Hopp til innhold

– Styret totalt handlingslammet

Medlemmer i sametingsstyret vegrer seg for å delta i styremøter.

Sametinget i Sverige, Styret

Disse seks sitter for tiden i sametingsstyret.

Foto: Skjermdump / www.samediggi.se

Siden årsskiftet har styrearbeidet i Sametinget i Sverige vært totalt lammet.

Tre av seks styremedlemmer og deres varamedlemmer deltar ikke i styremøtene i Sametinget.

Det opplyser styremedlem Per Mikael Utsi til SVT Jämtlandsnytt . Han anklager de tre partiene Min Geaidnu, Jakt och fisksamerna og Skogssamerna for å sabotere styrearbeidet.

– Sametingsstyret har myndighetsoppgaver. Det er et arbeid som nå ikke kan utføres, sier Utsi.

Kaoset bare øker i omfang

I forrige uke sa Sametingets økonomisjef Ann-Christin Samuelsson opp sin stilling . Med dette var hun den andre lederen i sametingsadministrasjonen på kort tid som har valgt å slutte. Samuelsson har oppsigelsestid og slutter 1. august i år.

Patrik Kansa

Tidligere sametingsdirektør Patrik Kansa.

Foto: A-M Ahlén / SVT Sápmi

To uker tidligere forlot sametingsdirektør Patrik Kansa sin stilling på grunn av den politiske turbulensen på tinget.

I en pressemelding underskrevet av både Kansa og sametingspresident Ingrid Inga, ble det opplyst at Kansa på eget initiativ har bedt om å fratre sin stilling som direktør i Sametinget fra og med 20. april 2011.

Sametinget i Sverige sliter med store interne kommunikasjons- og samarbeidsproblemer . Partiene som sitter i posisjon sender ikke sakspapirer til opposisjonen, fordi de mener at opposisjonspolitikerne lekker ut sensitive opplysninger til media. Styremøtene havarerer og siden januar i år har styret forsøkt å avholde ti møter, men vedtakene uteblir på grunn av konflikter.

Konfliktene har gått så langt at den svenske regjeringen ba om et møte med sametingsledelsen om problemene i det folkevalgte samiske organet.

Korte nyheter

  • Vuodjingeahččaleamit Finnmárkkus dán jagi: Measta 90 proseantta ceavzán

    Les på norsk.

    Geaidnodoaimmahaga preassadieđáhusas boahtá ovdan ahte daid 1222 vuoddjis geat leat váldán vuodjingeahččaleami vuosttaš jahkebealis 2024, leat 977:s ceavzán.

    Dat lea 88 proseantta. Riikadásis lea lohku 78 proseantta.

    Dain 2212 olbmos geat leat váldán teoriijageahččaleami Finnmárkkus, leat 62 proseanta ceavzán.

    Muđui riikkas lea lohku 57 proseantta.

    To unge, blonde damer, en sensor og en sjåfør i en bil under en oppkjøring
    Foto: Bård Asle Nordbø
  • Fargga beassá čoaggigoahtit luopmániid

    Miehtá Norgga láddet luopmánat dál árabut go ovdal ja muhtun vahkuid geahčen besset olbmot Sámis čoaggigoahtit luopmániid. Dan árvvoštallá Norgga bioekonomiija instituhta dutki, Paul Eric Aspholm.

    Garra arvvit leat bilidan muhtin muddui luopmániid. Luomečoaggi Anna Ragnhild Balto mielas orro liikká luomešaddu šaddamin seamma go diibmá.

    – Orro leamen nuo ja ná go dal vácciimet dán jeakki. Dat lea hui olu billašuvvagoahtán - gii dan diehtá manne lea nu, muhto liikká lea hui olu maiddái šaddamin buorre luopmánat, dadjá Balto.

    MULTEBÆR
    Foto: Torgeir Varsi / NRK
  • Davvi-Norgga gielddain heajumus ekonomiija

    Dušše 10 gielddas Romssas ja Finnmárkkus lei diibmá netto doaibmaboađus siskkobealde ávžžuhuvvon dási.

    Olles 23 gieldda bukte rehketdoallologuid main ledje negatiiva netto doaibmabohtosat.

    Romssa ja Finnmárkku Stáhtahálddašeaddji gielddaekonoma, Linn Carina Utsi, muitala ahte sivaid sáhttá oaidnit alla haddelassáneami, alla velggiid ja lassánan reanttuid oktavuođas.

    – Mun jáhkán ahte ássit fertejit hárjánit eará dássái bálvalusfálaldaga ektui dás ovddasguvlui, dadjá Utsi.

    Dronebilde av Båtsfjord havn tatt 17.07.2022

    Kommuner i nord er på gjeldstoppen

    Kommunene i Norge har fått mer gjeld per innbygger og verst er det i nord. Finnmark har hele pallen for seg selv når det gjelder topp tre, med Båtsfjord øverst.