Hopp til innhold

Reintallet holder seg høyt

Høyt reintall gir mindre kjøtt og lavere inntekt. Nå forventer statens reindriftsdirektør at reineierne selv tar ansvar.

Ivar Ekanger

Statens reindriftsdirektør Ivar Ekanger.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Reinbukk

Rein på beite i Øst Finnmark.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Produksjonen av kjøtt per simle er nesten tre ganger så høy i Øst-Finnmark som i Vest-Finnmark. Sagt på en annen måte; 100 simler i øst produserer like mye kjøtt til slakteriet som 250-300 simler i vest. Dette sier noe om man biologisk sett har altfor mange dyr i Vest Finnmark, sier direktør Ivar Ekanger i Statens reindriftsforvaltning til NRK.

I Vest Finnmark er det fortsatt mer rein enn det som fastsatt av myndighetene, mens i det øvrige områdene i Norge er reintallet i samsvar med vedtak. Dette går fram av Ressursregnskapet for reindriftsnæringen.

Etter driftsåret 2012/13 var det 105.092 rein i Vest Finnmark. Her er det fastsatte reintallet 78.000. I Øst Finnmark var det 74.454 rein, og det fastsatte øvre reintallet er 71.700.

– Trist

Både klima- og arealmessig betraktes Vest Finnmark som det gunstigste området i Norge for å drive reindrift. Likevel viser tallene at i dette området er det lavest inntjening, produksjon, høyest tap og høye kostnader.

Reindriftsdirektøren synes dette er et paradoks.

– Det er trist. Man skulle tro at næringen har så god naturkunnskap at de skulle være de første til å unngå denne situasjonen, men det er den altså ikke. Dette er også grunnen til at Reindriftsstyret har vedtatt forholdsmessig reduksjon i alle disse områdene, sier han.

Ekanger understreker at ikke alle siidaandeler og distrikter i Vest Finnmark har for mye rein.

– Mange følger nå påleggene om reduksjon, men kanskje en tredjedel har nok ikke gjort en så intens innsats som de burde ha gjort. Vi må varsle dem om at de henger etter. Derfor sitter vi nå å vurderer hele opplegget på hvordan vi skal sanksjonere mot dem som ikke klarer eller vil følge påleggene, sier han.

I de øvrige reinbeiteområdene i Norge er reintallet på et riktig nivå mener forvaltningen.

Høy tetthet gir mindre inntekter

Tettheten på rein pr. kvadratkilometer brutto beiteareal framkommer også i Ressursregnskapet.

– Vi ser at der reintettheten er høyest er det størst tap og lavere inntjening. Der tettheten er lav, er man i stand til å tjene penger på reindrifta. Derfor er det åpenbart at dersom vi klarer å redusere reintallet slik Reindriftsstyret har vedtatt, så vil siidaandelene som er blitt pålagt reduksjon, komme i en gunstigere situasjon, sier reindriftsdirektøren.

Reintetthet

Figuren viser den gjennomsnittlige dyretettheten som har vært i de ulike beiteområdene i Finnmark i perioden 2008/09-2012/13. Oversikten viser at det er store ulikheter mellom de ulike områdene i Finnmark hvor det drives reindrift. I Karasjok-vestre sone og for sonene i Kautokeino har reintettheten og det samlede beitetrykket vært over dobbelt så stort som for Polmak/Varanger.

Foto: Statens reindriftforvaltning

Ekanger mener det største ansvaret ligger hos næringen selv for å få til en sunnere drift.

– Gjennom den siste reindriftsavtalen har Norske Reindriftssamers Landsforbund og staten blitt enige om at man må øke slakteuttaket. NRL er enig i dette, men hos enkelte reineiere er det en usikkerhet om naboen gjør det samme, sier han.

I motsetning til utviklingen i Kautokeino og Karasjok har utviklingen i Polmak/Varanger over tid vært betydelig bedre i forhold til målsetningene om en økologisk og økonomisk bærekraftig reindrift, melder Statens reindriftsforvaltning.

Samlet nettoinntekt

Figuren viser samlet nettoinntekt per kvadratkilometer brutto beiteareal for driftsårene 2008/09-2012/13 for områdene i Finnmark. Figuren viser at Polmak/Varanger for femårsperioden har hatt en samlet økonomisk inntjening fra salg av slaktedyr på kr. 6200,- per kvadratkilometer beiteland (bruttoareal). Dette er på samme nivå som sammenlignbare områder i Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde og i Tamreinlagene.

Foto: Statens reindriftsforvaltning

Vil forhindre ny økning

Direktøren mener det er næringen selv som taper på situasjonen som er i enkelte deler av reindrifts-Norge.

– Det er mange landbruksministere som har prøvd seg på denne utfordringen, og da får vi håpe at dagens minister, Sylvi Listhaug, kanskje er den som får dette i havn, sier han.

Reintallet har alltid variert gjennom tidene. Etter katastrofevinteren i 1999-2000 hvor tusenvis av rein døde på grunn av låste beiter i Finnmark, har tallet økt kraftig.

Fra 2011 har utøvere i distrikter som har for høyt reintall til det som er vedtatt, blitt pålagt reduksjon. Direktør Ekanger mener det er grunn til å vurdere tiltak som hindrer at reintallet på ny øker i framtida.

– Man kan vurdere å få fjernet muligheten til å øke reintallet bevisst utover det som er riktig. Hvis alle for eksempel begynner å øke samtidig, så er dette noe man må forhindre. Derfor vurderer vi nå i Statens reindriftsforvaltning om vi er trygge på at reindriftsloven er tilstrekkelig for perioden etter at de forholdsmessige reduksjonene er ferdig, sier Ekanger til NRK.

Korte nyheter

  • Båtsvatn fápmorusttegis lea alla uđasvárra

    Máŋga sajiin Davvi-Norggas lea leamaš alla uđasvárra dáid beivviid.

    Áigin ja su 19 bargoguoimmi barget doppe gos lea alla uđasvárra. Dál leat ožžon reaiddu man bidjet gitta sin bargobiktasiidda. Reaiddu galgá ohcat ja váruhit uđđasiin.

    – Lea ovtta mis máŋga sihkkarvuođadoaimmain. Bargit leat positiivva dása, go mii háliidat ahte galget leat oadjebasat barggus, dadjá AS Oscar Sundquist beaivválaš jođiheaddji Áigin Bakkehaug.

    Fitnodagas lea stašuvdna Mátta-Várjjagis ja dáid beivviid leat nannemin buođu mii gullá Båtsvatn fápmorusttegii, Nordlándda fylkkas.

    Dálvvet coahkku čáhci ja danin ferte fitnodaga bargat dan barggu dál, vaikko leage stuorra uđasvárra.

    Danin leat sis dál sihke doaibmabijut eastadit muohtauđđasiid fápmorusttegis ja AS Oscar Sundquist bargit leat oahppan maid galget bargat jos uđas manná.

    Les på norsk.

    Daglig leder i Oscar Sundquist AS, Áigin Bakkehaug
    Foto: Stian Hansen
  • Canada-buollaša dáidá bissehit sámi čuigiid Árktalaš dálveriemuin

    Árktalaš dálveriemut, Arctic Winter Games, álget dán sotnabeaivve Albertas, Canadas.

    Dán vahku lea leamaš bivval doppe gos dálveriemut lágiduvvojit, muhto dál dieđihit máŋga buolašgráda doppe. Maŋŋebárga dieđihit 32 buolašceahkki.

    Buollaša dáidá šaddat hástaleaddjin čuigiide.

    – Jos buolašta de eai lágiduvvo čuoigangilvvut. Mii eat sádde iežamet čuigiid gilvvohallat, vaikko maid lágideddjiid mearridit, lohká Team Sápmi jođiheaddji Ron Walter Knutsen.

    Knutsen dattetge sávvá ahte bivalda nu ahte lea vejolaš čađahit gilvvuid.

    Les på norsk.

    Arctic Winter Games 2023, skigutter tester løŧpene
    Foto: Stig Tovås / Team Sápmi 2023
  • Heaittihit davvisámegiel gáiddusoahpahusa

    Máttasámi máhttoguovddáš Aarbortes Nordlánddas heaitá addimis gáiddusoahppu davvisámegielagiidda.

    Máhttoguovddáš lea stáhtalaš, ja Oahpahusdirektoráhtta lea mearridan baicce bidjat eambbo deattu mátta- ja julevsámegiela oahpahussii, nu mo guovddáža bargogohččun lea, ja lea leamaš dan rájes go ásahuvvui 2017:is, dadjá Oahppodirektoráhtta ossodathoavda Hilde Austad.

    Dán leat váhnemat lossadit váldán, gulat Veaigesáddagis.

    Hilde Austad
    Foto: HANS VOLD HUSUM