– Nullpunktet i Stilla bør markeres

Nullpunktet i Stilla bør markeres for fremtidens generasjoner, mener leder av Álttá Sámiid Searvi, Silje Karine Muotka og leder for Álttá Sámi Nuoraid Searvi, Marion Aslaksen Ravna.

Marion Aslaksen Ravna og Silje Karine Muotka

Nullpunktet i Alta bør markeres for framtidige generasjoner, mener Álttá Sámiid Searvi.

Foto: Privat

Álttá Sámiid Searvi tok dette opp i forbindelse med behandlingen av arealplanen i Alta kommune i fjor, og bakgrunnen er at det er over 30 år siden Alta-aksjonen som var en hendelse av svært stor betydning for samisk samfunnsutvikling og en sak som også har hatt betydning i norsk samfunnsliv.

– Det er nok mange i Alta som vet hvor Nullpunktet omtrent er i Stilla, sier leder for den nystartede samiske ungdomsforeningen Álttá Sámi Nuoraid Searvi, Marion Aslaksen Ravna.

Likevel er det mange skoler og ungdommer som kanskje ikke har et så tett forhold til hendelsene i Alta for over 30 år siden, at de kjenner til Nullpunktet, fremhever Ravna.

Også fremtidens generasjoner vil ha interesse i at Nullpunktet blir markert, slik at man kan få mer kunnskap om både Altaaksjonen og konsekvensene av denne aksjonen, mener ungdomslederen.

Foreslår et utvalg

Denne uken foreslår NSR at det nedsettes et kvalifisert utvalg som skal gjennomgå hvordan Nullpunktet bør og kan markeres fordi vi mener at en markering av stedet er viktig, sier Silje Karine Muotka, som også er sametingsrepresentant.

– I den samiske kulturen er det kanskje ikke så vanlig at man tar til ordet for å sette opp store monumenter, derfor er det viktig at denne saken vurderes av en kvalifisert komite, sier Muotka.

Det må tas hensyn til samisk kultur og natursyn, historikken i området, selvsagt også den bruken det er av området i dag, og spesielt reindrifta, sier Muotka. Hun minner om at det i Gargia for eksempel er satt opp en skiferbauta til minne om Folkeaksjonen mot utbyggingen av Alta-Kautokeino vassdraget.

Vendepunktet - miljøkampen som ble en urfolksak
Foto: NRK



Korte nyheter