– Jeg fikk skylden for sultestreiken

– Folk ringte døgnet rundt. Det tyngste var å bli beskyldt for å være årsaken til at folk sultestreiket og kanskje døde, sier Ole Henrik Magga.

Han får et alvorlig drag over ansiktet.

Tankene vandrer tilbake til nervepirrende døgn i 1981, mens samenes andre sultestreik pågikk i forbindelse med Alta-aksjonen.

– Jeg kjente jo alle de som sultet seg foran Stortinget, og ønsket ingen død, sier Magga.

• Les også: - De spør om vi har toetasjes lavvo

Han var Sametingets første presidenten og har doktorgrad i samisk.

72-åringen er født og oppvokst i Kautokeino i Finnmark. Han har vært aktiv i samepolitikken gjennom hele sitt voksne liv.

Nå er livet hans blitt til en bok.

«Kamp og kompromiss» heter biografien, som er skrevet av forfatter og journalist, Per Lars Tonstad.

NRK møter Magga i Saxvallen i Jämtland, en kort kjøretur fra Levanger. Dette er hjemtraktene til hans sørsamiske kone, Lajla.

Men hans egen historie starter nordpå.

– Her er Ávžejávri. Og der er Ávževuopmi.

Han peker ivrig på bilder i boka. De viser stedet på vidda der han ble født, tre mil fra Kautokeino tettsted.

Syv år gammel fraktes han til Kautokeino. Han begynte på internatskolen uten å kunne ett eneste ord norsk.

Språket som lærerne snakket.

Maktkamp

Alta-aksjonen og det politiske spillet er en viktig del av biografien.

Som leder i Norske Samers Riksforbund (NSR), møtte Magga også motstand blant sine egne under Alta-striden.

– Mange var utålmodige. De ville ha rask avklaring om samiske rettigheter. Det var vanskelig å få forståelse for at slike prosesser tar tid, sier han.

Magga ba innstendig den samiske aksjonistgruppen om å la være å starte den andre sultestreiken, som var i 1981. Men han ble ikke hørt.

Flere trodde at Maggas tid som NSR-leder var over. Motstanderne fikk likevel ikke gleden av å se ham gå av.

Etter sultestreiken ble han enstemmig gjenvalgt. Han fikk gehør for at dialog var veien å gå.

• Sveip for å se bilder fra Ole Henrik Maggas innholdsrike karriere:

Takket nei til rikspolitikken

Den tidligere sametingspresidenten har også fått tilbud om å bli statsråd.

– Jeg ble kontaktet av de største partiene i Norge. De ble alle blankt avvist. Det var stor politisk avstand mellom det jeg stod for, og synet til de norske partiene, sier han.

Han var også ønsket som fylkesmann i nord.

– Departementet ba meg tenke over det. De ville ringe meg tilbake. Jeg sa at dere trenger ikke å ringe meg. Jeg ringer allerede i morgen, og forteller at dere ikke trenger å vente på søknad fra meg, sier Magga.

For ham var valget enkelt. En doktorgrad i samisk forplikter.

I flere tiår har Ole Henrik Magga jobbet som professor ved Samisk høgskole.

– En av fire store

Tidligere statsminister Thorbjørn Jagland er blant dem som har medvirket i boken.

I kjølvannet av striden om Alta-utbyggingen, søkte Magga samarbeid og kompromiss.

Det fortjener han ros for, mener Jagland.

"Hele hans vesen var slik. Ingen bitterhet. Alltid vennlig i sin framtreden. Ikke så mange ord. Men Magga kom ut i den store verden. Som leder av FN urfolksråd," uttaler Jagland i biografien om Magga.

Den lavmælte samiske pioneren har gjort inntrykk på Norges tidligere statsminister.

"Ole Henrik Magga er en av de fire store i norsk etterkrigshistorie, sammen med Einar Gerhardsen, Jens Evensen og Thor Heyerdahl", uttaler Jagland.

Bærer på tung sorg

Magga er takknemlig for støtten han har fått av sin kone og familie i alle år.

I boken nevnes også sønnens Nils Anta Samuels selvmord.

– Det er desidert det tyngste jeg har opplevd i mitt liv, sier Magga, fortsatt tydelig preget.

– Hvordan påvirket selvmordet ditt videre arbeid?

– Det er vanskelig å svare på. Men jeg har på en måte klart meg, sier han lavmælt.

• Les også: Nå har nordmenn også begynt å si «lihkku beivviin»

Avslag fra Alta-aktører

Forfatter Per Lars Tonstad har satt stor pris på å få skrive biografien om Magga.

– Det var en fryd og veldig lærerikt. Vi hadde et godt samarbeid, sier han.

Forfatteren synes det er viktig at Magga nå snakker åpent om Alta-konflikten.

– Det var en vanskelig tid for Ole Henrik Magga. Han ble presset fra flere kanter. Det er også beklagelig at flere som var sentrale, ikke har villet uttale seg i boken, sier Tonstad.

• Les også: – Nullpunktet i Stilla bør markeres
• Les også: Aksjonen som beveget Norge