NRK Meny
Normal

– Vi må fjerne alt det skammelige med forskningen

– Skal vi komme oss videre må vi bytte ut disse typer historie med ny type historie slik at vi får fjernet alt det skammelige med denne forskningen som norske forskningsinstitusjoner gjorde.

Rasehygiene og raseforskning

Forskning på raser førte til mange vrangforestillinger.

Foto: Sander Andersen / NRK

Ordene tilhører Ingar Nikolaisen-Kuoljok, som med det støtter arbeidet med å synliggjøre den rasistiske holdningen man hadde før, og den raseforskningen som fant sted på 1920-tallet.

Bakgrunnen er planer om en ny utstilling ved Norsk Teknisk Museum som tar for seg tidligere tiders raseforskning. Utstillingen stiller spørsmål om hvordan slik forskning har påvirket, og blitt påvirket, av allment utbredte ideer, forestillinger og stereotypier om «rase», etnisitet, opphav og identitet.

Utstillingen er et samarbeidsprosjekt med det lulesamiske senteret Árran i Tysfjord.

Les: Skjeletter i skapet - NRK Dokumentar

Stort overgrep

Nikolaisen-Kuoljok konstaterer at den tids forskning var et veldig stort overgrep som var initiert og bestemt av en tankegang om at samer var mindre verdt enn nordmenn, og at en prosess for å rette opp datidens urett er på sin plass.

Mann

Ingar Nikolaisen-Kuoljok har tro på at en prosess for å gjenopprette den uretten som da ble begått, er til det beste for de det gjaldt og for etterkommerne.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Dette er en historie vi må forholde oss til på en eller annen måte. Den siste tiden har dette med overgrep og alt det tragiske rundt det vært i fokus her i Tysfjord, og som har blitt gjenfortalt. Det at ting blir gjenfortalt er et tydelig tegn på at dette har blitt opplevd som urett for dem det gjaldt, men også for oss som er etterkommere.

Ingar Nikolaisen-Kuoljok var én av tilhørerne på en temakveld ved det lulesamiske senteret Árran om de antropologiske undersøkelser som ble gjennomført i Tysfjord i 1921.

Les: Vil bestemme over eget genmateriale

28 målinger per person

Rasebiologiens blomstringstid var fra siste halvdel av 1800-tallet til 1940-tallet. Samene

Alette Schreiner: Antropologische lokaluntersuchungen in Norge Hellemo (Tysfjordlappen)

Undersøkelsen som Alette Schreiner foretok i Tysfjord munnet ut i en illustrert rapport.

Foto: Árran

ble ifølge disse teoriene ansett å tilhøre en laverestående rase.

210 personer av den samiske befolkningen i Tysfjord ble utsatt for rasemålinger, og det ble foretatt opptil 28 målinger per person.

Prosjektet var ledet av Alette Schreiner, og Tysfjord var det eneste samiske samfunnet som ble plukket ut til å forskes på.

Mann foran illustrasjon om rasebiologi

– Forskerne lette etter typiske rasekjennetegn, sier førstekonservator ved Norsk Teknisk Museum Jon Røyne Kyllingstad.

Foto: Sander Andersen / NRK

– De hadde nok en idé om at befolkningen her var spesielt isolert og spesielt "opprinnelig" eller "ren". Men ellers har jeg ikke fått tak i hvorfor de akkurat var her, forteller forsker Jon Kyllingstad fra Norsk Teknisk Museum som innledet denne temakvelden med en forelesning om datidens forskningsarbeid i Tysfjord.

Les også: Undervektige urfolksbarn brukt som forsøkskaniner

Lavtstående

Kyllingstad oppfatter forskerne for å ha samene for lavtstående individer samtidig som de beskriver samene i romantiserende og eksotiserende ordelag.

– De har en forestilling om at folk kan ordnes i et rasehierarki med høystående raser og lavtstående raser der hun (Alette Schreiner red.anm.) oppfatter samene som lavtstående. Samtidig hadde hun, slik jeg oppfatter det, et mere eksotiserende og romantiserende syn på samene. Så det er jo dobbelthet her, men likevel tydelig et ovenfra-og-nedad-blikk på samene.

Viktig for uretten

Ingar Nikolaisen Kuoljok ser på samarbeidsprosjektet mellom Árran og Teknisk museum som et viktig steg for å gjenopprette uretten.

– Vi må komme et skritt videre, og synliggjøre det vitenskapen har gjort her i Tysfjord.