Hopp til innhold

– Mitt Tromsø er norsk

Hva er det folk har imot det samiske? spør samer. Rikke mener derimot det ikke handler om å være imot det samiske, men for det norske.

Rikke Rye-Holmboe

De vil ikke at «Nordens Paris» skal bli forandret. – Byen ville fått en ny identitet, og det vil jeg ikke, sier Rikke Rye-Holmboe (20).

Foto: Kenneth Hætta

– Noen mener det er en fornorskning av samene i Tromsø som pågår. Jeg mener det motsatte. Dersom vi inngår i det samiske språkforvaltningsområdet, er det mer snakk om en forsamisking av vår by - som jeg mener er norsk.

Hun har vært med på Riddu Riđđu-festivalen flere år, og sier hun har forståelse for den samiske kulturen.

– Jeg har mange samiske venner og bekjente. Jeg føler jeg har kjennskap til det samiske miljøet her jeg bor, til en viss grad.

Hun valgte samisk framfor spansk, tysk eller fransk da hun begynte på videregående, men måtte velge det bort for å få timeplanen til å gå opp.

Tromsøjenta er klar over at hennes meninger er upopulære blant mange samer, men vil likevel si sin mening i en debatt hun mener bærer preg av for harde fronter - som hun tar avstand fra, og fordi hun tror mange mener det samme som henne, men ikke vil si det.

Hun er ikke partipolitisk aktiv, men har bestemt seg for å snakke om det etter at hun mottok en invitasjon til en demonstrasjon hun sier hun ikke vil delta i.

Følelser

– Jeg tror at denne saken appelerer til folks følelser. Når man føler en tilhørighet til byen, har man også en mening om hvordan byen er. Jeg tror man føler seg tilknyttet til byen på en viss måte, og når noen kommer og truer det, går det på personlige følelser. Da blir det veldig sårt, og det gjelder for begge parter.

– Hva er du mest glad i med Tromsø?

– Jeg elsker Tromsø fordi jeg er herfra, og når jeg tenker på at jeg er norsk, tenker jeg på Tromsø. Jeg ser for meg et bilde av brua og Ishavskatedralen. Jeg føler liksom at det er her jeg hører hjemme.

Rikke Rye-Holmbye

– Jeg føler at Tromsø bærer preg av norsk identitet, men vi har mange kulturer og høy toleranse for hverandre. Slik jeg oppfatter det er det ingen som skammer seg for opphavet selv om det er en veldig norsk by.

Foto: Kenneth Hætta

– Hva vil endres med det samiske?

– Jeg føler at det å si at Tromsø er en samisk by er å gi byen en annen identitet enn det jeg kjenner den for.

– Ser du på byens historie, er det lite samisk selve byen, og spor i området rundt fra lang tilbake. Men det blir en sak om hvordan man kjenner byen, og føler for den. Min slekt har vært her siden byens morgen. Det er ikke mitt inntrykk at dette er en by som har vært befolket av mange samer før de siste tiårene.

Innflyttere

– Mitt inntrykk er at de fleste samene vi ser i Tromsø i dag er innflyttere. Men som sagt, det er mitt inntrykk og kanskje mange andres også - jeg sier ikke at det er slik.

– Kjenner du dine følelser igjen i det dine venner sier?

– Ja, folk jeg har snakket med, som har meninger om dette, tror jeg også har følelsesbaserte meninger. Det går veldig på identitet.

Jeg kjenner meg ikke igjen i at Tromsø er en samisk by

– Hva synes du om Facebook-kommentarer om erstatning og om å hute seg på fjellet?

– Jeg tror at det er enkelt å sitte og ytre seg på en måte man ikke ville gjort ansikt til ansikt. Man kan trekke det ut i det ekstreme.

Som en pakistansk by

– For meg ville ikke dette her vært annerledes om noen hadde kommet og sagt at Tromsø var en pakistansk by. Jeg føler at det har vært et anspent forhold mellom norske og samiske tidligere, akkurat som det har vært til innvandrere i en viss grad. Det er en viss anspenthet der som vekkes til live.

– Er Tromsø en tolerant by?

– Ja, min oppfatning er at dette er en flerkulturell by. Det har aldri vært et spørsmål.

Rikke tror ikke lørdagens demonstrasjon vil ha noen som helst betydning for politikernes valg.

– Hvordan ville innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde forandret byen til en by som du ikke hadde kjent deg igjen i? Endel samer undrer hva man frykter med det samiske.

– Ja, det har jeg sett, og tenkt veldig mye på. Det som plager meg mest er argumentene. Jeg kjenner meg ikke igjen i at Tromsø er en samisk by. Jeg ønsker at vi skal styrke samisk, et språk vi har i Norge. Men jeg synes ikke det er nødvendig å skilte på samisk i min hjemby som jeg ikke oppfatter som samisk. Jeg synes også at det er unødvendig å utdanne personer i offentlige tjenester i samisk. Jeg er mye mer for språket og kulturen i skolen.

Korte nyheter

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK