Hopp til innhold

Kirunapolisen: – Vi var ikke respektløse

Politiet i Nord-Sverige avviser kritikken fra samepolikere i Norge og Sverige. De er ikke enig i at politiet har brukt for mye vold i Kallak-aksjonene.

Kallak, demonstrant trekkes bort
Foto: Henrik Blind

– Det er klart at politiet får kritikk fordi politiet er de eneste som får bruke vold i sin tjeneste, og bruker man vold så kan det jo se ubehagelig ut, sier Politinspepektör i politiet Kiruna i Nord-Sverige, Fredrik Söderlind.

I Kallak, utenfor Jokkmokk i Nord-Sverige har det de senere månedene vært konfrontasjoner mellom politiet og demonstranter som ønsker å stanse gruvedrift i Kallak. Måten politiet har fjernet demonstrantene har skapt reaksjoner også utenfor Sverige.

Sametingspolitikere fra både Sverige og Norge har kritisert både politiet og svenske myndigheter..

– Et uhell

En hendelse som har vært mye omtalt i forbindelse med politiets aksjoner i Kallak er fjerning av et provisorisk tårn som aksjonistene hadde bygget. Tårnet blir revet ned mens en av aksjonistene fortsatt satt der. Dette var et uhell mener politiet.

– Målet var jo ikke å velte sperringen, målet var å få ned demonstranten, vi hadde jo selv en politibetjent oppe i det tårnet da den ramlet, og det her var jo et rent uhell, sier Sôderlind.

Den såkalte tårnkonstrukjsonen var også etter politiets mening satt opp slik at den var svært ustødig og skjør, så det skulle lite til før den raste ned.

Aktivistene som har barrikadert seg i området vil hindre gruveselskapet Jokkmokk Iron Mines AB i å drive testutvinning av jernmalm i Kallak i Jokkmokk. Selskapet mener området er lovende og ønsker gruvedrift i området. Gruvemotstanderne mener denne aktiviteten blant annet vil ødelegge grunnlaget for reindrift i området.

.

Kallak og Alta

Flere har sammenlignet det svenske politiets Kallak-aksjonen med det som demonstrantene opplevde under Altaaksjonen for vel 30 år siden.

Foto: Henrik Blind / Bjørn Sigurdsøn

– Ikke for mye vold

Under politiets aksjon i Kallak i går ble til sammen seks gruvemotstandere arrestert og bøtelagt. To av demonstrantene hadde festet seg til rør under bakken og politiet jobbet i flere timer med å få de løs.

Flere av de som ble arrestert ga uttrykk på sosiale medier om at de synes politiets behandling nok en gang var hardhendt. Söderlind mener politiet har behandlet aksjonistene så skånsomt som det er mulig.

– To personer hadde jo armen gravd ned i bakken og satt fast i et rør og når vi skal forsøke å få løs disse personene så forøker vi å gjøre det så mildt at de ikke skal skades, sier han.

Söderlund mener det ikke er grunnlag for for å mistenke politiet for å ha vært ekstra hardhendte i Kallak.

– Absolutt ikke, vi har anvendt veldig lite vold vil jeg si, og den hendelsen med tårnet var som sagt et uhell, sier Söderlind.

Avviser kritikken

Bilder og videoer fra politiets aksjoner i Kallak er flittig delt på sosiale medier og flere av demonstrantene har skildret sine opplevelser. Flere sametingspolitikere i Norden mener at politiets framferd er kritikkverdi, selv om politiet selv hevder det motsatte.

Blant annet sa Ungdomsrådet til det svenske Sametinget i en uttalelse i går at de synes både svenske myndigheter og politiet oppfører seg respektløst overfor aksjonistene og overfor de som er berørt av planlagte gruveaktiviteter.

Söderlind mener denne kritikken av politiet er uberettiget og kjenner seg ikke igjen i en slik beskrivelse.

– Vi har ikke gått fram respektløst i denne jobben, vi mener selv at vi har vært hensynsfulle slik at folk ikke skal bli skadet, sier han.

Vegen blokkert igjen

Etter politiets aksjon i Kallak i går hadde noen av demonstrantene igjen satt opp sperringer i form av stokker og planker på vegen som fører opp til gruveselkspets anleggsområdet. Dette har politiet fjernet tirsdag morgen.

– Vi måtte blant annet få bort en bil som var slept dit og fjerne stokker og slikt, sier Söderlind.

Politite kommer til å patruljere området jevnlig for å se til at vegen er farbar, legger han til.

Miljøaktivistene på sin side har gjennom sosiale medier varslet at de ikke kommer til å gi seg og at sperringene kommer til å bli satt opp igjen.

Kallak - gruveprotest

Motstanderne av gruvevirksomhet i Jokkmokk mener at den svenske mineralloven nærmest gir gratis bort jord til de med mest penger som ønsker å drive denne type industri. De mener at synspunkter fra naturvern og samisk perspektiv ikke er vektlagt. Dermed mener de selv at de gjennom demontrasjoner på anleggsvegen har tatt i bruk det som man har mulighet til i et demokrati, nemlig vise sin mening ved hjelp av demonstrasjoner.

Foto: Jan Tore Trysnes / NRK

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole