Hopp til innhold

Undervektige urfolksbarn brukt som forsøkskaniner

Urfolksbarn i Canada ble i midten av 1900-tallet brukt som eksperiment.

elev undersøkes

Elev ved Alberni School i British Columbia ble undersøkt som en del av studien.

Foto: National Film Board of Canada

Mellom 1948 og 1953 brukte canadiske forskere urfolksbarn som forsøkskaniner til ernæringsstudier, skriver forskning.no

Lionel Pett var forskeren som sto i spissen for denne studien, og var da direktør for det canadiske Nutrition Services Division.

Eksperimentet ble utført på nærmere 1000 barn ved seks internatskoler i Canada. Og foreldrene ble ikke informert om hva barna deres var en del av.

Forskningen gikk ut på å intelligens- og evne tester, medisinske undersøkelser. Samt at de forskjellige skolene ble testet ulikt på blant annet melkerasjoner, C-vitamintilskudd og mel.

Kirstin Borgerson er førsteamanuensis i filosofi ved Halifax University i Nova Scotia, Canada, mener tematikken er like aktuelle nå som da.

Kristin Borgerson

Kristin Borgerson

Foto: Elin Fugelsnes

– Én av dem er at jeg tror forskere i dag fristes av mange av de samme begrunnelsene man brukte om ernæringsstudiene, sier hun til forskning.no.

Skjedde også andre steder

Nettstedet skriver at skolene var ledd i den canadiske statens assimileringspolitikk og skulle bryte barnas bånd til det man da mente var primitive urfolkssamfunn.

Inspeksjoner ved skolene avdekket at barna fikk lite og dårlig mat, samt svært mange av dem var undervektige.

Denne problematikken er ikke et ukjent fenomen. Torjer Olsen, Førsteamanuensis i urfolksstudier ved UiT Norges arktiske universitet, sammenligner dette med hendelse skjedd i Norge blant samer.

Torjer Olsen

Torjer Olsen

Foto: forskning.no

– Dette føyer seg inn i rekken av overgrep mot urfolkssamfunn fra forskningens side. I Norge er skallemålingene av samer som ble gjort av forskere inn mot midten av 1900­tallet en parallell. Et viktig prinsipp er at forskning må skje med aktiv deltakelse og samtykke fra urfolkrepresentanter.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK