Hopp til innhold

– Kongen bør avduke denne minnebautaen

I 1999 ble det satt opp en minnebauta som skulle være som en takk til flyktningeloser og den samiske befolkningen. 16 år senere er bautaen fremdeles ikke avduket.

Bautastein i Musken i Tysfjord

Minnebautaen i Musken i Tysfjord er fremdeles ikke avduket.

Foto: Keit Solstrøm

Nils O. Nilsen synes Árrans tilblivelse også var vanskelig, men han fryder seg over resultatet.

Nils O. Nilsen mener Kongen bør avduke minnebautaen.

Foto: Sander Andersen / NRK

«Det som synes å være riktig er at Kongen bør avduke bautaen, og det bør ikke være en partipolitisk markering», skriver Nils O. Nilsen i et brev til Tysfjord kommune.

I 1998 ble en bautastein hentet fra fjellene i Musken i Tysfjord med helikopter – fra et område som ble brukt som fluktrute til Sverige i krigsårene.

Året etter ble bautaen reist.

Hensikten med minnebautaen skulle være som en takk for innsatsen til de samiske flyktningelosene og den øvrige samiske befolkningen i Tysfjord under andre verdenskrig.

Men en ting mangler: Den har aldri blitt avduket.

Nils O. Nilsen skriver i brevet at Tysfjord kommune nå må ta denne saken til behandling i kommunestyret.

Hjalp flyktninger

Grenselosene, som hjalp flyktninger over til Sverige under andre verdenskrig, ble beskyldt for landssvik – og det ble satt i gang storstilt etterforskning mot losene. Målet var at de skulle stilles for krigsrett, men saken ble henlagt i 1958 på grunn av bevisets stilling.

Bautaen i Musken er en del av oppreisningen for de urettmessige beskyldningene som ble rettet mot dem.

Og samer i Tysfjord krever at staten Norge, på riksplan, beklager beskyldningene mot grenselosene på det dypeste og at de erklæres døde og maktesløse.

Teksten på minnebauta i Musken i Tysfjord

Kongeriket Norge takker den samiske befolkningen for innsatsen under andre verdenskrig.

Foto: Keit Solstrøm

Reiste til Kongen

Nils O. Nilsen viser til et brev der det beskrives at grenselos Peder Pedersen reiste på audiens til Kongen, og at de ble enige om at en stein som Peder har pekt ut skulle være bauta.

«Kongen lovet å avduke bautaen i Musken når den tid kommer», nevnes det i brevet til Tysfjord kommune i 1998.

Men kommunikasjonssjef ved Det kongelige hoff vil ikke si noe om Kongens eventuelle lovnader om avduking av bautaen.

– En audiens er en privat samtale mellom Kongen og den som har audiens. Derfor verken avkrefter eller bekrefter vi det som skjer og blir sagt i en audiens, forklarer kommunikasjonssjef Marianne Hagen.

Beklager

Under Sametingets åpningstale i 2005 sa H.M. Kong Harald følgende:

– 60 år etter avslutningen av andre verdenskrig er det fremdeles samer som er merket etter hva de selv eller familien opplevde under krigsårene. Grenselosene i Tysfjord risikerte liv og helse for å hjelpe andre til et fritt liv i Sverige. Vi må i dag beklage at de og deres etterlatte ikke har fått den anerkjennelsen de fortjener.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK