Hopp til innhold

Skoleelever kan miste studietur

Elever kan miste studietur til Russland på grunn av pengerot i Barentssekretariatet.

Elever ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino er veldig skuffet, fordi det ser ut som de likevel ikke får dra på studiereise til Russland, på grunn av pengerotet i Barentssekretariatet. De håper likevel at det blir ryddet opp i det.

Prisvinnende elever er skuffet over at studieturen, som ville ha blitt deres livsopplevelse til nå, kan gå i vasken. Reporter; Dan Robert Larsen, foto/red.; Ewa-Mari Hedman.

Realfags- og språkelever i Kautokeino har planlagt skoletur til Kolahalvøya i Russland. De skal blant annet besøke en videregående skole i Murmansk der de har lyktes særdeles godt med realfagsundervisningen.

Deretter går turen til Poliarnie Zori lengst sør på Kolahalvøya. Her vil studentene besøke atomkraftverket i byen. Nå kan hele denne studieturen glippe på grunn av pengerotet i Barentssekretariatet.

– Trist

Barentssekretariatet gir pengestøtte til cirka 200 samarbeidsprosjekter mellom Norge og Russland hvert år. Utenriksdepartementet reagerer på pengebruken i Barentssekretariatet.

I følge anonyme kilder NRK har snakket med skal prosjektpenger på 2,5 millioner kroner ha vært brukt til administrasjon. Utenriksdepartementet vil ikke bekrefte disse opplysningene.

Torgeir Larsen

Statssekretær Torgeir Larsen.

Foto: Svein Ommundsen / NRK

Departementet holder derfor tilbake årets bevilgning på 40 millioner kroner. Dette er penger som skulle vært brukt til norsk-russiske prosjekter.

Allerede nå er flere prosjekter i ferd med å stoppe opp. I utenriksdepartementet vet de ikke når uklarhetene fra i fjor er løst.

– Det som er meldt fra vår kontrollenhet i forhold til dette er at det er usikkerhet i forhold noen av postene. Og det er det som er tilfelle for fjorårets drift, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Torgeir Larsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lars Petter Suikkari og Anne Berit Pulk

Elever Lars Petter Suikkari og Anne Berit Pulk.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

– Det ville vært fryktelig trist hvis det ikke blir tur, for da hadde vi mistet veldig mye viktig kunnskap, sier elev Lars Petter Suikkari.

Suikkari er elev ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, og han er skikkelig skuffet når studieturen står i fare.

– Mister viktig opplæring

Anne Berit Pulk er like skuffet som medeleven sin i Kautokeino skole.

– Jeg synes det er virkelig trist hvis det ikke blir tur på oss. Vi vil miste praksisdelen, som er utrolig viktig for oss, sier hun.

Ellen Inga O. Hætta

Rektor Ellen Inga O. Hætta.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

Satser på internasjonale prosjekter

Rektor ved skolen mener det er viktig at elevene får større perspektiv, og ønsker derfor å sende elevene litt lenger enn skolegården for å lære om faget.

– Elever skal dra på lengre turer for å se litt mer enn nærområdet Kautokeino, Karasjok og Hetta. Vi har derfor valgt en arbeidsmetode som går ut på at vi deltar i internasjonale prosjekter, og vi har flere prosjekt i gang nå, sier rektor Ellen Inga O. Hætta.

Prisvinnende elever

I fjor vant elevene ved videregående skole i Kautokeino Statoils realfagspris i Nord- Norge .

Det er ingen tvil om at elevene har kunnskap og vil tilegne mer kunnskap, men hvis de ikke får muligheten til å utvikle seg, så har de en klar beskjed til regjeringen.

– Vår skole er meget god på realfag og språkfagene også. Så regjeringen må vite at om de skal tjene penger, så må de satse penger. Og da må de satse penger i oss, sier Suikkari.

Samisk videregående og reindriftsskole

Samisk videregående og reindriftsskole ligger i Kautokeino.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Ruoŧa rávdu oažžu suodjaluvvon geográfalaš nammadeami EU:s

    Dál oažžu Ruoŧa rávdu suodjaluvvon geográfalaš nammadeami EU:s.

    EU lea merken nu gohčoduvvon Lappi rávddu Ruoŧas suodjaluvvon, guvlui čadnojuvvon borramuššan. Nammadeapmi ja mearka dárkkuha dan, ahte rávddus lea alla kvalitehta.

    Rávddut šaddaduvvojit Arjeplogsa, Árvidsjávrri, Lycksele, Vilhelmina ja Åsele duottarčázádagain ja maiddái Malå suohkanis.

    Rávdu lea dál dovddus suodjaluvvon buktagiid gaskkas, nugo mat šampanja ja parmesanavuostá, čállá Ruoŧa Livsmedelsverket.

  • Guovžžat laskan Anára ja Bahčaveaji guovllus

    Suoma meahcce- ráđđehus lea jagiid čuvvon guovžžaid meari Anára ja Bahčaveaiguovllus.

    Dál leat guovllus 22 guovžža, almmustahttojuvvon dieđuid mielde.

    Dat lea logi eanet maid ovddeš dutkamušain leat gávdnan. Guovžžaid meari leat dutkan čoaggimin guolgaduhkuid, čállá Meahciráđđehus dieđáhusas.

    Hannbjørn besøker hårfelle i Pasvikdalen sommeren 2023.
    Foto: Viltkamera / Jan Helmer Olsen
  • Temperatuvraolahusa Svalbárddas

    Geassemánus mihtidii mihtidanstašuvdna Svalbárdda girdišiljus alimus gaskamearálaš temperatuvrra dan rájes go registreremat álge measta 50 jagi áigi.

    Geassemánus registrerii mihtidanstašuvnna gaskamearálaš temperatuvrra 6,1 gráda. Dat lea 2,5 gráda badjel dan mii lea dábálaš ja lieggaseamos geassemánnu mii lea registrerejuvvon mihtidanstašuvnnas, čállá Svalbardposten.

    – Dat leat duođaš logut, lohká meteorologalaš konsuleanta Torgeir Mørk girdišiljus.

    Lea son gii lea addán dálkestatistihka mii čájeha temperatuvrra rievdama.

    Boares rekorda 2022 rájes lei 6,0 gráda.

    Longyearbyen, Svalbard
    Foto: Aslaug Elisabeth Høgsæt Aarsæther / NRK