NRK Meny
Normal

– Vi er matfatet til statens rovdyr

Reineiere hevder at adskillig flere rein havner i gapene på rovdyra enn det de faktisk leverer til slakteriene. Samtidig er rovvilterstatninger i ferd med å bli en forholdsvis stor del av inntektene.

Død rein

Reineiere i Finnmark har søkt om erstatning for over 250.000 rein i løpet av femårsperioden 2008-2012.

Foto: Torbjørn Berg / Reinpolitiet

I 2012 slaktet reineierne i Vest-Finnmark 19.429 rein, og samme året søkte de erstatning for 36.651 rein. Tendensen har vært lignende de foregående årene.

Dette viser gjennomgangen NRK har gjort av reineiernes egne tall og offisielle tall fra Statens reindriftsforvaltning.

– Tilpasser seg dagens system

– Reineierne handler i god tro og ut i fra dagens erstatningsordning. Så lenge du kan få mer i erstatning hvis du søker om mer, så er det naturlig å gjøre det, sier seniorforsker Torkild Tveraa ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) til NRK.

Tveraa har blant annet forsket på reindrift, klimaets- og rovdyrenes påvirkning på næringen i 15 år. De fleste av studiene er gjort i nært samarbeid med utøvere fra næringen.

Torkild Tveraa

Seniorforsker Torkild Tveraa i NINA studerer tallene i undersøkelsen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Han understreker at man på ingen måte kan hevde at reineierne bløffer med erstatningstallene.

– Man tilpasser seg dagens system, men kunne ha tjent mer penger hvis man heller hadde drevet produksjonsoptimalisering, altså slaktet istedenfor å satse på erstatninger, sier han.

Forskjell mellom øst og vest

I de tre områdene i Øst-Finnmark (Polmak/Varanger, Karasjok øst og Karasjok vest) har reintallet gått noe ned i perioden 2008-2012. Selv om også antallet rein det er søkt erstatning for har økt, har likevel antall dyr til slakteri økt.

For de tre områdene i Vest-Finnmark (Kautokeino østre-, midtre og vestre sone) har både reintallet og omsøkte rein økt i samme periode. Levering til slakting har derimot gått ned.

NRKs gjennomgang av utviklingen i perioden 2008-2012 viser at rovvilterstatningene utgjør omlag en tredjedel av inntektene i enkelte områder av Finnmark.

Samtidig går kjøttinntektene ned; altså av salg til slakteriene. Endringene har skjedd de to siste årene i perioden viser tallene. Både i 2011 og 2012 økte antallet rein det søkes erstatning for.

Beløpet reineiere får i erstatning pr. rein blir fastsatt av Miljødirektoratet. Gjennomsnittsvekten fra de tre siste årene og indeksregulering av kiloprisen for kjøtt ved leveranse til slakteri blir dermed grunnsatsen. Det utarbeides satser på kalv, okse, simle og kjørerein.

Artikkelen fortsetter under bildet

Magne Asheim i Statens naturoppsyn

Magne Asheim i Statens naturoppsyn undersøker et reinkadaver.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Rovdyrene tar tilveksten

Nils Aslaksen Siri har vinterbeite i Kautokeino og sommerbeite i Nordreisa. Han er reineieren som i løpet av femårsperioden 2008-2012 søkte erstatning for flest rein i Finnmark.

– Uten rovdyra ville jeg kunnet levere mye mer til slakteriene, og tjent mye mer penger. Nå forsvinner det meste av tilveksten til rovdyra, sier han til NRK.

Tallene for Siris distrikt - Cohkolat (distrikt 36) - viser at det bare i 2010 ble slaktet mer rein enn det som ble omsøkt erstattet. I de øvrige årene ble det søkt erstatning om flere rein enn levert til slakting. I denne femårsperioden gikk reintallet i distriktet opp fra 8.758 til 10.354.

Nils Aslaksen Siri

Nils Aslaksen Siri.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Også flere andre reineiere i Karasjok og Kautokeino viser til høye rovdyrtap.

– I utgangspunktet har vi et lavt reintall, men i kalvingsområdet er det så mye kongeørn og havørn som forsyner seg av det som kunne gått til menneskemat, sier en reineier i Karasjok vest til NRK.

I årene 2008 og 2009 utgjorde rovvilterstatningene i de ulike reinbeiteområdene mellom 15 og 21 prosent av inntekten. Kjøttinntektene utgjorde da mellom 53 og 68 prosent.

Den mest markerte endringen har skjedd i 2011 og 2012. I tre av områdene gikk kjøttinntektene under 50 prosent, mens rovvilterstatningene utgjorde mellom 27 og 37 prosent, viser NRKs gjennomgang.

– Vi er matfatet til statens rovdyr

Statens reindriftsforvaltning er klar over denne problematikken.

– Jeg har truffet noen siidaledere som sier at de aksepterer at rovdyra også skal ha mat, men det kan ikke være sånn at den viktigste hensikten med reindriften i Finnmark er å levere mat til rovdyrene, sier direktør Ivar Ekanger i Statens reindriftsforvaltning til NRK.

Dette gir grunn til bekymring, mener han.

– Det er bra at det betales erstatninger for tap man ikke kan unngå, men som vi har presentert i siste utgave av Ressursregnskapet for reindriftsnæringen, så er det helt åpenbart at det i deler av Finnmark er altfor mye dyr. Da er på en måte store rovviltskader en effekt av at det er for mye reinsdyr, sier Ekanger.

Avtroppende leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), Nils Henrik Sara er entydig på at ingen reindriftssamer bevisst lar rovdyr drepe reinen deres.

– Det er blitt slik at det er reindrifta som er matfatet til statens rovdyr. I flere tiår har det vært fokus på at vi må redusere antall rein, men hvorfor reduserer ikke staten antallet rovdyr som det utvilsomt er for mange av i mange områder, sier Sara til NRK.

Nils Henrik Sara

Reindriftsleder Nils Henrik Sara.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Bygd opp flokkene

Samtidig trekker reindriftslederen fram et annet poeng.

– Dessverre har mange latt flokken passere slaktemottakene på grunn av konkurransen om å ha flest mulig rein i kampen om beiteområdene, sier Nils Henrik Sara til NRK.

– Mange har bygd seg opp fordi man visste at det ville komme krav om reintallsreduksjon. Når reduksjonene skjer etter pålegg fra myndighetene er det fortsatt disse som har de største flokkene. Reineierne som lojalt fulgte slaktekravene, blir taperne i denne konkurransen, sier han.

– Sult legger til rette for tapene

Reindriftsdirektør Ivar Ekanger mener tallene viser at det slaktes for lite rein.

– På den ene siden høres det ut som dette er områder som er veldig rovdyrutsatt. Men samtidig kan det godt tenkes at det er så enkelt at det leveres altfor lite dyr til slakteriene. Staten og NRL er blitt enige om at vi skal gjøre et krafttak nå for å øke leveransene av dyr til slakteri. Vi vet at det i den andre enden, nemlig markedet, er det en etterspørsel etter mer reinkjøtt enn det markedet er i stand til å få i dag, sier Ivar Ekanger.

Ivar Ekanger

Reindriftsdirektør Ivar Ekanger.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Seniorforsker Torkild Tveraa i NINA sier at det i de fleste tilfellene er rovdyrene som er den direkte dødsårsaken hos rein.

– Men det man glemmer er at det er sult som legger til rette for de høye tapene. Ser man at rein blir drept av rovdyr, så tenker man at rovdyr er problemet og årsaken til tapet. Når vi går inn og analyserer tallene, ser vi at det som virkelig driver hvor mange kadaver man finner - og når man ser på hvor mye som søkes erstattet - så er det ressursbegrensninger som kan forklare tapene, sier han til NRK.

Høyere reintall gir lavere inntekter - men mer erstatning

En stor del av kjøttinntektene til reineierne kommer fra slakting av årsproduksjonen - det vil si kalv. Selv om det samlede reintallet har økt i femårsperioden - særlig i Vest-Finnmark - har ikke dette gitt større inntekter til reineierne.

Erstatninger 2012

Denne grafikken viser hvor mange rein det ble søkt erstatning for i 2012, hvor mange som ble erstattet og hva som ble utbetalt til reineiere (siidaandelshavere) i Finnmark.

Foto: Kilde: Fylkesmannen i Finnmark / Grafikk: Tom Halsø, NRK

Derimot har antall kalv som det er omsøkt erstatning for, økt markert, viser tall fra Rovbase.no Samtidig har slaktevekten på kalv gått ned i perioden.

I en rapport som NINA offentliggjorde i juni 2013, heter det at tap av kalv både ble påvirket av ressurssituasjonen og av rovdyrforekomster.

«For analysen av tap av kalv ser vi at størrelsen på reinbestanden var nesten fem ganger viktigere enn størrelsen på gaupebestanden og nesten seks ganger viktigere enn størrelsen på jervebestanden. Analysen av tap av voksne viser det samme mønsteret som for tap av kalv.», heter det i rapporten.

– Det vi ser er at etter hvert som reintallet går opp, så har man fått en lavere andel simler som produserer kalv. Man har fått rein som er mer sårbar for ugunstige klimatiske forhold og som produserer mindre. Det som skjer da er at etter hvert som man produserer mindre slakt, så søker man om en stadig større andel rein tapt til rovdyr, sier NINA-seniorforsker Torkild Tveraa til NRK.

– Truer eksistensen

Også Sametinget har vært opptatt av utfordringene rovdyrtap medfører reindriftsnæringen.

SNO undersøker reinkadaver

SNO undersøker reinkadaver.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Tap forårsaket av rovvilt er en av faktorene som er blitt så store at det truer eksistensen for enkelte reineiere, mener tinget.

– Slaktevolum går ned som følge av store tap av rein til rovdyr. Produksjonsdyr får ikke vokse opp til slaktemoden størrelse. Dette kan bety at reindriftsnæringa må gi tapt på grunn av for store tap av produksjonsdyr og kalver, sa sametingsrådet i sin melding om rovvilt i februar 2013.