Hopp til innhold

– Det var SANKS som hjalp oss

Det sier mor, Unni Mikkelsen fra Drag i Tysfjord, om den hjelp som hun og familien har fått av Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern (SANKS) etter at hennes sønn ble syk og trengte hjelp.

Unni Mikkelsen, Drag i Tysfjord

Unni Mikkelsen, Drag i Tysfjord.

Foto: Sander Andersen / NRK

Hun skjønner ikke hvorfor SANKS sitt kontor på Drag i Tysfjord legges ned etter tre års virke.

– Det er veldig trasig for dem som trenger hjelp dersom kontoret forsvinner, sier Mikkelsen.

I forrige uke ble det kjent at SANKS nasjonale treårige prosjekt med kontorer i lule- og sørsamiske områder, samt Oslo ikke skal videreføres ved dette årets utgang.

En endring i forskrift om nasjonale tjenester gjør at senteret neste år må søke om å gi enten nasjonale kompetansetjenester eller nasjonale og flerregionale behandlingstjenester.

– Hvis SANKS bare skal gi nasjonale kompetansetjenester, så kan vi ikke gi behandlingstilbud utenfor Finnmark, forklarte leder i SANKS Gunn Heatta til NRK.

– En skandale

Inga Karlsen, Tysfjord

Inga Karlsen, Tysfjord

Foto: Sander Andersen / NRK

SANKS brukerutvalg kalte dette for en skandale.

– Kan det fremdeles hete et nasjonalt senter? Den samiske befolkningen bor over hele landet og ikke bare i Finnmark. Det vet regjeringen godt. Jeg skjønner ikke dette, påpekte lulesamisk representant Inga Karlsen fra Drag i Tysfjord som også er leder av Sametingets eldreråd.

Og familien Mikkelsen som har fått dra nytte av de behandlingstilbud som SANKS tilbyr synes det er trasig dersom kontoret ikke videreføres fra neste år.

– Dette kontoret har hatt stor betydning for oss. Vi trenger slike tilbud på små steder og jeg synes SANKS har vært helt topp, de har virkelig hjulpet oss, sier Unni Mikkelsen.

Særlig stor etterspørsel etter SANKS-tjenester i Tysfjord

Familien Mikkelsen er ikke de eneste lulesamene som har benyttet seg av SANKS sine tjenester.

En evaluering av prosjektet ”Utvikling av nasjonale kliniske tjenester utenfor Finnmark” viser at etterspørselen etter SANKS behandlingstilbud har vært særlig stor i det lulesamiske området og SANKS har vært nødt til å sette inn ekstra ressurser.

"Det er relativt mange pasienthenvisninger til dette kontoret, så vi har sett oss nødt til å sette inn ekstra ressurser for å imøtekomme etterspørselen. Vi ser også at henvisninger til våre ulike avdelinger i Finnmark har økt fra dette området. Vi har i tillegg stor etterspørsel etter veiledning og undervisning, særlig fra kommunehelsetjenesten og andre spesialisthelsetjenester, men også fra samiske miljøer og organisasjoner. Hovedtyngden ved dette kontoret er kliniske tjenester" heter det evalueringsrapporten som SANKS har utarbeidet for det treårige prosjektet.

"Sammenlignet med Oslo og Snåsa kontoret har dette kontoret høyest aktivitet når det gjelder kliniske tjenester."

Kommunen er kritisk til nedlegging

Vanja Skogvoll, Leder for enhet familie og helse i Tysfjord kommune.

Vanja Skogvoll, Leder for enhet familie og helse i Tysfjord kommune.

Foto: Privat/Tysfjord kommune

Nedlegging av SANKS-kontoret i Tysfjord bekymrer Tysfjord kommune.

– Jeg synes det er veldig uheldig dersom kontoret i Tysfjord legges ned, det må jeg få lov til å si. Det å ha en spesialisthelsetjeneste ute i kommunene er viktig, og spesielt i forlengelsen av samhandlingsreformen der mer av behandlingene skal foregå ute i kommunene. Det vil for oss være veldig nyttig å ha en nærhet til spesialisthelsetjenesten, sier Vanja Skogvoll som er leder for Enhet familie og helse i Tysfjord kommune.

Hun trekker særlig frem SANKS kompetanse innen samisk språk og kultur.

– SANKS har spisskompetanse når det gjelder samisk, og som har gitt oss mulighet for å søke råd og veiledning hos dem. Vi har kunnet dra nytte av deres språk og kulturkompetanse, sier Skogvoll.

Skogvoll vet heller ikke om andre eksisterende behandlingstilbud som kommunen kan dra nytte av overfor samiske pasienter.

– Jeg vet ikke om noen andre. Det er jo de ordinære spesialisthelsetjenestene som ikke innehar denne spisskompetansen som pasientene kan henvises til. Så vidt jeg vet er det kun SANKS som innehar denne særlig samiske spisskompetansen, sier Vanja Skogvoll.

Árran forventer at tilbudet videreføres

Det lulesamiske senteret, Árran har også reagert på opplysninger om at SANKS sitt prosjekt ”Utvikling av nasjonale kliniske tjenester utenfor Finnmark” ser ut til å legges ned fra årsskiftet.

Lars Andreassen

Árran-direktør, Lars Magne Andreassen.

Foto: Harrieth Aira / NRK

–Man kan ikke opprette et slikt tilbud for så å legge det ned, når det faktisk viser seg at tilbudet er etterspurt og blir benyttet. Vi forventer derfor at tilbudet skal videreføres, sier Árran-direktør Lars Magne Andreassen.

Han viser til at SANKS opprettet et tilbud i Tysfjord som har vært strengt nødvendig fordi behovet er stort. Og i løpet av prosjektperioden har folk fått tillit til SANKS som har gjort en veldig god jobb i lulesamisk område.

Andreassen gir sin fulle støtte til leder av Sametingets eldreråd, Inga Karlsen som har kalt nedleggelsen en skandale.

– Det er lett å støtte henne i dette hvis det er tilfelle at samer som bor utenfor Finnmark ikke skal omfattes av de nasjonale likeverdige tjenestene. Da kan SANKS like gjerne fjerne den nasjonale statusen i navnet sitt om tilbudet ikke videreføres. Vi lulesamer har liten nytte av nasjonale tilbud som i praksis bare er for folk i Finnmark, sier Andreassen.

– Nasjonalt ansvar betyr også å være til stede der folk bor- altså utøve klinisk praksis lokalt. Det er kulturforskjeller oss samer imellom og det er nødvendig med lokal tilstedeværelse og lokal kultur og språkforståelse. Dette prosjektet må derfor videreføres og gjøres permanent, påpeker han.

HØR SAKEN PÅ SAMISK HER:

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.