Hopp til innhold

– Problemer for russisk deltagelse

Pengerotet i Barentssekretariatet gir arrangørene av Sámi Grand Prix hodebry med finansieringen av deltagelse fra Russland.

Klemet Anders Buljo

Produsent Klemet Anders Buljo i SGP må nå finne ut hvordan de skal dekke inn utgifter for 100.000 kroner for å sikre russisk deltagelse.

Foto: Roger Manndal / NRK

– I ytterste konsekvens vil vi ikke ha råd til deltagelse fra russisk side i år, sier produsent Klemet Anders Buljo.

For et par uker siden kunne arrangørene av joike- og sangkonkurransen i Kautokeino komme med den gledelige nyheten at hele Sápmi vil være representert under årets finale påskeaften. Det vil være deltagere fra Norge, Sverige, Finland og Russland.

Søkt om 100.000 kroner i støtte

Sangruppa «Jelle» er en av de seks finalistene i sangdele under årets Sámi Grand Prix. I tillegg er Anfisa Ageeva blant de ti joikefinalistene. For å få råd til å finansiere russisk deltagelse har arrangørene søkt om 100.000 kroner i støtte fra Barentssekretariatet.

– Den russiske delegasjonen består av hele ti personer. I sangruppen er det åtte. I tillegg kommer joikeren og en tolk, forklarer Buljo.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lovozero

De russiske deltagerne kommer fra samebygda Lovozero på Kolahalvøya.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Disse skal etter planen komme til Kautokeino allerede tidlig i neste uke. Sangerne skal blant annet få tid til både øvelser med Grand Prix-bandet og diverse sceneprøver.

– Russisk deltagelse er veldig viktig for oss som et arrangement for hele Sápmi. Vi vil ikke at Sámi Grand Prix skal være et lokalt arrangement med kun deltagere fra Kautokeino og Karasjok, samt svensk og finsk deltagelse en gang i blant, understreker Buljo.

Sámi Grand Prix i Kautokeino

Sámi Grand Prix er et fargesprakende show, som fenger en del mennesker.

Foto: Ođđasat / NRK

Holder tilbake 40 millioner kroner

Barentssekretariatet gir pengestøtte til cirka 200 samarbeidsprosjekter mellom Norge og Russland hvert år. Utenriksdepartementet reagerer på pengebruken i Barentssekretariatet.

Torgeir Larsen

Statssekretær Torgeir Larsen.

Foto: Svein Ommundsen / NRK

I følge anonyme kilder NRK har snakket med skal prosjektpenger på 2,5 millioner kroner ha vært brukt til administrasjon. Utenriksdepartementet vil ikke bekrefte disse opplysningene.

Departementet holder derfor tilbake årets bevilgning på 40 millioner kroner . Dette er penger som skulle vært brukt til norsk-russiske prosjekter.

Allerede nå er flere prosjekter i ferd med å stoppe opp. I utenriksdepartementet vet de ikke når uklarhetene fra i fjor er løst. Det er nå satt igang gransking av pengebruken .

– Det som er meldt fra vår kontrollenhet i forhold til dette er at det er usikkerhet i forhold noen av postene. Og det er det som er tilfelle for fjorårets drift, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Torgeir Larsen.

Trekker ut observatøren

Barentssekretariatet er eid av de tre nordnorske fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark og styreledervervet roterer mellom disse hvert annet år. I tillegg har både utenriksdepartementet og kommunal- og regionaldepartementet observatører til Barentssekretariatets styre.

Barentssekretariatet

Utenriksdepartementet har varslet at de trekker ut sin observatør i Barenssekretariatet.

– Det er ingen grunn til å frykte et dårligere samarbeid selv om vi trekker ut får observatør, hevder Torgeir Larsen

Fylkesordføreren i Finnmark, Runar Sjåstad (Ap), mener det vil sende ut dårlige signaler om regjeringens engasjement i nordområdesamarbeidet dersom Utenriksdepartementet trekker seg ut.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK