Hopp til innhold

Bok lansert: Nå får grenselosene sin fortjente oppmerksomhet

Grenselosene fikk falske beskyldninger om blant annet landssvik. Nå er det lansert en bok som beskriver grenselosenes dramatiske historie.

Tor Asgeir Johansen

Ordfører i Tysfjord, Tor Asgeir Johansen, ønsker de oppmøtte velkommen.

Foto: PEDER PEDERSEN / ÁRRAN – JULEVSÁME GUOVDÁSJ /LULESAMISK SENTER

​– Det er viktig at den yngre slekten får vite om hva som har skjedd og hva vi gikk i gjennom for å berge folk.

Det sier grenselos Kador Kvannmo fra Ballangen om utgivelsen av en bok som dokumenterer grenselosenes historie.

– Vi levde i trusler for arrestasjoner. Hvis vi ble tatt så var det all sannsynlighet at vi havnet i Tyskland.

Kador Kvanmo

Kador Kvannmo fra Ballangen er en av få gjenlevende loser fra andre verdenskrig.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Boka «Grenselos i grenseland» ble i går lansert foran en nesten fullsatt sal på Drag i Tysfjord, og er resultatet av et flerårig forsknings- og dokumentasjonsprosjekt om grenselostrafikken under andre verdenskrig.

Det var en høytidelig lansering med flere sterke fortellinger.

– Ble forfulgt

Boklanseringen ble åpnet av Tysfjords ordfører, som kort oppsummerte myndigheters behandlig av losene i etterkrigstiden.

– Grenselosene ble ikke hedret med medaljer og takknemlighet, men med rettsforfølgelse, spott og nedverdighet. Grenselosene og deres familier bar denne byrden i stillhet, innledet ordfører Tor Asgeir Johansen.

– Men fare for sitt eget liv og represalier mot sine egne familier ledet grenselosene mennesker på flukt til Sverige.

De oppmøtte fikk også høre fortellinger fra krigen og etterkrigstiden. Historier fra både etterkommere av losene og personer som ble loset over til Sverige.

Innblikk i en dramatisk historie

Boka «Grenselos i grenseland» gir et innblikk i grenselosenes dramatiske historie under andre verdenskrig og skildrer lostrafikken i et historisk perspektiv og særtrekk ved trafikken i ulike områder i nordre Nordland og Sør-Troms.

I boka forteller tidligere grenseloser, deres familier og flyktninger om sine opplevelser og minner knyttet til lostrafikken.

– Vårt ansvar

Ordføreren i Tysfjord mener det er myndigheters ansvar å dokumentere hva som skjedde og gi dette som et rettferdig bidrag om grenselosenes historie til de kommende generasjoner.

– Da tar vi det ansvaret som er gitt oss i håp om at vi en dag kan sette et verdig punktum for en uverdig del av norsk krigshistorie, sa Tor Ageir Johansen under åpningen.

Boka, som ble lansert i går, er skrevet av Marianne Neerland Solheim, Jens-Ivar Nergård og Oddmund Andersen og utgitt av Orkana Akademisk i samarbeid med Árran lulesamisk senter.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK