Hopp til innhold

Nå har nordmenn også begynt å si «lihkku beivviin»

Stadig flere feirer samenes nasjonaldag. Samiske pionerer er rørt.

Hennes Majestet Dronning Sonja hilser på koftekledd mann på rådhuset i Oslo

I HJERTELIG SAMTALE: Hennes Majestet Dronning Sonja med Per Olav Nymo, styreleder ved Samisk Hus i Oslo. Foto: Espen Sturlason, Oslo kommune

Foto: Sturlason / Oslo kommune

Sametingets første president Ole Henrik Magga var med på å starte feiringen av samenes nasjonaldag i 1993. Det skjedde ikke uten kamp.

Motstanden mot egen samisk dag og eget sameflagg var stor.

– Vi håpet på at det skulle bli fint, men turte ikke helt å tro på det, forteller Magga.

I dag er han lettet.

Ole Henrik Magga feirer samenes nasjonaldag

IMPONERT: Den samiske rettighetsforkjemperen Ole Henrik Magga er imponert over den store oppslutningen om 6. februar

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

– Det varmer mitt hjerte når jeg ser hvor stor oppslutningen er blitt. Det feires ikke bare i samiske grender, men også i byer rundt om i hele landet, sier Magga.

Og legger til:

– Nei, dette var ingen selvfølge da vi satte det hele i gang. Nå er jeg bare full av glede.

Avgjørelsen om at 6. februar skal være samenes nasjonaldag ble tatt av den 15. nordiske samekonferansen i 1992.

Datoen ble valgt for å markere det første grenseoverskridende samiske landsmøtet i Trondheim 6.–9. februar 1917.

Kongehuset deltok for første gang

Selv om Oslo kommune har hatt en lang tradisjon å feire samenes nasjonaldag, ble gårsdagen likevel også en historisk begivenhet. For første gang vaiet det samiske flagget i borggården utenfor Oslo rådhus hvor over 400 gjester var invitert.

Også dronning Sonja og kronprins Haakon Magnus deltok.

Leder for menneskerettighetsavdelingen i Samerådet, Magne Ove Varsi, mener det ligger mye symbolikk i Kongehusets deltakelse.

– Dette vil uten tvil høyne statusen for samenes nasjonaldag, sier Varsi.

– Viser respekt

Erna Solberg

KOM MED LYKKØNSKER: Statsminister Erna Solberg sendte en egen hilsning til det samiske folket. – Lihkku beivviin, sa hun på samisk.

Foto: Pressebilde / regjeringen.no

Også statsminister Erna Solberg (H) feiret dagen.

– Det synes jeg er viktig siden Norge er et land som bygger på to folk. At vi alle deltar har noe med respekt og forståelse av vår historie å gjøre, sier Erna Solberg.

Men regjeringens eks-justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) er ikke like begeistret. I dagens utgave av Harstad Tidende fastholder han sin motstand mot å feire samenes nasjonaldag med det samiske flagget.

Sjokkopplevelse

Også den legendariske samiske artisten Mari Boine merker en voksende interesse for det samiske blant majoritetsbefolkningen. Da hun skulle opptre på storbyuniversitetet OsloMet i går, fikk hun seg et lite sjokk.

Mari Boine, bandet ISÁK og Ella Marie Hætta Isaksen på Rockefeller

SPILTE SAMMEN: Mari Boine og Ella Marie Hætta Isaksen rundet av feiringen av samenes nasjonaldag i Oslo ved å opptre til et stort publikum i Rockefeller.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Jeg ble så vanvittig glad, og satt ut, da jeg så hvor stappfullt det var med folk der, klokken 12 på dagen, sier Boine.

Men også en annen ting gleder artisten sitt hjerte:

– For den norske befolkningen er det blitt mer og mer vanlig å si «lihkku beivviin» («gratulerer med dagen», red.anm.). Endelig begynner det å gå fremover med det samiske, sier en fornøyd Boine.

Større mediedekning

Direktør Mona Solbakk i NRK Sápmi merker en fremgang også i forhold til mediedekning:

Hun håper at dette er starten for å gjøre det samiske mer synlig i nyhetsbildet.

– Ikke bare for en dag, men gjennom hele året, sier Solbakk.

Korte nyheter

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.
  • Gáibidit ahte goaskimiid ge besset báhčit – jotket konsultašuvnnain boahtte vahkus

    Dálkkádat- ja birasdepartemeanttas, Sámedikkis ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvis lei odne nubbi ráđđádallančoahkkin boraspire doaibmabijuid hárrái.

    Muhto dán čoahkkimis eaige boahtán ovtta oaivilii, ja danne joatkašuvvet ráđđádallančoahkkimat boahtte vahkus.

    Doaibmabijuid ulbmil lea geahpidit boraspiriid boazodoalloguovlluin, gosa energiijadoaimmaid leat plánegoahtán.

    Sámediggeráđđi Juhána Biera Biret Márjá, Berit Marie P. E. Eira (JSL) muitala ahte sii leat konsultašuvnnain vuos leamaš garra digaštallamat eiseválddiin, ovdalgo sii dál viimmat leat ollen dan muddui ahte dás galgá dušše leat sáhka boraspire vahágiid čoavdimis.

    – Dat lei álggos biddjon dat ulbmil stáhta bealis ahte dat galgá leat dakkár measta lotnolasgávpi, ahte mii galgat dohkkehit daid energiija huksemiid deike, go beare mii oažžut dákkár páhka mii dahká ahte áigot eastadit boraspire roasu, čilge Eira.

    Dát lea dakkár maid son áibbas čielgasit lei dieđihan go álge konsultašuvnnain ahte dan son in ba dohkket ge, ahte sii galget lonuhit daid eatnamiin, go sii leat nu guhkká vuordán ahte juoga dahkko dainna boraspire hálddašemiin.

    Easkka otne de mieđihii stáhta guođđit dien sin energiija gávppašan plána, muitala Eira.

    – Dál otná konsultašuvnnas de lea stáhta bealis boahtán čielgasit ahte dát konsultašuvdna lea dušše dan boraspire roasu eastadeapmái, ii ge čadnu dan energiijapáhkkii, lohká Eira.

    Son deattuha ahte Sámediggi lea guhkká bargan dáid doaibmabijuiguin dan boraspire roasu eastadeamis, ja sii leat dieđusge duhtavačča go lea boahtán dákkár páhkka eiseválddiid beales.

    Gaskavahko jotket konsultašuvnnat boraspirevahágiid eastadeami birra, muhto sii leat gal juo muhtun áššiin dás soahpan ja muhtun doaibmabijut álggahuvvojit juo dál seammás.

    – Das lea dieđus ge dat ahte dat báhčinlohpi galgá addot mihá álkibut, ja mii leat das maid leamaš áibbas čielgasat ahte dat galgá maid guoskat goaskimii, lohká son.

    Dálkkádat- ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen (BB) ii lea vel astan vástidit NRK gažaldagaid dán áššis.

    Departemeanttas dieđihit ahte sii vástidit áššis vuossárgga.

    Vaikko vel eanet doaibmabijut sáhttet mearriduvvot ja álggahuvvot dáid ráđđádallamiid vuođul, de lea ráđđehus juo dáhtton guoskevaš hálddašaneiseválddiid dakkaviđe čuovvulit ja čađahit dáid doaibmabijuid:

    • Birasdirektoráhta galgá bidjat eanet návccaid čađahit liige geatkebivddu, erenoamážiid guovlluin gos geatki guhkit áiggi lea goddán ollu bohccuid ja guovlluin gos mearrelohku lea leamaš badjel regionála nállemihttu. Geatkebivdu galgá vuoruhuvvot guottetbáikkiin.

    • Doppe gos liseansabivdu ii atte dohkálaš bohtosa, galgá birashálddašeapmi nu guhkás go lea vejolaš váruhit ahte olles earri bivdojuvvo dain guovlluin gos liseansabivdoearri lea addon. Guottetbáikkit galget vuoruhuvvot. Birasdirektoráhta galgá dan garrasit vuoruhit.

    • Vuoliduvvon rádji boraspiriid vahátgoddimii dain guottetbáikkiin, gos boraspiriin lea vuoruhuvvon čivganguovllu, boraspiresoabahusa rámmaid siskkobealde.

    Kongeørn
    Foto: Kjartan Trana / NRK