Hopp til innhold

Aksjonen som beveget Norge

8. oktober 1979 ble en merkedag i norsk historie. Da startet en av de mest kjente sultestreikene på plenen utenfor Stortinget.

8. oktober 1979 satte 15 samiske personer opp lavo foran Stortinget, og stilte krav til regjeringen om at planenene om utbygging av Altavassdraget måtte stanse.

Svaret var negativt, og samme dag satte sju av dem i gang sultestreik.

Sultestreiken ble startet som en siste utvei for å få oppmerksomhet, da Stortinget ikke innfridde kravene om å vurdere Alta-utbyggingen på ny.

Lær mer om Altaaksjonen her!

Da de sultestreikende var så avkreftet at det var snakk om å tvinge i dem næring, reiste gruppen til Sverige for å unngå det. Flere fikk varige skader etter sultestreiken.

Se nett-tv fra sultestreiken!

Har felt tårer

En av de som deltok på sultestreiken, var den da 17 år gamle Jorunn Eikjok. 30 år etter er følelsene fortsatt sterke.

– Jeg har vært veldig rørt i hele dag og har felt en tåre også. Det er veldig spesielle følelser siden det er hele 30 år siden dette skjedde, sier hun til NRK Sámi Radio.

Eikjok var altså svært engasjert allerede da, og gjorde i forbindelse med sulteaksjonen et intervju med NRK 12. oktober 1979. Denne dagen ble demonstrantene fjernet av politiet, delvis med makt.

Hør saken fra plenen utenfor Stortinget, 12.oktober 1979!

Altaaksjonen 1979

 Radiosak fra 12. oktober 2009

Striden om utbygging av Alta–Kautokeino-vassdraget tok til i 1968, da utbyggingsplanene ble lagt frem første gang. Stortinget vedtok utbygging i 1978, og det var da snakk om en 110 meter høy demning og en installasjon på 150 MW.

– Det norske folk våknet


Demonstrantene foran Stortinget i 1979 brakte både overskrifter og engasjement.

– Stemningen endret seg fra dag til dag. Først var folk forskrekket. Etterhvert begynte det norske folk å våkne. Det ble som en bevegelse, som gjør dette til den mest spesielle opplevelsen i mitt liv. Ingenting kan sammenliknes med dette. Det var en spesiell stemning blant samene i Oslo, og da tenker jeg ikke bare på oss syv som sultestreiket. Også Oslo-folk kom til oss og sa at slikt hadde de ikke opplevd i Oslo siden frigjøringsdagene i 1945, forteller Eikjok.

Sultestreik utenfor Stortinget

Sultestreikerne fikk mange sympatisører. Her sammen med Helge Ingstad.

Foto: Scanpix

For den nå 55 år gamle kvinnen sitter minnene fortsatt dypt. Hun mener dette er en viktig historie, som også i dag bør være et tema.

– Jeg synes det er veldig skuffende at man har prøvd å fortie denne store historiske hendelsen. Barn og unge i Sápmi lærer ikke om denne delen av historien vår. Om nordmenn hadde gjort slikt, så hadde det vært en viktig del av historien. Dette bør ikke gå i glemmeboken. De kommende generasjoner bør lære om det som skjedde, sier Eikjok.

Sang og musikk

Men det var ikke bare med sivil ulydighet at motstanderne mot Altavassdraget markerte seg. Også med musikk og visesang ble det demonstrert at dette var et naturinngrep mange ikke fant seg i.

Hør engasjerte visemusikere i programmet «Visekvarten», og «Høystemt sang til Altaelva» fra 7.august 1979!

Altaaksjonen sanger

 Aksjonerte med musikk

Flere nyheter fra Troms og Finnmark