Foreløpig kan samer fra hele landet henvises til Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS), dersom de ønsker det, men en endring i forskrift om nasjonale tjenester gjør at senteret neste år må søke om å gi enten nasjonale kompetansetjenester eller nasjonale og flerregionale behandlingstjenester.
– Hvis SANKS bare skal gi nasjonale kompetansetjenester, så kan vi ikke gi behandlingstilbud utenfor Finnmark, forklarer leder i SANKS Gunn Heatta.
Kan ikke søke om begge
Leder Gunn Heatta i Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern
Foto: Liv Inger Somby/NRKFagdirektør Jan Norum i Helse Nord forklarer at en behandlingstjeneste betyr at SANKS skal ha ansvar for behandling av den samiske befolkningen knyttet til psykiatri i hele Norge.
En kompetansetjeneste betyr at SANKS skal ha en sentral oppgave i Helse Nord, ikke i hele Norge, men ha en kompetanse som skal bistå Helse Nord og overføres til de andre regionene. Altså får man et mindre område man har behandlingsansvar for. I begge alternativene har man kompetanseansvar for hele Norge.
Det er lagt opp til i forskriften at det søkes om én av delene, og søknadsfristen er i mai neste år.
Passer ikke inn
SANKS-leder Gunn Heatta synes det er problematisk hvis SANKS bare får nasjonale kompetansetjenester fordi SANKS er et kompetansesenter for en hel befolkning i Norge og derfor ikke passer inn i forskriften for de nasjonale tjenestene.
– Vi har ansvar for en befolkning, i motsetning til andre sentere. Vi passer ikke inn i forskriften, sier Heatta.
Akkurat denne utfordringen vil Helse Nord ta opp med Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD), og de vil gjøre dem oppmerksom på at SANKS ikke passer helt inn i forskriften om nasjonale tjenester.
– Utfordring at få kan sørsamisk
Fagdirektør Helse Nord, Jan Norum
Foto: Pressebilde, Helse NordI september var det et møte om framtiden til SANKS, hvor Helse Nord, Helse Finnmark og Sametinget var representert. Der ble det en diskusjon om hva det skal søkes om.
Jan Norum foreslo da at det søkes om godkjenning som en nasjonal kompetansetjeneste, fordi det er en sikker vei.
Han trakk fram som en utfordring at det er få i SANKS som kan snakke sørsamisk, noe som igjen vil gjøre det vanskelig å søke om godkjenning som nasjonal og flerregionale behandlingstjenester.
Nå sier han dette:
– Det er korrekt at jeg ut i fra de opplysningene vi hadde på det tidspunktet hellet mot at kanskje kompetansetjenester kunne være den veien man skulle gå. En av grunnene var nettopp begrenset kunnskap i sørsamisk. Men nå har vi et halvt år på å lage denne søknaden og vi har også et halvt år på at SANKS kan styrke sin posisjon der hvor vi ser at de har svakheter, sier Norum til NRK Sápmi.
– Viktig med tilbud til sørsamene
Sametingets representant på møtet sa ifølge møtereferatet at det er kjent at det er manglende kompetanse om det sørsamiske og at dette er en utfordring for alle offentlige tjenester.
Sametinget mener at mangel på sørsamisk kompetanse ikke tilsier at SANKS ikke skal dekke området. På møtet ble det også opplyst om Sametingets konsultasjonsordning, og at denne saken kan Sametinget konsultere om. Det ble gitt en muntlig invitasjon fra Sametinget til Helse Nord om å konsultere HOD for et videre samarbeid.
Gunn Heatta sa på møtet at ikke noen i det norske helsesystemet har kompetanse på sørsamiske forhold. Hun mener også at det er viktig at det gis et tilbud til den sørsamiske befolkningen, som står overfor mange store utfordringer.
Ressurser, prioriteringer, samhandling, gehør og forståelse fra det norske, er viktig når SANKS sin rolle skal videreutvikles.
Aksepterer ikke nedleggelse av tilbud
Sametinget vil ikke akseptere at SANKS nasjonale rolle innenfor klinisk tilbud legges ned og at bosted skal være avgjørende for behandling.
På møtet sa representantene for Sametinget at SANKS har en forpliktelse i å gi et tilbud til den samiske befolkningen i landet og at målsetningen om likeverdig behandling krever et nasjonalt tilbud.
På møtet var det enighet om å videreføre SANKS som en nasjonal tjeneste, men det ble ikke tatt stilling til hva det skal søkes om, nasjonale og flerregionale behandlingstjenester eller nasjonale kompetansetjenester
Må se på risikoen
Fagdirektør i Helse Nord Jan Norum sier til NRK Sápmi at de vil ta med seg synspunktene fra SANKS og Sametinget før de i mai neste år bestemmer seg for hva de skal søke om.
– Vi er klar over det og vi er også klar over de meldinger vi har fått fra Sametinget. Det vil vi ta med oss, samtidig som vi må se på risikoen for om vi kan få godkjenning for en sånn tjeneste, men det vil vi ha en tett dialog på med de nevnte aktører og Helse Finnmark.
– Tungt
Hele prosessen er tung for SANKS-leder Gunn Heatta.
– Det er veldig tungt. Jeg kjenner at jeg jobber i motvind. Det er vanskelig å forklare behovet. Det virker som om folk ikke vet nok om forholdene, for eksempel at det kan være vanskelig for samer å bruke behandlingstjenester på stedene de bor i.
Hun forteller at en utfordring er manglende kunnskap om samisk språk og kultur.
– Pasienter må hele tiden forklare at de er samer og at de derfor har en annen kultur og et annet språk.
En annen utfordring er at det fortsatt er stor motstand mot den samiske befolkningen.
– Vi har fortsatt mye rasisme i Norge. Jeg synes det er vanskelig å fortelle om det fordi det ikke alltid er like stor forståelse for at det fortsatt er slik. Men jeg vet at det er slik, sier Heatta.
Lagt ned nasjonalt prosjekt
SANKS har etter forskriftsendringen allerede måttet legge ned et nasjonalt prosjekt, hvor de hadde behandlere både i Tysfjord, Snåsa og Oslo.
– Vi hadde god kontroll over det som hendte der og hvis det hadde skjedd kriser der, så hadde vi muligheten til å sette inn tiltak fort.
Når de nå ikke har terapeuter der, så må de vurdere hver pasient individuelt, om de kan gi et tilbud eller ikke til dem.
– Vi vurderer om det er faglig forsvarlig om vi gir et tilbud til dem eller om vi skal overføre dem til andre sykehus. Noen pasienter kan vi gi tilbud til, hvis de selv vil til SANKS og de ikke har så omfattende problemer som krever tett oppfølging. Vi må se på hva slags problem pasienten har. Hvis pasienten trenger tett oppfølging, så kan vi ikke lenger gi tilbud til folk i Tysfjord og Snåsa, slik vi kunne gjøre før.
HØR SAKEN PÅ SAMISK: