Hopp til innhold

Hadde ventet å være størst

Sametingspresident Egil Olli og Ap mister velgere. Norske Samers Riksforbund er nå større en Ap.

Egil Olli
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Nei, det er ikke artig å bli forbigått av NSR, sier Olli til NRK Sámi Radio.

NSR-leder Aili Keskitalo gleder seg over tallene:

– Dette er en positiv tendens, og det er jeg veldig glad for.

Presidentkandidaten er imidlertid rask med å presisere:

– Vi huske at dette bare er en måling, og det er fortsatt nesten to uker til valget. Mye kan enda hende, sier hun.

I dag offentliggjør NRK Sámi Radio den siste meningsmålingen før sametingsvalget.

– Skuffende tall

Aps presidentkandidat blir ikke like oppløftet som Keskitalo av tallene fra Opinion. Ap går tilbake med 4,6 prosentpoeng. Partiet har en oppslutning på 27,4 prosent.

– Jeg hadde jo forventet at vi var størst også i denne målingen, sier Egil Olli til NRK Sámi Radio.

Presidentkandidaten innrømmer at målingen er skuffende, men vil på ingen måte gi opp.

– Tilbakegangen er innenfor feilmarginene i slike målinger, og den kan jo slå inn begge veier, sier Ap-toppen.

Framgangen til Keskitalos parti er på 5,3 prosentpoeng fra mai til august. Oppslutningen er 28,8 prosent. Helt siden valget i 2005 har oppslutningen til NSR vært stabil.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg har på mine reiser nå fått veldig mye positiv respons. Det er likevel ikke før etter valgdagen vi får svar på hvordan vårt budskap har slått ut. Denne målingen er selvsagt en oppmuntring for oss, sier Keskitalo.

Intern Ap-debatt påvirker

Årsaken til framgangen skyldes en troverdig samepolitikk, mener hun.

– Folk kjenner NSR og vet hva vi har gjort over veldig mange år.

Keskitalo nøler heller ikke med å forklare Aps tilbakegang.

– Ap har problemer fordi partiet har flere forskjellige budskap om samepolitikken. Dem er ikke enig seg imellom, og det skaper problemer både i sametings- og stortingsvalget.

Denne forklaringen deler ikke Egil Olli.

– Jeg vet at NSR hele tiden sier at man ikke kan stole på Ap i Sametinget fordi det er andre som bestemmer i partiet. Aps sametingsgruppe er klar på at vi er på samenes side og at vi jobber for det samiske samfunnet, sier han.

Statssekretær Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap) ved statsministerens kontor forklarte Frps kraftige framgang i august ved å vise til debatten i Sametinget om mineralloven .

– Noen synes "selvbestemmelse" er skummelt

Egil Olli tror ikke Schjøtt-Pedersen og andre sentrale Ap-topper har skremt bort partiets sametingsvelgere.

– Det blir helt feil hvis man skal begynne å skylde på hverandre i partiet hvis man får en dårlig meningsmåling.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Statssekretær Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Helt siden mai har det vært intern debatt i Ap om bruken av begrepene "samisk selvbestemmelse" og "indre selvstyre". Olli tror ikke dette er årsaken til tilbakegangen.

– Det kan hende at mange av Arbeiderpartiets velgere synes dette er skummelt. Jeg mener at det ikke er skummelt. NSR har jo den samme politikken på dette området; det er liten forskjell mellom oss. Det er mulig at vi har velgere som synes dette er skummelt, sier Olli.

LES OGSÅ: – Selvstyre er et galt begrep

I desember 2006 var Ap på sitt desidert høyeste. Da viste Opinion-målingen en oppslutning på 39,4 prosent. Siden har partiet gått tilbake med hele 12 prosentpoeng. Tilbakegangen siden mai i år er på 4,6 prosentpoeng.

LES OGSÅ: På full fart inn i Sametinget

– Jeg kan ikke se at vi har gjort noe galt de siste månedene. Vi har fått gjennomslag i mange saker, og som vi tidligere hadde lovet å løse, sier Egil Olli.

Partibarometeret

Opinion-måling

Parti

Valg05

Sept.06

Des.06

Mai09

Aug.09

Endring mai-aug.

Ap

31,9

35,5

39,4

32,0

27,4

- 4,6

Árja

-

-

1,2

5,3

5,5

+ 0,2

Frp

2,3

3,2

3,7

11,7

8,9

- 2,8

Høyre

2,5

1,3

2,7

4,0

4,7

+ 0.7

NSR

26,3

26,5

24,9

23,5

28,8

+ 5,3

SFF

5,0

4,4

-

-

1,0

+ 1,0

Sp

6,7

7,3

6,2

2,2

4,2

+ 2,0

SfP

3,9

3,9

4,8

1,0

2,8

+ 1,8

SBS

1,8

0,0

1,6

0,3

2,5

+ 2,3

SV

3,4

3,5

2,6

2,1

2,5

+ 0,4

FbL

1,8

2,3

0,5

0,0

0,9

+ 0,9

FsL

2,8

2,5

0,4

2,1

1,6

- 0,5

Andre

11,6

9,6

11,0

13,2

9,9

- 3,3

Ekspander/minimer faktaboks

Forkortelser: Ap (Arbeiderpartiet), Frp (Fremskrittspartiet), NSR (Norske Samers Riksforbund, SFF (Samenes Folkeforbund), Sp (Senterpartiet), SfP (Samefolkets Parti), SBS (Samer Bosatt i Sør-Norge), SV (Sosialistisk Venstreparti), FbL (Fastboendes Liste) og FsL (Flyttsamelista).

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.