– Jeg fikk skylden for sultestreiken

Maktkamp i samenes største organisasjon pågikk samtidig med sultestreiken i 1981. For første gang forteller Ole Henrik Magga sin versjon av striden.

Den første sametingspresidenten Ole Henrik Magga holdt et innlegg om Sametingets historie.

STATSMANN: Ole Henrik Magga har etter manges mening vært brobygger mellom det samiske og norske samfunnet. Nå forteller han sin historie.

Foto: Simon Paulsen / NRK

– Folk ringte døgnet rundt. Det tyngste var å bli beskyldt for å være årsaken til at folk sultestreiket og kanskje døde, sier Ole Henrik Magga.

Han får et alvorlig drag over ansiktet.

Tankene vandrer tilbake til nervepirrende døgn i 1981, mens samenes andre sultestreik pågikk i forbindelse med Alta-aksjonen.

– Jeg kjente jo alle de som sultet seg foran Stortinget, og ønsket ingen død, sier Magga.

Han var Sametingets første presidenten og har doktorgrad i samisk.

72-åringen er født og oppvokst i Kautokeino i Finnmark. Han har vært aktiv i samepolitikken gjennom hele sitt voksne liv.

Nå er livet hans blitt til en bok.

Ole Henrik Magga

BIOGRAFI: Ole Henrik Magga med biografien om seg selv. Per Lars Tonstad trakk det lengste strået da det ble snakk om hvem som skulle skrive Maggas livshistorie.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

«Kamp og kompromiss» heter biografien, som er skrevet av forfatter og journalist, Per Lars Tonstad.

NRK møter Magga i Saxvallen i Jämtland, en kort kjøretur fra Levanger. Dette er hjemtraktene til hans sørsamiske kone, Lajla.

Men hans egen historie starter nordpå.

– Her er Ávžejávri. Og der er Ávževuopmi.

Han peker ivrig på bilder i boka. De viser stedet på vidda der han ble født, tre mil fra Kautokeino tettsted.

Syv år gammel fraktes han til Kautokeino. Han begynte på internatskolen uten å kunne ett eneste ord norsk.

Språket som lærerne snakket.

Maktkamp

Alta-aksjonen og det politiske spillet er en viktig del av biografien.

Som leder i Norske Samers Riksforbund (NSR), møtte Magga også motstand blant sine egne under Alta-striden.

– Mange var utålmodige. De ville ha rask avklaring om samiske rettigheter. Det var vanskelig å få forståelse for at slike prosesser tar tid, sier han.

Video Arkivklipp fra Alta-aksjonen

ALTA-SAKEN: Konflikten dreide seg om utbyggingen av kraftverk i Alta-Kautokeino-vassdraget. I tillegg til aksjoner i Alta, var det også demonstrasjoner i Oslo. Deriblant to sultestreiker. (1979 og 1981) Bildet er fra Stilla i Alta.

Foto: Nyhetsspiller

Magga ba innstendig den samiske aksjonistgruppen om å la være å starte den andre sultestreiken, som var i 1981. Men han ble ikke hørt.

Flere trodde at Maggas tid som NSR-leder var over. Motstanderne fikk likevel ikke gleden av å se ham gå av.

Etter sultestreiken ble han enstemmig gjenvalgt. Han fikk gehør for at dialog var veien å gå.

  • Sveip for å se bilder fra Ole Henrik Maggas innholdsrike karriere:
Ole Henrik Magga snakker til mann kledd i rød anorakk. Reporter og kvinne i bakgrunnen.

Våren 1994 stoppet sametingspresident Ole Henrik Magga mineralleting i Karasjok. Verken kommunen eller reindrifta hadde fått beskjed om virksomheten. Gruvegiganten pakket sammen og dro sin veg.

Ole Henrik Magga og Dalai Lama.

Fredsprisvinner Dalai Lama og sametingspresident Ole Henrik Magga. Det var nærmere 40 kuldegrader i Karasjok, under Dalai Lamas besøk i desember 1989.

Ole Henrik Magga

Ole Henrik Magga på Sametingets talerstol. Han var Sametingets første president i de to første valgperiodene (1989–97).

Kong Harald med sametingspresident Ole Henrik Magga

Kong Harald ankommer Karasjok for å åpne det andre Sametinget (1993). Han ledsages av sametingspresident Ole Henrik Magga.

Ole Henrik Magga med mikrofon og blomster sammen med Áile Javo

Ole Henrik Magga fikk Samerådets ærespris i 2017. – Den største prisen en same kan få, sa Magga i sin takketale. Ti år tidligere (2006) ble han også utnevnt til Kommandør av Den Kongelige St. Olavs Orden.

Ole Henrik Magga

Ole Henrik Magga ble valgt til første leder for FNs permanente forum for urfolk. Bildet er fra pressekonferansen i New York 13. mai 2002, der Magga presenteres av FNs høykommisær for menneskerettigheter, Mary Robinson.

Regjeringens styringsgruppe for Nord-Norge 1997.

Møte i regjeringens styringsgruppe for Nord-Norge (1997). Statsminister Torbjørn Jagland sammen med sametingspresident Ole Henrik Magga og fylkesordførere for Finnmark, Troms og Nordland.

Finnmarkskommisjonen utenfor Indre Finnmark tingrett

Ole Henrik Magga er medlem av Finnmarkskommisjonen. På bildet er han nummer tre i rekken. De øvrige medlemmene er Jon Gauslaa, Hilde Heggelund, John B. Henriksen og Veronica Andersen.

Takket nei til rikspolitikken

Den tidligere sametingspresidenten har også fått tilbud om å bli statsråd.

– Jeg ble kontaktet av de største partiene i Norge. De ble alle blankt avvist. Det var stor politisk avstand mellom det jeg stod for, og synet til de norske partiene, sier han.

Han var også ønsket som fylkesmann i nord.

– Departementet ba meg tenke over det. De ville ringe meg tilbake. Jeg sa at dere trenger ikke å ringe meg. Jeg ringer allerede i morgen, og forteller at dere ikke trenger å vente på søknad fra meg, sier Magga.

For ham var valget enkelt. En doktorgrad i samisk forplikter.

I flere tiår har Ole Henrik Magga jobbet som professor ved Samisk høgskole.

– En av fire store

Regjeringens styringsgruppe for Nord-Norge 1997.

LÆRTE AV MAGGA: Thorbjørn Jagland forteller at han som generalsekretær i Europarådet, ofte trakk på lærdommen fra den samiske oppvåkningen i Norge.

Foto: Aleksander Nordahl / NTB/Scanpix

Tidligere statsminister Thorbjørn Jagland er blant dem som har medvirket i boken.

I kjølvannet av striden om Alta-utbyggingen, søkte Magga samarbeid og kompromiss.

Det fortjener han ros for, mener Jagland.

"Hele hans vesen var slik. Ingen bitterhet. Alltid vennlig i sin framtreden. Ikke så mange ord. Men Magga kom ut i den store verden. Som leder av FN urfolksråd," uttaler Jagland i biografien om Magga.

Den lavmælte samiske pioneren har gjort inntrykk på Norges tidligere statsminister.

"Ole Henrik Magga er en av de fire store i norsk etterkrigshistorie, sammen med Einar Gerhardsen, Jens Evensen og Thor Heyerdahl", uttaler Jagland.

Bærer på tung sorg

Lajla Mattson Magga og Ole Henrik Magga

KLIPPE: Ole Henrik Magga kaller sin kone Lajla for klippen i sitt liv. Her er de på Nobel-banketten for maya-kvinnen Rigoberta Menchu i 1992.

Foto: Aleksander Nordahl / NTB Scanpix

Magga er takknemlig for støtten han har fått av sin kone og familie i alle år.

I boken nevnes også sønnens Nils Anta Samuels selvmord.

– Det er desidert det tyngste jeg har opplevd i mitt liv, sier Magga, fortsatt tydelig preget.

Hvordan påvirket selvmordet ditt videre arbeid?

– Det er vanskelig å svare på. Men jeg har på en måte klart meg, sier han lavmælt.

Avslag fra Alta-aktører

Forfatter Per Lars Tonstad har satt stor pris på å få skrive biografien om Magga.

– Det var en fryd og veldig lærerikt. Vi hadde et godt samarbeid, sier han.

Forfatteren synes det er viktig at Magga nå snakker åpent om Alta-konflikten.

– Det var en vanskelig tid for Ole Henrik Magga. Han ble presset fra flere kanter. Det er også beklagelig at flere som var sentrale, ikke har villet uttale seg i boken, sier Tonstad.

Per Lars Tonstad og Mari Boine

FORFATTER: Per Lars Tonstad har også skrevet biografi om Mari Boine. Tonstad har kjent Ole Henrik Magga siden 1979.

Foto: Johs. Kalvemo / NRK