Hopp til innhold

– Problemer for russisk deltagelse

Pengerotet i Barentssekretariatet gir arrangørene av Sámi Grand Prix hodebry med finansieringen av deltagelse fra Russland.

Klemet Anders Buljo

Produsent Klemet Anders Buljo i SGP må nå finne ut hvordan de skal dekke inn utgifter for 100.000 kroner for å sikre russisk deltagelse.

Foto: Roger Manndal / NRK

– I ytterste konsekvens vil vi ikke ha råd til deltagelse fra russisk side i år, sier produsent Klemet Anders Buljo.

For et par uker siden kunne arrangørene av joike- og sangkonkurransen i Kautokeino komme med den gledelige nyheten at hele Sápmi vil være representert under årets finale påskeaften. Det vil være deltagere fra Norge, Sverige, Finland og Russland.

Søkt om 100.000 kroner i støtte

Sangruppa «Jelle» er en av de seks finalistene i sangdele under årets Sámi Grand Prix. I tillegg er Anfisa Ageeva blant de ti joikefinalistene. For å få råd til å finansiere russisk deltagelse har arrangørene søkt om 100.000 kroner i støtte fra Barentssekretariatet.

– Den russiske delegasjonen består av hele ti personer. I sangruppen er det åtte. I tillegg kommer joikeren og en tolk, forklarer Buljo.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lovozero

De russiske deltagerne kommer fra samebygda Lovozero på Kolahalvøya.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Disse skal etter planen komme til Kautokeino allerede tidlig i neste uke. Sangerne skal blant annet få tid til både øvelser med Grand Prix-bandet og diverse sceneprøver.

– Russisk deltagelse er veldig viktig for oss som et arrangement for hele Sápmi. Vi vil ikke at Sámi Grand Prix skal være et lokalt arrangement med kun deltagere fra Kautokeino og Karasjok, samt svensk og finsk deltagelse en gang i blant, understreker Buljo.

Sámi Grand Prix i Kautokeino

Sámi Grand Prix er et fargesprakende show, som fenger en del mennesker.

Foto: Ođđasat / NRK

Holder tilbake 40 millioner kroner

Barentssekretariatet gir pengestøtte til cirka 200 samarbeidsprosjekter mellom Norge og Russland hvert år. Utenriksdepartementet reagerer på pengebruken i Barentssekretariatet.

Torgeir Larsen

Statssekretær Torgeir Larsen.

Foto: Svein Ommundsen / NRK

I følge anonyme kilder NRK har snakket med skal prosjektpenger på 2,5 millioner kroner ha vært brukt til administrasjon. Utenriksdepartementet vil ikke bekrefte disse opplysningene.

Departementet holder derfor tilbake årets bevilgning på 40 millioner kroner . Dette er penger som skulle vært brukt til norsk-russiske prosjekter.

Allerede nå er flere prosjekter i ferd med å stoppe opp. I utenriksdepartementet vet de ikke når uklarhetene fra i fjor er løst. Det er nå satt igang gransking av pengebruken .

– Det som er meldt fra vår kontrollenhet i forhold til dette er at det er usikkerhet i forhold noen av postene. Og det er det som er tilfelle for fjorårets drift, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Torgeir Larsen.

Trekker ut observatøren

Barentssekretariatet er eid av de tre nordnorske fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark og styreledervervet roterer mellom disse hvert annet år. I tillegg har både utenriksdepartementet og kommunal- og regionaldepartementet observatører til Barentssekretariatets styre.

Barentssekretariatet

Utenriksdepartementet har varslet at de trekker ut sin observatør i Barenssekretariatet.

– Det er ingen grunn til å frykte et dårligere samarbeid selv om vi trekker ut får observatør, hevder Torgeir Larsen

Fylkesordføreren i Finnmark, Runar Sjåstad (Ap), mener det vil sende ut dårlige signaler om regjeringens engasjement i nordområdesamarbeidet dersom Utenriksdepartementet trekker seg ut.

Korte nyheter

  • Ruoŧa rávdu oažžu suodjaluvvon geográfalaš nammadeami EU:s

    Dál oažžu Ruoŧa rávdu suodjaluvvon geográfalaš nammadeami EU:s.

    EU lea merken nu gohčoduvvon Lappi rávddu Ruoŧas suodjaluvvon, guvlui čadnojuvvon borramuššan. Nammadeapmi ja mearka dárkkuha dan, ahte rávddus lea alla kvalitehta.

    Rávddut šaddaduvvojit Arjeplogsa, Árvidsjávrri, Lycksele, Vilhelmina ja Åsele duottarčázádagain ja maiddái Malå suohkanis.

    Rávdu lea dál dovddus suodjaluvvon buktagiid gaskkas, nugo mat šampanja ja parmesanavuostá, čállá Ruoŧa Livsmedelsverket.

  • Guovžžat laskan Anára ja Bahčaveaji guovllus

    Suoma meahcce- ráđđehus lea jagiid čuvvon guovžžaid meari Anára ja Bahčaveaiguovllus.

    Dál leat guovllus 22 guovžža, almmustahttojuvvon dieđuid mielde.

    Dat lea logi eanet maid ovddeš dutkamušain leat gávdnan. Guovžžaid meari leat dutkan čoaggimin guolgaduhkuid, čállá Meahciráđđehus dieđáhusas.

    Hannbjørn besøker hårfelle i Pasvikdalen sommeren 2023.
    Foto: Viltkamera / Jan Helmer Olsen
  • Temperatuvraolahusa Svalbárddas

    Geassemánus mihtidii mihtidanstašuvdna Svalbárdda girdišiljus alimus gaskamearálaš temperatuvrra dan rájes go registreremat álge measta 50 jagi áigi.

    Geassemánus registrerii mihtidanstašuvnna gaskamearálaš temperatuvrra 6,1 gráda. Dat lea 2,5 gráda badjel dan mii lea dábálaš ja lieggaseamos geassemánnu mii lea registrerejuvvon mihtidanstašuvnnas, čállá Svalbardposten.

    – Dat leat duođaš logut, lohká meteorologalaš konsuleanta Torgeir Mørk girdišiljus.

    Lea son gii lea addán dálkestatistihka mii čájeha temperatuvrra rievdama.

    Boares rekorda 2022 rájes lei 6,0 gráda.

    Longyearbyen, Svalbard
    Foto: Aslaug Elisabeth Høgsæt Aarsæther / NRK