Hopp til innhold

Advokat etter reintallsaken: – Departementet må be Stortinget endre loven

Etter at reindrifstutøveren Jovsset Ánte Sara (25) vant mot staten i rettssaken, der han var pålagt å redusere flokken til 75 dyr, mener advokaten at dommen gir grunnlag for lovendring.

Advokat Trond Pedersen Biti i sitt kontor

HAR MULIG LØSNING: Den unge reindriftsutøveren, Jovsset Ánte Saras, advokat Trond Pedersen Biti mener at et bunnfradrag vil være løsningen for å forhindre at de med små reinsdyrflokker blir presset ut av reindrifta.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Reindriftsforvaltningen vil ikke kunne leve fremover med ugyldige vedtak. Departementet vil jo måtte be Stortinget om å endre loven her, mener advokat Trond P. Biti.

Reindriftsutøver Jovsset Ánte Sara (25) gikk til sak mot staten, etter at Landbruks- og matdepartementet hadde vedtatt at reindriftssamen måtte halvere reintallet sitt fra 150 til 75 rein. Noe Sara mente han ikke kunne leve av. Først fikk Sara medhold i tingretten, noe staten anket.

I dag ble det klart at Sara også vant i lagmannsretten. Lagmannsretten la til grunn at det ikke er mulig å drive med økonomisk overskudd med 75 reinsdyr, og at det dermed var en krenkelse av Saras rett til å utøve sin kultur.

– Bunnfradrag på 200 rein

Advokat Biti mener at dette viser at reindriftsloven ikke kan stå slik den er i dag, og har gjort seg opp noen tanker om hvilken endring som bør inn.

Jovsset Ánte Sara

PÅ VIDDA: NRK har ikke lyktes i å få tak i Jovsset Ánte Sara, som er på fjellet og gjeter reinen sin.

Foto: John Einar Johnsen Eira / NRK

– En mulig løsning er lovforslaget man hadde to år før reindriftsloven ble vedtatt, altså at man gir et bunnfradrag til alle som har under 200 rein. Kanskje man finner en løsning der man sier at alle som har under 200 skal få lov til å bygge opp til 200 i hvert fall, sier Biti.

Han tror ikke en slik lovendring nødvendigvis vil føre til store endringer for mange distrikt.

Søsteren håper på endring

Tidligere har mange tatt til ordet for at statens reintallsreduksjon har vært en urettferdig prosess, som har gått spesielt hardt utover de med minst reintall, i og med at det ble vedtatt forholdsmessig reduksjon.

Alle reineiere i et distrikt som ble pålagt å redusere flokkene sine, måtte redusere det prosentmessig likt, og Sara var en av dem som fikk krav om å redusere med 50 prosent, altså halvparten.

Hans søster Máret Ánne Sara håper at dommen vil bidra til å hjelpe andre i reindriften, som har havnet i en lignende situasjon.

– Jeg håper at de tar disse dommene på alvor, og at de nå ser på nettopp det vi har prøvd å fremheve; det er så store feil i reindriftsloven og reindriftspolitikken, som berører hele det reindriftssamiske samfunnet, mener hun.

Sametingspresidenten applauderer dommen

Sametingspresident Vibeke Larsen gratulerer Sara, og roser reindriftsutøveren for at han har våget å ta kampen for sin rett til å drive med reindrift.

Vibeke Larsen

FORNØYD: Sametingspresident Vibeke Larsen roser Sara for å ha vært modig, og tatt saken til retten.

Foto: Amund Trellevik/NRK

– I dette tilfellet så har staten brutt Jovsset Ánte Saras folkerettslige vern mot statlig inngrep. Dette er en viktig prinsipiell dom som vil få positive konsekvenser for mange samer, sier sametingspresident Vibeke Larsen.

Også tidligere sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) sier seg svært fornøyd med dommen.

– I både Fálesráššá og Gaelpie/Kalvvatnan lyktes reinbeitedistrikter å stoppe vindkraftplaner med bakgrunn i artikkel 27. At retten nå henviser til disse sakene betyr at vi er vitne til at samiske rettigheter ikke bare finnes på papiret, men at de også får praktisk betydning, sier Keskitalo.

Aili Keskitalo med grå murbygning i bakgrunnen

– IKKE BARE PÅ PAPIR: NSRs parlamentariske leder, Aili Keskitalo, mener saken er et bevis på at samiske rettigheter finnes.

Foto: Pressebilde / NSR

«Beskyttelse av siidaandelene med lavt reintall»

Sametinget hadde foreslått et bunnfradrag på 200 under arbeidet med reindriftsloven av 2007. Det ville ha betydd at 200 av reinsdyrene en reindriftssame eide, ikke ville bli telt med i eventuelle reduksjonstiltak.

I lagmannsrettens dom, har de fremhevet nettopp dette, og Hålogaland lagmannsrett skriver følgende:

«Det registreres at Sametinget i sitt posisjonsnotat 2 av 10. februar 2006 så det som nødvendig at grensen på 200 rein ble tatt ut av loven. Notatet forstås likevel å forsvare en beskyttelse av siidaandelene med lavt reintall, men på et mer fleksibelt grunnlag.»

Korte nyheter

  • Streiken påvirker eksamener ved Samisk videregående skole i Karasjok

    I dag ble streiken kraftig opptrappet. Fagforeningene Unio og Akademikerne har tatt ut 3500 medlemmer i streik. Blant disse er 17 lærere ved Samisk videregående skole i Karasjok.

    Det innebærer at halvparten av lærerne ved skolen er i streik, og det merker rektor Susann Røkke.

    – Det er tomt, veldig tomt, sier hun.

    I dag var det tre elever ved skolen som ikke fikk gjennomføre eksamen som planlagt-

    – Det er fordi i dag er forberedelsesdag i samiske fag, og der er tre lærere tatt ut i streik. Det er både lærere her og fjernundervisningslærere i samisk.

    Dersom streiken varer lenge, kan flere risikere å ikke kunne ta eksamen.

    – Neste uke er det muntlige og praktiske eksamener, vi håper at de ikke vil bli rammet, sier hun.

    Fasade samisk videregående skole, Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger
  • Finlands statsminister møtte det finske sametinget

    Forrige fredag møtte Finlands president Alexander Stubb det finske sametingets representanter på sin første tjenestereise til Sápmi.

    Under oppholdet fikk presidenten stifte bekjentskaper med aktuelle saker som angår samepolitikk og det samiske samfunnet.

    Presidenten fikk et positivt og konstruktivt inntrykk av møtet med sametinget.

    – Det første er at samenes status som minoritet er sikret i Finlands grunnlov, som selvfølgelig betyr hva det betyr at samer er et urfolk, hva som definerer samenes status, språk og kultur.

    – Det henger selvsagt sammen med sametingsloven som jeg selv var med på å utarbeide da jeg satt i regjering. Saken har drøyd altfor lenge og jeg håper at vi nå er inne i en regjeringsperiode hvor lovarbeidet kan gjennomføres.

    Møtet ga sametingsrepresentantene et håp om at presidenten også vil tale samenes sak.

    – Jeg håper vi fortsetter dialogen med ham. Presidenten er en veileder som kan bringe orden også om samene og snakke på vegne av oss på en konstruktiv måte når han reiser rundt i Finland, i Nato, i EU og i hele verden.

    Finlands president i møte med den finske sametingets representanter
    Foto: YLE
  • Må la simlene kalve i inngjerdinger på grunn av rovdyr

    De seneste årene har Siman Issát Marainen fra Saarivuoma sameby i Sverige latt simlene sine kalve i inngjerdinger.

    – Det er ikke mulig å la dem kalve i fjellet, kalvene blir spist opp, sier Marainen.

    Samebyen har sett at det lønner seg å la kalvingen skje i inngjerdinger. Kun 20-25 prosent av kalvene som kalves i fjellet overlever fra kalvmerkningen til skillingen på vinteren.

    Marainen mener flere kalver overlever dersom de fødes i inngjerdinger.

    – Her rekker de å vokse og bli større og sterkere før vi slipper ut dem i begynnelsen av juni, noe som gjør at de klarer seg bedre.

    Både bjørn og ørn er en stor trussel mot kalvene på våren.

    Marainen synes det er synd at den tradisjonelle reindriften ikke kan utøves, i tillegg er det dyrt å mate reinene med for.

    Landsbygdminister Peter Kullgren skriver til SVT at han forstår frustrasjonen til reindriftsutøverne. Den svenske regjeringen har i budsjettet for 2024 satt opp erstatningssummen for rovdyrskader med 10 millioner kroner, men Marainen forventer mer.

    Rein som befinner seg innenfor et gjerde.
    Foto: SVT