Hopp til innhold

Skryt til norsktalende samepolitiker

Språk-ekspert kritisk til partienes løfter om samisk språk: – Lite troverdige når politikerne selv ikke snakker samisk. Likevel skryter han av de som våger.

Gunn-Britt Retter og Jørn Are Gaski i valgstudio
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg synes sametingsråd Jørn Are Gaski er et veldig godt eksempel. Flere skulle ha tort å bruke det dem har lært. Det krever mot å gjøre det spesielt på tv, sier 1. amanuensis i samisk, Nils Øyvind Helander ved Samisk Høgskole til NRK Sámi Radio.

I forrige snakket Aps toppkandidat i valgkrets 7 noen setninger samisk i NRK Sámi Radios valgsending. Temaet var samisk språk . Men ettersom Gaski ikke kan samisk godt nok til å debattere på samisk, gikk resten av debatten på norsk.

HER ER DEBATTEN: Gaski på samisk

Gir et godt signal

– Jeg setter pris på at noen går foran som et godt eksempel. Det gir et signal om at "jeg har begynt å lære samisk, og at jeg vil bruke det". Det er ved å bruke språket at man lærer det og stadig blir bedre, sier Helander som berømmer Ap-politikeren.

Nils Øyvind Helander

Nils Øyvind Helander.

Foto: Jan Henrik Hætta / NRK

Men det samiske folket er ikke like opptatt av at samepolitikerne skal lære seg samisk. Nær halvparten av de spurte er uenig i at sametingspolitikere skal lære seg samisk dersom de ikke kan språket (se flere detaljer nederst i artikkelen).

– Skuffende

Helander synes resultatet av meningsmålingen er skuffende.

– Det er skuffende når en så stor andel ikke ser viktigheten av å jobbe aktivt for å bevare og videreutvikle det samiske språket, sier han.

Samtlige partier og lister som deltar i sametingsvalget, slår klart og tydelig fast i sine valgprogram at de vil styrke og bevare samisk språk. Av 54 toppkandidater, snakker 29 norsk.

LES OGSÅ: – Samisk går i søpla

LES OGSÅ: Vil ha obligatorisk samiskkurs

Nils Øyvind Helander synes dette illustrerer dilemmaet.

– Det blir altfor stor forskjell mellom det man ønsker og det man vil gjøre. Troverdigheten og tilliten svekkes åpenbart når de samme politikerne presenterer sine program, selv ikke gjør noe for å realisere sine program. Man kan stille spørsmål om de virkelig akter å fremme det samiske språket, sier han til NRK Sámi Radio.

– Fornorskningsargumentet holder ikke lenger

Mange politikere sier ofte at "de ikke har språkøre", det skyldes på pengemangel og at de ikke har råd til å selv lære seg samisk. Nils Øyvind Helander synes ikke dette er holdbare argumenter.

– Istedenfor å bruke tid på å argumentere for at det ikke går an, så river man grunnlaget for det som står i programmene deres.

1. amanuensis Nils Øyvind Helander mener det ikke lenger er holdbart å argumentere med tidligere tiders fornorskningspolitikk.

– Alle er klar over at samisk språk har vært presset og motarbeidet i mange geografiske områder. Resultatet er at veldig mange har mistet sitt språk. Dersom man fortsetter å bruke dette som argument i dag for ikke å lære seg samisk, så synes jeg man er på feil spor, sier han.

I den samme valgsendingen fortalte Cecilie Grape hvorfor hun i voksen alder lærte seg samisk. Grape er 4. kandidat for NSR i valgkrets 4.

SE REPORTASJEN: Lærte seg samisk i voksen alder

Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Sametingspolitikere skal lære seg samisk dersom de ikke kan språket.

Slik ble svarene fordelt:

Lære seg samisk?

Helt uenig

38%

Delvis uenig

12%

Verken eller

9%

Delvis enig

16%

Helt enig

23%

Ikke sikker

2%

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK