Det sier forsker Marianne Neerland Soleim ved Falstadsenteret. Neerland Soleim er, sammen med Jens Ivar Nergård og Oddmund Andersen engasjert i forskningen om grenselostrafikken under andre verdenskrig.
I tillegg deltar deltar også blant andre NRK-veteran Leif Erik Michaelsen i referansegruppa for de tre forskerne. Michaelsen laget i 1979/80 en film om grenselostrafikken fra Tysfjord.
Landssvik
Etter anklager fra norske politimyndigheter i Sverige under krigen ble grenselosene beskyldt for landssvik. Beskyldningene gikk blant andre ut på å ha etterlatt flyktninger i fjellet i grensestrøkene i Tysfjord, med døden til følge for flere av dem. I tillegg ble losene beskyldt for å ha robbet flyktninger for klær og andre eiendeler.
Forfulgt
Det svært anstrengte forholdet de norske myndighetene hadde til de samiske grenselosene etter andre verdenskrig resulterte i blant andre at behandlingstiden for mistanke om landssvik ble lang.
Først elleve år etter at krigen var slutt satte de norske myndigheter en sluttstrek for denne personforfølgelsen. Samtlige beskyldninger om landssvik ble da henlagt grunnet manglende bevis.
– Det viser jo bare at de norske myndigheter tok tematikken alvorlig, og at de brukte all mulig slags informasjon og argumentasjon på svensk side for å sverte denne virksomheten. Dette gjaldt spesielt samiske grenseloser, i og med at hoveddelen av losene i rapportene er samiske, sier Marianne Neerland Soleim.
Stygg rapport
Neerland Soleim viser blant andre til en rapport to norske legasjonsmedlemmer skrev etter at krigen var over. Rapporten levner ingen tvil om holdningen til de to norske myndighetspersonene rapporten er undertegnet av.
Sitat fra rapporten:
”De driver et meget utpreget inngifte, og da spesielt i fjordens indre deler. Følgene av dette inngifte har ikke vært slik at eksemplene egner seg til etterfølgelse i andre deler av landet.”
"En har et visst inntrykk av at befolkningen har fått både samenes og de såkalte riksnorskes dårligste egenskaper i en utpreget grad. Derimot er ikke noen av de to folkeegenskaper bevart, uten i enkelte tilfeller"
Takken var beskyldningene
Grenselosene fikk ikke noe offentlig takk eller påskjønnelse for det farlige arbeidet de utførte under krigen. Takken de fikk var at myndighetene støttet seg til rapporten de norske legasjonsmedlemmene skrev etter krigen.
Dette ettermælet har engasjert både de som var loser, men også flere av etterkommerne.
Under Sametingets åpning i 2005 ble grenselosene anerkjent ved at Kong Harald beklaget den manglende anerkjennelsen overfor grenselosene og deres etterlatte.
Over statsbudsjettet bevilges midler over en treårsperiode til dokumentasjons- og forskningsvirksomhet. Det lulesamiske senteret Árran i Tysfjord har fått i oppgave å se nærmere på grenselosvirksomheten under andre verdenskrig, og da spesielt det arbeidet som foregikk fra Tysfjord.
