Drar paralleller til kampen om Alta

Henrik Blind hadde med seg kamera for å dokumentere gruvedemonstrasjonene i Kallak, og han synes det minte om Alta-aksjonene. Det synes også Alta-aksjonist Máret Sárá.

Kallak og Alta

Aksjonene i Kallak minner og aksjonene i Alta (lite bilde).

Foto: Henrik Blind / Bjørn Sigurdsøn

Etter at politiet fjernet gruvedemonstrantene fra Kallak nær Jokkmokk i Nord-Sverige på mandag, så har saken fått mye fokus i media for politiets behandling av demonstrantene.

Tidligere Alta-aksjonist, Máret Sárá, synes det som skjer i Sápmi nå minner om det som skjedde i Alta for over 30 år siden.

– Det minner litt om det som skjedde den gang i Alta, men denne saken er jo bare helt i begynnelsen, mens kampen om Alta varte over mange år, forteller Sárá.

Alta og Kallak

Alta-konflikten begynte for alvor i 1978, da organisasjonen «Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget» ble stiftet. Etterhvert som årene gikk og arbeidet satte i gang i Stilla, så ble det større og større oppslutning. I den største aksjonen ble det arrestert ca. 800 demonstranter i 1981.

Mens i Kallak ble det arrestert seks på mandag, det var alle demonstrantene som var tilstede, men det hadde samlet seg tilskuere. De slapp fri igjen på tirsdag, og dro rett tilbake. Nå er aksjonen voksende, men foreløpig har det ikke vært flere konflikter.

– Flaggtrampingen som i Alta

Máret Sárá sier hun ville vært med å demonstrere i dag og om hun ble bedt om å komme. Hun ser samme tendensen over hele Sápmi. I Finland har man Kittilä gruvene, enormt åpent dagbrudd. I Norge ønsker man å tilrettelegge for store utenlandske gruveselskap. Mens i Sverige er tilsammen 150 gruve- og vindmølleprosjekter under planlegging.

Boazodoallohálddahusa bearaš- ja nissoniid ráđđeaddi Máret Sárá

Tidligere Alta-aksjonist Máret Sárá frykter for store inngrep i hele Sápmi.

Foto: Piera Balto / NRK


Spesielt det at politiet tråkket på det samiske flagget under Kallak-aksjonen vekker minner. Alta-aksjonen var før det kom noe offisielt samisk flagg, men Synnøve Persen hadde designet et flagg.

– Flaggtrampingen er akkurat som i Alta. Politiet kom bort til meg, og røsket flagget ut av hånden min, så kastet de det i snøen. Senere så var det flere politifolk som tråkket på flagget, erindrer hun.

– Skjer dette virkelig i Kallak?

Henrik Blind hadde dratt bort til området der de unge aktivistene hadde satt opp blokkadene sine. Målet var å dokumentere det som skjedde med kamera, så ikke bare han, men så mange som mulig fikk se det som hendte der. Det var også slik han fikk dokumentert nedtråkkingen av det samiske flagget.

– Det som ungdommene er imot er den svenske mineralloven, som gir gratis bort vår jord til de som ønsker å komme hit for å grave mineraler, forteller Blind til SR Sameradion.

Dermed har de tatt i bruk det som man har mulighet til i et demokrati, nemlig vise sin mening ved hjelp av å demonstrere den.


– Da jeg så politiet bære avgårde demonstrantene, stoppet jeg opp og tenkte; skjer dette virkelig i Kallak? En av de fredeligste stedene jeg vet om.

Nå tror han at Kallak-aksjonen er i ferd med å bli den moderne Alta-konflikten. Moderne i den forstand at motstanderne har flere metoder å kjempe på, blant annet via sosiale medier. Der får man hurtig spredt ut det som er i ferd med å skje, slik han selv har gjort.

Henrik Blind

Henrik Blind trodde ikke sine egne øyne da han var og så på hvordan politiet behandlet Kallak-demonstrantene.

Foto: Åsa Lindstrand