Hopp til innhold

På full fart inn i Sametinget

Fremskrittspartiet er i ferd med å erobre sametingsvelgerne. – Oppløftende. Jeg er ikke overrasket over framgangen, sier Siv Jensen til NRK.

Partileder Siv Jensen.
Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Partiet ville fått fem mandater på Sametinget dersom det hadde vært valg nå. Fremgangen er på hele 8 prosentpoeng fra desember i fjor til mai i år.

Frp får en oppslutning på 11,7 prosent. Det viser meningsmålingen som Opinion har gjort for NRK Sámi Radio.

Ved valget i 2005 fikk partiet en oppslutning på 2,3 prosent. Frp stiller lister i fem av sju valgkretser ved høstens valg.

– Det viser at det har vært et vakum i forhold til sametingsvalget. Folk har ønsket at Fremskrittspartiet skulle stille opp der med det vi står for i forhold til individets rettigheter. Fremgangen overrasker ikke meg. Alle henvendelser vi får fra mennesker med samisk bakgrunn, forteller jo det, sier partileder Jensen.

Besøker gjerne Sametinget

Siv Jensen gjentar hva partiet ønsker med Sametinget: Nedleggelse over tid.

– Inntil vi klarer det, skal vi være en vaktbikkje og holde de andre i ørene. Det kommer til å ta litt tid før vi når fram med vårt mål.

Det var en sprudlende Frp-leder som møtte NRK Sámi Radio på Stortinget i går kveld. Hun var blitt overrasket av politikerkolleger med et selskap. Mandag blir Jensen 40 år.

– Har du tenkt å ta en tur til Sametinget i høst?

– Jeg vil gjerne ta meg en tur dit, men venter fortsatt på en invitasjon så jeg håper den kommer, sier hun.

Med fem mandater på Sametinget som målingen viser, blir Frp den tredje største grupperingen på Sametinget.

Monica Dervo

Monica Dervo.

Foto: Fremskrittspartiet

– Vi skal samarbeide med de vi finner felles enighet med. Hvis ikke, vil vi fremme våre egne saker og standpunkter, sier Siv Jensen.

2. kandidat på Frps liste i valgkrets 1, Monica Dervo fra Tana jubler høyt når hun hører om tallene fra meningsmålingen.

– Helt fantastisk. Jeg tror dette kommer av at vi har stått så hardt på det vi mener om Sametinget. Folk innser at de vil gjøre noe med det. Vi vil inn der og se hva de driver med på innsiden, og så legge det ned fra innsiden, sier hun til NRK.

LES OGSÅ: Flest vil ha Aili

Presidenten: – Dette skremmer meg

Arbeiderpartiet har størst oppslutning viser meningsmålingen, men går kraftig tilbake siden målingen i desember. Tilbakegangen er nesten like stor som framgangen til Frp.

Aili Keskitalo og Egil Olli på plenumsmøte

Aili Keskitalo og Egil Olli.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Fremgangen til Frp skremmer meg. Målingen er foretatt etter at Frp var i Karasjok, og dette kan ha gitt dem et hopp. Jeg håper at dette ikke blir valgresultatet. Vi ønsker ikke dem velkommen til Sametinget med det programmet dem har. De som skal inn på Sametinget, kan ikke jobbe imot det samiske folket, sier sametingspresident Egil Olli (Ap) til NRK.

Han er partiets presidentkandidat også i år. NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo liker heller ikke utvikling med tanke på Frp.

– Det er to måter å se tallene på. På nasjonalt nivå har Frp nettopp hatt landsmøte, og fått mye medieoppmerksomhet. Dette kan smitte over på oppslutningen ved sametingsvalget. Men jeg tror vi som er sametingsrepresentanter, skal være såpass ydmyke å tolke dette som en protest. Dette viser at vi må bli flinkere å fortelle hvorfor Sametinget er viktig for det samiske folk. Vi er ikke flinke nok til å gjøre det når Frp får en så stor oppslutning, sier hun til NRK.

Monica Dervo tror Frp har store muligheter til å få inn fem representanter.

– Vi har sympatisører fra andre partier. Arbeiderpartiet går tilbake, og vi har tatt velgerne fra også dem. Vi oppfordrer alle som er Frp-folk til å melde seg inn i manntallet, slik at de kan være med på å stemme ved valget, sier Dervo.

Her er tallene fra målingen:

Meningsmåling mai 2009

Partier

Valg 05

Des. 08

Mai 09

Endring des. - mai

Ap

31,9

39,4

32,0

- 7,4

NSR

26,3

24,9

23,5

- 1,4

Andre

11,6

11,0

13,2

+ 2,2

Frp

2,3

3,7

11,7

+ 8,0

Árja

 

1,2

5,3

+ 4,1

Høyre

2,5

2,7

4,0

+ 1,3

Sp

6,7

6,2

2,2

- 4,0

SV

3,4

2,6

2,1

- 0,5

JL

2,8

0,4

2,1

+ 1,7

SáB

3,9

4,8

1,0

- 3,8

SBS

1,8

1,6

0,3

- 1,3

DL

1,8

0,5

0,0

- 0,5

SVL

5,0

0,0

0,0

-

Ekspander/minimer faktaboks

(SáB = Sámi Álbmptbellodat/Samefolkets Parti, SBS = Samer bosatt i sør, SVL = Sámi Valgalihttu/Samenes Folkeforbund, JL = Johttisápmelaččaid listu/Flyttsamelista, DL = Dáloniid listu/Fastboendes liste)

Forrige måling ble gjort i desember i 2008. Da fikk Ap en oppslutning på nesten 40 prosent.

LES OGSÅ: Arbeiderpartiet desidert størst

I det nåværende Sametinget er det 43 representanter. Etter valget i høst er det 39 ettersom den nye valgordningen innføres.

Mandatberegningen viser at Ap hadde vært den største gruppen. Opinion understreker at beregningene for sametingsvalget er mer usikre enn tilsvarende beregninger for stortingsvalg.

For det første er det vanskelig å gjennomføre meningsmålinger for såpass små grupper spredt utover i landet. For det andre har det vært store variasjoner i listesituasjonen i de ulike valgkretsene.

Slik kunne situasjonen vært på Sametinget:

Mandatberegning

Ap

17

NSR

13

Frp

5

Høyre

2

JL

1

Árja

1

 

39

Korte nyheter

  • «Biru Unjárga» lea gárvašit čuhppon

    Filbmadahkkis Egil Pedersenas lea stuorra ágga mojohallat. Ikte oainnat su vuosttaš guhkesfilbma «Biru Unjárga» lei gárvásit čuhppon.

    – Miessemánu čihččet beaivve 2024 d. 13:05 lohkkadeimmet guhkesfilmma jietnabargguid ja musihka, čállá Pedersen iežas Facebook siiddus.

    Pedersen muitala, ahte geassemánu 4. beaivve 2015 son čálligođii dokumeantta mas ledje jurdagat ođđa filbmii. Bargonamahus lei «En mann i et fuktig telt ved huset».

    – Ovcci jagi mátki lea dál nohkan. Dál álgá fargga mátki oažžut filmma máilbmái.

    Filbmadahkki čilge, ahte ovcci jagis lea šáŋŋer, váldoolmmoš, namma ja olu eará rievdan, muhto lea ain stuorra illu bargat filmmain.

    Boađus oidno kinoin čakčat 2024.

    – Šaddá somá čájehit buot daid čeahpes taleanttaid mat leat kámera ovddabealde ja dan mearihis čáppa Varjjatvuona, maid hirbmat čeahpes olbmot veahkehit gaskkustis, čállá Pedersen.

    Les på norsk

    Snutt av Biru Unjárga vist på TIFF 2024
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • «Biru Unjárga» er ferdig klippet

    Regissør Egil Pedersen har stor grunn til å smile. I går ble nemlig hans spillefilmdebut «Biru Unjárga» ferdig klippet.

    – 7. mai 2024 kl. 13:05 låste vi siste justeringer på lyd og musikk på spillefilmen, skriver Pedersen på sin Facebook side.

    Pedersen opplyser at 4. juni 2015 begynte han på et dokument med ideen til spillefilmen. Filmen hadde da arbeidstittelen «En mann i et fuktig telt ved huset».

    – En 9 år lang reise er over. Og nå begynner snart reisen med å få filmen ut i verden.

    Regissøren forklarer at på ni år har sjanger, hovedperson, tittel og mye annet endret seg, men gleden over å jobbe med filmen er her fortsatt.

    Resultatet kommer på kino høsten 2024.

    – Vi gleder oss til å vise frem alle de fantastiske talentene som er foran kamera og det unike uttrykket fra vakre Varangerfjorden som en fantastisk stab har vært med å skape, skriver Pedersen.

    «Biru Unjárga» er en av 20 kommende samiske filmer og TV-serier.

    Loga sámegillii

    Egil Pedersen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK