Hopp til innhold

Reindrifta står sterkest jo flere som jobber i den

Jo flere reineiere sysselsatt i næringen, desto mer robust blir reindriften i forhold til storsamfunnet. Det mener tidligere NRL sjef John Henrik Eira.

John Henrik Eira

Tidligere leder i NRL John Henrik Eira, fra det åpne møtet i Kautokeino, der han rettet hard kritikk mot Sametinget i arbeidet med reindriftsloven.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Eira retter knallhard kritikk mot Sametinget, han beskriver Sametingets reindriftspolitikk som en gavepakke til regjeringen og de som ønsker å svekke reindriften.

– Sametinget krevde å fjerne minstefradraget på 200 rein, som var foreslått i lovteksten av utvalget som jobbet med reindriftsloven.

Han sikter til at de som satt i utvalget til den nye reindriftsloven av 2007 hadde foreslått et minstefradrag på 200 rein i lovteksten.

Det at minstefradraget ble fjernet fra reindriftsloven er ifølge Eira grunnen til at departementet nå har kunnet sette igang prosentmessig reduksjon i reintallet.

Lovteksten som ikke ble med i loven:

«Overstiger reintallet i siidaen det reintall som er fastsatt etter første eller annet ledd, skal hver ansvarlige enhet som har mer enn 200 rein, redusere det overskytende antall forholdsmessig. Har ingen siidaandeler et reintall over 200, skal det skje en forholdsmessig reduksjon i alle siidaandeler.»

Skylder på Sametinget

Leder av NSR, og Sametingets president under perioden da reindriftsloven ble utarbeidet, Aili Keskitalo, skriver i en kronikk i avisa Nordlys tirsdag:

«Sametinget mente i forbindelse med revideringen av reindriftsloven i 2006, at modellen med prosentvis reduksjon uten noe bunnfradrag ville favorisere de som allerede hadde posisjonert seg med ett høyt reintall, og stimulere til fortsatt posisjonering.»

– Men det hun ikke forteller er at det var Sametinget, under NSR, som geleidet Landbruksdepartementet på stien som ledet til at minstefradraget på 200 ble fjernet, påpeker John Henrik Eira.

Han tolker det dithen at det var NSR sitt krav som foranlediget fjerningen av minstefradraget.

– I 2006 var det Sametingets, og NSR, sin politikk som førte til det
Landbruksdepartementet nå forsøker å gjennomføre, mener han.

– For lettvint

Keskitalo mener at dette ikke er sant.

– Sametinget har alltid jobbet for å få til et minstefradrag, sier hun til NRK Sápmi.

Det virker som om John Henrik Eira prøver å få oppmerksomheten bort fra at det er hans parti, Arbeiderpartiet, som leder regjeringen, som har vedtatt reindriftslover i Stortinget og som dermed har ansvaret for reintallstilpasningen slik den nå foregår, skriver Keskitalo via epost til NRK.

Aili Keskitalo

Leder i NSR Aili Keskitalo mener det er for lettvint å skylde på NSR.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK


– Det er for lettvint å skylde på NSR, jeg blir nesten flau over at han forsøker å gjøre det, han bør rette skytset mot sine egne partifeller i regjering og storting, mener Keskitalo.

Hun henviser til at Sametinget vedtok på plenumsmøtet 27. september 2006:

«Dersom siidaene ikke kommer til et minste fastsatt reintall, bør lovutvalgets forslag på 200 rein gjelde. Dette vil bidra til å sikre unge reindriftsutøvere i etableringsfasen samt sikre økonomisk bærekraftig reindrift for alle reindriftsutøvere.»

– NSR vil ha færre reindriftsutøvere

Men Eira mener at Aili Keskitalo ikke kan bortforklare det faktum som står i posisjonsnotatet fra Sametinget til landbruksdepartementet, datert 10.02.2006.

I notatet skrev Sametinget følgende:

«Når det gjelder den konkrete tallfestingen av reduksjonsmodellen er dette uheldig og åpner ikke for det nødvendige skjønnsmessige handlingsrom. Sametinget kan ikke se at forarbeidene redegjør for hva som ligger til grunn for grensen på 200 rein og ser det som nødvendig at denne tas ut av lovteksten og erstattes med en mer fleksibel ordlyd som muliggjør konkrete helhetsvurderinger som åpner for forskjeller mellom reinflokkers sammensetning, geografiske forhold og andre forhold som det er naturlig å tillegge betydning.»

Notatet er underskrevet av daværende Sametingspresident Aili Keskitalo.

John Henrik Eira mener at dette har ført til at det nå vil være mange som må ut av reindrifta dersom tiltakene til departementet igangsettes.

– For meg ser det ut som at Sametinget ved NSR ville som departementet, ha færre reindriftsutøvere. Dette gjør reindrifta svakere.

Siden dette minstefradraget ikke ble tatt med, betyr det at det vil gå hardest ut over de som har færrest rein, og de unge som vil opp og fram i drifta mener Eira.

Sametinget ser fremover

Sametingsråd og ansvarlig for reindriftsaker i Sametinget, Ellinor Marita Jåma, sier til NRK at et minstefradrag på 200 kan være et alternativ i det videre arbeidet opp mot departementet.
– Det jeg er opptatt av er nåsituasjonen, og hvordan man kan løse de utfordringene man står overfor. Men klart dersom det viser seg at et slikt alternativ kan avhjelpe situasjonen så er jo det noe vi må ta med oss videre.

EJ

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma er opptatt av nåsituasjonen.

Foto: Lasse Kvernmo / NRK


Hun legger til at dersom det stemmer at Sametinget gikk imot forslaget om minste fradrag så kan det ha skapt utfordringer i dag.

– Vi må legge oss flat for at det forslaget som Sametinget gikk i mot den gangen, kanskje har skapt utfordinger for oss i dag.

Korte nyheter

  • Lulli-Norga stuorru Sámedikkis: – Sáhttá leat hástalus

    Sámedikki jienastuslohku lea sturron váile 3000 olbmon guovtti jagis.

    Dat maid mielddisbuktá ahte Ávjovári válgabiire massá mandáhta Lulli-Norgii.

    – Dál lea nubbi áigodat go Ávjovárri massá mandáhta válgabirii gos leat stuorra gávpogat. Dál lea nu ahte Lulli-Norga válgabiire lea dat stuorámus válgabiire Sámedikkis, ja dat sáhttá leat hástalus go dat lea dat guovlu mii lea olggobealde daid Sámi guovlluid.

    Nu lohká Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR). Son lea válljejuvvon diggái Ávjováris.

    – Mu mielas lea hástalus ahte mis lea váttis dáppe rekrutteret olbmuid dan jienastuslohkui. Mii diehtit dieđusge ahte dáppe lea veahá stuorát potensiála, muhto mis lea maid dušše vissis potensiála dan olmmošlogu ektui. Mii boahtit oalle jođánit juksat dan bajit robi, lohká Nystad NRK:ii.

    Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddji, Tom Sottinen (Bb) lohká ilolaš go jienastuslohku stuorru.

    – In heađástuva go jienastuslohkku stuorru, in eisige. Ahte olbmot háliidit searvat válggaide Sámediggái ja beassat jienastit, čájeha ahte háliidit searvat Sámi demokratiijai, muitala Sottinen.

    Loga ášši dárogillii dás:

  • Ávžžuhit geavahit 184 miljárdda buoridit Davvi-Norgga johtalusa

    Davvi Norgga ođđa johtolatplánas ávžžuha Stáhta geaidnodoaimmahat geavahit 184 miljárdda ruvnnu buoridit Davvi Norgga johtalusa.

    Muhto Davvi-Norggamáđii huksen Fauskes Romsii ii leat ekonomalaččat gánnáhahtti 281 miljárdda huksengoluiguin, oaivvilda Ruovdemáđiidirektoráhtta, ja nu ii ávžžutge hukset dan. Lassin das livčče heajos váikkuhusat lundui, birrasii, dálkkádahkii ja boazodollui. Dála ruovdemáđijat Nordlánddas ja Ofuohtas ávžžuhuvvojit buoriduvvot mealgat.

  • – Lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- og Lulle-Vuonan Øyvind Fonn guossidij Ájluovtav Hábmera suohkanin vásse vahko, ja lågådaláj Sámemisjåvnå barggohiståvrå birra Divtasvuonan jages 1935 gitta udnátjij.

    Dábálattjat gå Sámemisjåvnnå l Ájluovtan la siján evangelak tjåhkanibme biednadåben Elimin. Valla dán bále usjudallin Árrana siegen tjadádit tjåhkanimev masi luluj almulasj berustibme, dan diehti gå la muddo såbadimijn, ruopptot histåvråjda gehtjadit ja gæhttjat mij la dáhpáduvvam, subtsas Fonn.

    – Mij viessop ájgijn såbadusájn, árvvaladdamijn ja dåbdijdimijn, ja de mij gal vierttip álgget ållu várrogisát. Mij subtsastip iehtjama bargos mijá vuojnnemguovlos. Ja de gatjádijma rabás gatjálvisáv lågådallamin; lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Fonn subtsas gå institusjåvnåjn barggin de lij dallusj ájádallam ahte da máná majt oattjojga sijá huvson galggin bajedit ja åhpadit Vuonarijka modella ja vuoge milta.

    – Juska lij huvso diehti, de lij duodaj vuona dábij milta. Nav vaj sáme perspektijvva jali identitiehtta máhtij buorebut várajda váldeduvvat. Duohtavuoda- ja semadimkommisjåvnå diedádusán tjuodtju sivilisering ja kultivering vuona mærráj milta lij oasse huvsos, ja dássta láddáduvvam tjuovoj. Dánna ij la nammadum makkirak konkrehta institusjåvnnå, valla vierttip ájádallat dasi mij aj oassálastijma dánna, javllá Fonn.

    Fonn buojkot skåvlå dile birra Fredly-institusjåvnån, gånnå åhpadijga dárogiellaj, jur gåk skåvllåpolitihkka lij dalloj, ja dat lij ham dárojduhttem.

    – Ja jus biedna l dárogiellaj, la dat aj vuohke gåktu dárojduhttá – gå ep guovtegielakvuodav duodastip, duoddi sån.

    – Lijma máhttám ietjáláhkáj tjoavddet majt dalloj dahkin, hæjttá Fonn.

    Åvddålijguovlluj sihtá Sámemisjåvnnå vásádusáj ja histåvråj birra gullat, ja sij båhti vas Hábmerij jage duogen.

    Gulldala ienebuv dánna.

    Odne mii oažžut guossái juoigi gii galgá searvat Norske Talenter gilvvuide, šoš! Ánne Márjá áigu hástalit Kolbjørna, máhttá go son muhtun sámegiel doahpagiid? Odne gullo maid julevmagasiidna, dii 12.04.