Hopp til innhold

Emil Kárlsen som joikecoach i Stjernekamp – Hvis han jodler, så er det stryk

På lørdag er det duket for joik i Stjernekamp. Vi har gleden av å presentere Agnete Saba og Emil Kárlsen som dommere.

Loga sámegillii dás

Emil Kárlsen og Agnete Saba poserer ute på hvert sitt sted, satt sammen i ett bilde.
Foto: ØRJAN MARAKATT BERTELSEN OG JOHANNES FOSLUND. REDIGERT AV NRK.

Vanligvis er sjangeren det konkurreres i hvert fall noenlunde kjent for artistene og publikum. Denne uken skal de igjennom joik. En musikkform de fleste har hørt om, men de færreste kjenner.

Det er en musikkform med egne teknikker og tradisjoner, som i tillegg er sterkt bundet til følelser og en minoritetskultur.

Hjelperen

Når artistene har valgt ut hver sin joik, så skal de lære den såpass godt at de nærmer seg sjangeren. Det trenger de hjelp til, og der kommer Emil Kárlsen inn.

Emil Karlsen uttaler at Beaivváš er en arena hvor en kan vise frem hva slags historier Sápmi har å fortelle.

MULTIKUNSTNER: Emil Kárlsen har vist seg å beherske både poprock, joik og skuespill i ung alder. Her som skuespiller i stykket «Koke Bjørn»

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Den samiske artisten fra Storfjord har nærmest vokst opp på den samiske festivalen Riddu Riđđu og med samisk kultur.

– Selv om jeg ikke har joiket offentlig så lenge, så har jeg joiket lenger enn jeg først trodde da jeg for alvor dykket inn i joiketradisjonen, forteller han.

Lærer en joik – ikke å joike

Emil forteller at hans egen oppdagelse viser hvor lang tid det egentlig tar å lære joik. Han får dessverre ikke så god tid til hver artist, så de lærer seg nok ikke å joike.

– Jeg skal lære dem en joik, som de selv har valgt, sier Emil.

Han sier at det krever ganske lang tid å lære seg joiking som vokaluttrykk, og at det er helt umulig på en dag. Men det er en fin introduksjon til joik, mener Emil.

Emil Kárlsen på Scenen.

SOLO: Emil Kárlsen startet soloprosjektet sitt for å utforske joiken. Helt solo ble det ikke, da det nye albumet er i samarbeid med noen av de mest spennende unge artistene Sápmi har å by på.

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen

Han har som mål å vise artistene de verktøyene de trenger for å nærme seg joik, først og fremst stemmebruk.

– Og så håper jeg det vekker nysgjerrigheten deres for å bli enda bedre kjent med joik og alt som henger sammen med joik. Altså den samiske kulturen, forteller en entusiastisk Emil.

Dommeren

Foran scenen, sammen med Emil Kárlsen og Mona B. Riise, kommer artistene og publikum til å se et annet kjent samisk ansikt, nemlig Agnete Saba.

– Det blir artig å komme tilbake til Stjernekamp, og det er en stor ære å få lov til å være dommer, sier Agnete.

Silya Nymoen (tv) og Agnete Johnsen.

FINALE: Da Agnete var med i Stjernekamp i i 2013 kom hun til finalen og ble til slutt nummer to. Her sammen med Silya Nymoen som vant.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Hun var selv med i Stjernekamp i 2013, men da var ikke joik blant sjangerne. Etter det har Agnete deltatt i Melodi grand prix, Eurovision og andre TV-programmer.

Agnete lærte samisk i oppveksten. Broren gjorde det ikke. Hvorfor føler han seg mer samisk enn Agnete?

Agnete lærte samisk i oppveksten. Broren gjorde det ikke. Hvorfor føler han seg mer samisk enn Agnete?

Må være ektefølt

Agnete er ganske rask med å si at dette blir første gang hun skal være dommer, men at hun har gjort seg noen tanker om hva hun skal følge nøye med på.

– Det som er viktig for meg, er at det må være ektefølt, at de føler joiken og vet hva de joiker om, sier hun.

Agnete på Scenen

FØLELSER: Joik er følelser og det er dette Agnete ønsker å se fra artistene på scenen. Ekte følelser.

Foto: Johannes Foslund

Videre forteller hun at hun ser på formidlingsevnen. Det er nemlig ikke sånn at joik og sang er det samme.

– Det er ikke så nøye å være «pitch perfect». Formidlingsevne og følelser er «the key», sier hun.

Et viktig program

Adrian Angelico Voje er en samisk operasanger og Tik Toker og var en av deltakerne i NRK programmet Muitte Mu - Husk meg. Han synes det er spennende med joik som egen sjanger i Stjernekamp.

– Det er noe med at sjangeren representeres og at artistene får prøve seg på den. Det vekker en nysgjerrighet, sier Adrian.

Adrian Angelico tar selfie med en cello. På seg har han koftelue.

TIK TOK: Når Adrian Angelico ikke synger opera, sprer han kunnskap om samisk kultur på Tik Tok som arctic_melody.

Foto: Privat

Derfor synes han det er så bra at joik er en egen sjanger i Stjernekamp. Og det er ikke bare det at det vekker nysgjerrighet og kan gjøre at flere sjekker ut sjangeren.

– Du lærer litt om sjangeren også. Der forteller jo læreren også litt om hvordan det gjøres. Du får med deg litt teknikk og stilforståelse, sier Adrian.

Norsk underholdningsserie fra 2018. Kan en norsk artist lære hvordan man bruker samisk joik for å fortelle en personlig historie? Operasangeren Adrian Angelico beundrer sin lillesøster Pernille for den styrken hun har, på tross av at hun lenge slet med psykisk sykdom. Hun har alltid vært til støtte for Adrian, som på sin side måtte gjøre et valg om han skulle komme ut som transperson eller ikke. Sesong 2 (2:6)

MUITTE MU - HUSK MEG: Operasanger Adrian Angelico oppdaget at det finnes elementer i joik som er ganske vanskelige, men lyktes til slutt å lage joik til sin lillesøster Pernille.

Viser ydmykhet

Både Emil og Agnete sier de mener det er bra at Stjernekamp har joik som sjanger.

– Jeg skulle ønske jeg kunne tatt en joik da jeg var med, men det blir veldig gøy å være dommer, sier Agnete.

Stjernekamp - artister videre fra program 7

ARTISTENE: F.v. Alexandra Rotan, Bjørn Tomren, Carina Dahl og Jorun Stiansen.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

Emil forteller at han har fulgt med på artistene en stund, og at en av grunnene han synes det er greit, er at de går inn i det med en respekt. De er ikke der for å tulle det til.

– De virker som at de har en ydmykhet overfor sjangeren, og de er klar over at det henger sammen med en kultur som i Norge og verden er en minoritetskultur. Jeg opplever at de ønsker å trå inn i det med forsiktighet, ydmykhet og lærevillighet, forteller Emil.

Jodling er stryk

Begge dommerne er enige om at det blir spennende å se hvordan dette går. Årets artister holder et høyt nivå, men det er to stykker som kanskje har en fordel.

Alexandra Rotan kan for eksempel få hjelp av bandkollega Fred Buljo fra Keiino. Emil er ikke sikker på hvor mye han kan hjelpe med det tekniske, men det er en fordel å ha litt bakgrunnskunnskap.

– Det er mye kulturell bakgrunn man egentlig burde ha med seg inn når man skal lære seg joik, forklarer Kárlsen.

Emil Kárlsen poserer ute med kofta på seg.

SÅRT: Joik er sterkt knyttet til samisk kultur og svært sårt. Emil har forståelse for de som ikke er enig med at joik bør være en del av Stjernekamp, men mener samtidig at tradisjonen blir behandla med såpass respekt at det heller er en måte å løfte kulturen på.

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen

Så er det Bjørn Tomren. Han har kunnskap til andre vokaltradisjoner. Han behersker både jodling og strupesang. Men det er også en fallgruve.

– Hvis han jodler, så er det stryk, sier Emil.

Joik blir noen ganger assosiert med jodling, og dette er sårt for mange. Derfor sier Emil med en alvorlig tone at dette derfor er særlig viktig for ham å skille.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.