– Det er viktig å finne permanente løsninger for hvordan man skal finansiere helsetilbudene til Samisk nasjonalt kompetansesenter- psykisk helsevern (SANKS), sånn at de kan opprettholde kontorene de har i Tysfjord og Snåsa også i fremtiden, sier Hetta.
Uklart hvem som har ansvaret
SANKS sitt hovedkontor er i Karasjok. I september i år måtte de legge ned kontorene de hadde i det lulesamiske og det sørsamiske området, fordi det ikke er klart hvem som har ansvaret for tilbud SANKS gir utenfor Finnmark. Dette
, og de kalte det en skandale.Nylig vedtok Helse Finnmark
som må til for å beholde disse tilbudene og kontorene kan nå gjenåpnes. Det er likevel fortsatt uklart om SANKS i framtiden kan gi .– Må tvinges til å gi tilbud
Hetta mener at det ikke kan fortsette sånn. Han mener at de statlige myndighetene må, ved hjelp av makt og penger, tvinge de regionale myndighetene til å gi disse tilbudene som samene trenger.
Han var en av deltakerne i et nettverkseminar om samisk kulturforståelse i helse- og sosialtjenesten på sørsamisk område, som ble arrangert i Stjørdal 11. og 12. desember. Hovedmålet med seminaret var å bidra til tilrettelagte helse- og sosialtjenester for samer i sørsamisk område.
– Helsetilbudet i Norge er tilpasset bare norsktalende, og det kan vi ikke godta lenger. Når det gjelder psykisk helse, er det spesielt nødvendig at tjenesten tilpasses det samiske språket og kulturen, mener Hetta.
– Trenger eget tilbud
I de sørsamiske områdene opplever samene at helsetjenesten har dårlig forståelse for deres kultur. Det forteller Grethe Dunfjeld i det sørsamiske nettverket for helsetjenester. Hun synes det er viktig at samiske helsetjenester, som for eksempel den samiske psykiske helsetjenesten som SANKS har tilbudt i Snåsa, opprettholdes.
– Vi trenger noe annet enn det vanlige norske tilbudet. Det ligger langt inne det å bli hørt for at vi har en annen kultur, sier Dunfjeld. Helse- og omsorgsdepartementet vil ikke kommentere saken.
- LES OGSÅ: