Hopp til innhold

– Sametinget har skapt uroligheter

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen tror debatten om Sametinget og finnmarksloven kan ha bidratt til rekordoppslutning om Frp i Finnmark.

Statsministerens kontor har fått ny stabssjef: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
Foto: Borgen, Ørn E. / SCANPIX

Statssekretær og stabssjef ved Statsministerens kontor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen tror debatten om Sametinget og finnmarksloven kan ha bidratt til rekordoppslutning om Fremskrittspartiet i Finnmark .

Det skriver Finnmarken .

– Må ta alvorlig

Schjøtt-Pedersen sier at det er en problemstilling de må ta alvorlig.

– Samtidig er det ingen som må tro at Sametinget eller finnmarksloven forsvinner dersom Siv Jensen blir statsminister. Disse sakene har bred støtte i Stortinget, og jeg har aldri hørt at Siv Jensen vil stille noe ultimatum overfor Høyre i denne saken, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

– Forståelig

Schjøtt-Pedersen sier at det er forståelig at det blir usikkerhet og uro når Sametinget stiller spørsmål ved beslutninger som Stortinget har tatt.

Han sikter spesielt til debatten rundt mineralloven. Her gikk et Ap-ledet Sameting sterkt ut mot loven som ble fremmet av den rødgrønne regjeringen og vedtatt av Stortinget.

– Her har det vært ulike syn. Sametinget er et folkevalgt organ, men det kan ikke være tvil om at det er beslutninger i regjering og storting som uttrykker Arbeiderpartiets syn, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til Finnmarken.

– Sametinget har et ansvar

Sametingets president Egil Olli sier at Schjøtt-Pedersen godt kan kritisere Sametinget, men Sametinget har et ansvar for å ta opp samiske saker også utenfor Finnmark.

– Når mineralloven ikke ivaretar disse interessene, så må Sametinget påpeke dette. Hvis Sametinget skulle bry seg om hva Frp sier og slutte å jobbe for samiske rettigheter, så hadde det vært en fallitterklæring fra Sametinget. Hvis Sametinget ikke jobber for samene, så tror jeg ikke noen andre gjør det. Det er Sametingets mandat, sier Olli til NRK Sámi Radio.

– Bruker partipisken

Lederen i Norske Samers Riksforbund Aili Keskitalo mener at Arbeiderpartiet bruker partipisken mot sine egne i Sametinget når han retter skarp kritikk mot Sametingets håndtering av mineralloven

– Jeg registrerer at Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, som er en veldig sentral person både i regjeringssystemet og i Arbeiderpartiet ellers, på en måte fører valgkamp for Arbeiderpartiet mot sine egne partifeller på Sametinget og det synes jeg er ganske spesielt.

– Hva er vi vitne til her?

– Jeg kan ikke tolke det som noe annet enn at her har man fra Arbeiderpartiet funnet fram partipisken for å få sametingsgruppa si til å oppføre seg.

– Vil moderere seg

Keskitalo sier at hun har lurt på hvordan de norske partiene kommer til å reagere på at Fremskrittspartiet bruker samesaker i valgkampen.

– Jeg tror dessverre at partiene kommer til å moderere sin samepolitikk kraftig for å ikke kunne bli angrepet på det.

– Medfører det ikke riktighet at Sametinget selv er skyldig i at Fremskrittpartiet har gått frem.

– Jeg synes det er å snu problemstillingene helt på hodet. Jeg synes at vi som er samer nå skal huske på at vi har mye å forsvare. Det har skjedd mye de siste 10-20 årene med samiske saker. Vi vil ikke la oss blåse rett tilbake til fornorskningstiden. Vi må slå ring om det vi har.

Det var ikke mulig å få statssekretær Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i tale i dag.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP