Skoleelever kan miste studietur

Realfags- og språkelever i Kautokeino har planlagt skoletur til Kolahalvøya i Russland. De skal blant annet besøke en videregående skole i Murmansk der de har lyktes særdeles godt med realfagsundervisningen.

Deretter går turen til Poliarnie Zori lengst sør på Kolahalvøya. Her vil studentene besøke atomkraftverket i byen. Nå kan hele denne studieturen glippe på grunn av pengerotet i Barentssekretariatet.

– Trist

Barentssekretariatet gir pengestøtte til cirka 200 samarbeidsprosjekter mellom Norge og Russland hvert år. Utenriksdepartementet reagerer på pengebruken i Barentssekretariatet.

I følge anonyme kilder NRK har snakket med skal prosjektpenger på 2,5 millioner kroner ha vært brukt til administrasjon. Utenriksdepartementet vil ikke bekrefte disse opplysningene.

Departementet holder derfor tilbake årets bevilgning på 40 millioner kroner. Dette er penger som skulle vært brukt til norsk-russiske prosjekter.

Allerede nå er flere prosjekter i ferd med å stoppe opp. I utenriksdepartementet vet de ikke når uklarhetene fra i fjor er løst.

– Det som er meldt fra vår kontrollenhet i forhold til dette er at det er usikkerhet i forhold noen av postene. Og det er det som er tilfelle for fjorårets drift, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Torgeir Larsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Det ville vært fryktelig trist hvis det ikke blir tur, for da hadde vi mistet veldig mye viktig kunnskap, sier elev Lars Petter Suikkari.

Suikkari er elev ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, og han er skikkelig skuffet når studieturen står i fare.

• Les også: Barentssekretariatet granskes

– Mister viktig opplæring

Anne Berit Pulk er like skuffet som medeleven sin i Kautokeino skole.

– Jeg synes det er virkelig trist hvis det ikke blir tur på oss. Vi vil miste praksisdelen, som er utrolig viktig for oss, sier hun.

Satser på internasjonale prosjekter

Rektor ved skolen mener det er viktig at elevene får større perspektiv, og ønsker derfor å sende elevene litt lenger enn skolegården for å lære om faget.

– Elever skal dra på lengre turer for å se litt mer enn nærområdet Kautokeino, Karasjok og Hetta. Vi har derfor valgt en arbeidsmetode som går ut på at vi deltar i internasjonale prosjekter, og vi har flere prosjekt i gang nå, sier rektor Ellen Inga O. Hætta.

Prisvinnende elever

I fjor vant elevene ved videregående skole i Kautokeino Statoils realfagspris i Nord- Norge .

Det er ingen tvil om at elevene har kunnskap og vil tilegne mer kunnskap, men hvis de ikke får muligheten til å utvikle seg, så har de en klar beskjed til regjeringen.

– Vår skole er meget god på realfag og språkfagene også. Så regjeringen må vite at om de skal tjene penger, så må de satse penger. Og da må de satse penger i oss, sier Suikkari.