Reintallet holder seg høyt

– Produksjonen av kjøtt per simle er nesten tre ganger så høy i Øst-Finnmark som i Vest-Finnmark. Sagt på en annen måte; 100 simler i øst produserer like mye kjøtt til slakteriet som 250-300 simler i vest. Dette sier noe om man biologisk sett har altfor mange dyr i Vest Finnmark, sier direktør Ivar Ekanger i Statens reindriftsforvaltning til NRK.

I Vest Finnmark er det fortsatt mer rein enn det som fastsatt av myndighetene, mens i det øvrige områdene i Norge er reintallet i samsvar med vedtak. Dette går fram av Ressursregnskapet for reindriftsnæringen.

Etter driftsåret 2012/13 var det 105.092 rein i Vest Finnmark. Her er det fastsatte reintallet 78.000. I Øst Finnmark var det 74.454 rein, og det fastsatte øvre reintallet er 71.700.

– Trist

Både klima- og arealmessig betraktes Vest Finnmark som det gunstigste området i Norge for å drive reindrift. Likevel viser tallene at i dette området er det lavest inntjening, produksjon, høyest tap og høye kostnader.

Reindriftsdirektøren synes dette er et paradoks.

– Det er trist. Man skulle tro at næringen har så god naturkunnskap at de skulle være de første til å unngå denne situasjonen, men det er den altså ikke. Dette er også grunnen til at Reindriftsstyret har vedtatt forholdsmessig reduksjon i alle disse områdene, sier han.

• Les også: Dårlig beite gir reineiere problemer

Ekanger understreker at ikke alle siidaandeler og distrikter i Vest Finnmark har for mye rein.

– Mange følger nå påleggene om reduksjon, men kanskje en tredjedel har nok ikke gjort en så intens innsats som de burde ha gjort. Vi må varsle dem om at de henger etter. Derfor sitter vi nå å vurderer hele opplegget på hvordan vi skal sanksjonere mot dem som ikke klarer eller vil følge påleggene, sier han.

I de øvrige reinbeiteområdene i Norge er reintallet på et riktig nivå mener forvaltningen.

• Les også: Nytt reindriftsstyre utnevnt

Høy tetthet gir mindre inntekter

Tettheten på rein pr. kvadratkilometer brutto beiteareal framkommer også i Ressursregnskapet.

– Vi ser at der reintettheten er høyest er det størst tap og lavere inntjening. Der tettheten er lav, er man i stand til å tjene penger på reindrifta. Derfor er det åpenbart at dersom vi klarer å redusere reintallet slik Reindriftsstyret har vedtatt, så vil siidaandelene som er blitt pålagt reduksjon, komme i en gunstigere situasjon, sier reindriftsdirektøren.

Ekanger mener det største ansvaret ligger hos næringen selv for å få til en sunnere drift.

– Gjennom den siste reindriftsavtalen har Norske Reindriftssamers Landsforbund og staten blitt enige om at man må øke slakteuttaket. NRL er enig i dette, men hos enkelte reineiere er det en usikkerhet om naboen gjør det samme, sier han.

I motsetning til utviklingen i Kautokeino og Karasjok har utviklingen i Polmak/Varanger over tid vært betydelig bedre i forhold til målsetningene om en økologisk og økonomisk bærekraftig reindrift, melder Statens reindriftsforvaltning.

Vil forhindre ny økning

Direktøren mener det er næringen selv som taper på situasjonen som er i enkelte deler av reindrifts-Norge.

– Det er mange landbruksministere som har prøvd seg på denne utfordringen, og da får vi håpe at dagens minister, Sylvi Listhaug, kanskje er den som får dette i havn, sier han.

• Les også: 116.660 reinkalver tatt av rovdyr

Reintallet har alltid variert gjennom tidene. Etter katastrofevinteren i 1999-2000 hvor tusenvis av rein døde på grunn av låste beiter i Finnmark, har tallet økt kraftig.

Fra 2011 har utøvere i distrikter som har for høyt reintall til det som er vedtatt, blitt pålagt reduksjon. Direktør Ekanger mener det er grunn til å vurdere tiltak som hindrer at reintallet på ny øker i framtida.

– Man kan vurdere å få fjernet muligheten til å øke reintallet bevisst utover det som er riktig. Hvis alle for eksempel begynner å øke samtidig, så er dette noe man må forhindre. Derfor vurderer vi nå i Statens reindriftsforvaltning om vi er trygge på at reindriftsloven er tilstrekkelig for perioden etter at de forholdsmessige reduksjonene er ferdig, sier Ekanger til NRK.