviler på at det finnes lovgrunnlag for å gjøre noe slikt i fredstid, påpeker Ole Henrik Magga.

Samenes kamp mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget anses som en av de mest dramatiske nasjonale hendelsene i Norge i slutten av forrige århundre.