Hopp til innhold

Hevder samiske stedsnavn snikinnføres

Grunneierlag mener at det snikinnføres samiske stedsnavn i Ytre-Tysfjord. – En refleks av fornorskningstiden, svarer stedsnavnsansvarlig for Kartverket.

Kart over Hierenjárgga

Dette navnet mener Arne Hveding i Skarberghalvøya Grunneierlag har «sneket» seg inn på kartet.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

«Det bør nå bli slutt på denne «snik»-innføringen av samiske stedsnavn, som ikke har rot i lokal navnetradisjon – og heller ikke har hjemmel i Norsk navnelov», skriver Arne Hveding for Skarberghalvøya Grunneierlag i et brev til Tysfjord kommune.

– Grunnen til at vi bruker ordet snikinnføring er at lokalbefolkningen har blitt gått bak ryggen i prosessen. Det å tukle med navn er en alvorlig sak, og man rører ved identiteten til befolkningen, sier Hveding til NRK Sápmi.

Aud-Kirsti Pedersen

– Det er ikke riktig å kalle det for snikinnføring, svarer Aud-Kirsti Pedersen, Stedsnavnsansvarlig i Nord-Norge for Kartverket.

Foto: Hilde Folgerø / Framsenteret, Tromsø

Men dette avvises av Kartverket og Tysfjord kommune.

– Det er ikke riktig å kalle det for snikinnføring, svarer Aud-Kirsti Pedersen, Stedsnavnsansvarlig for Nord-Norge i Kartverket.

– Stedsnavnene er kjent og brukt i lokalområdet

Hveding mener at de samiske navnene ikke har rot i lokal navnetradisjon. For eksempel det samiske stedsnavnet «Hierenjárgga», der det norske navnet som benyttes er «Korsnes».

– Stedsnavnene er ikke bare hentet fra en skriftlig kilde, de er kjent og brukt i lokalområdet. Vi har kontrollert opp mot den muntlige tradisjonen i Tysfjord. Just Quigstad var tidlig ute å dokumenterte stedsnavn i Nord-Norge mens samisk språk var mer levende enn i dag, forteller Aud-Kirsti Pedersen.

– Hierenjárgga er ikke et nytt navn, det er et navn fra gamle dager. Hierenjárgga-navnet hørte jeg første gang som 5-åring, da vi reiste til Sverige via Narvik. Jeg husker at min bestemor fortalte at båten gikk via Hierenjárgga til Lødingen, forteller Sametingets stedsnavnskonsulent Kåre Tjikkom til NRK Sápmi.

Kåre Tjikkom

– Hierenjárgga er ikke et nytt navn, det er et navn fra gamle dager, forteller Sametingets stedsnavnskonsulent Kåre Tjikkom. Her utenfor 'Hierenjárgga', et av Sametingets kontorer på Drag i Tysfjord.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Her ved kysten bruker man gjerne både de samiske og de norske navnene i bredd med hverandre, sier Tjikkom.

– Ryddig prosess

Tysfjord kommune vil i løpet av februar sende saken ut på høring, opplyser kommunen.

Rådmann i Tysfjord, Kontrad Sætra avviser at det har vært en stille prosess i saken.

–Det har vært en åpen og ryddig prosess som er riktig og den prosessen kommer til å gå sin gang. Vi har ikke noen planer om å snikinnføre noe som helst.

Rådmann Konrad Sætra

– Det er helt naturlig at man i Tysfjord har både de samiske og norske navnene, sier Konrad Sætra, Rådmannen i Tysfjord.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Det er helt naturlig at man i Tysfjord har både de samiske og norske navnene. Tysfjord er underlagt forvaltningsområdet og der det er og har vært samiske navn over lang tid så gjennomfører vi det konsekvent, sier rådmannen i Tysfjord.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat