Hopp til innhold

Østsamisk museum får brannteknisk gjennomgang

Daglig leder Honna Havas ved Østsamisk museum vet fortsatt ikke når hun kan åpne dørene for publikum. Men nå har Statsbygg engasjert et eksternt firma for gjennomgang av branntekniske forhold.

Honna Havas

Ytterdøra er for smal i forhold de krav som er satt for rullestolbrukere. Dette er bare en av de mange feilene som museumsstyrer Honna Havas mener bør rettes på.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det var på tide. Dette var en god nyhet, sier Honna Havas.

Østsamisk museum skulle etter planen vært offisielt åpnet høsten 2008. Men ting har ikke gått etter planen, og åpningen har vært utsatt i årevis blant annet på grunn av branntekniske årsaker.

Det tok mange år for å få rislinganlegget til å fungere. Men fortsatt er det mange avvik som må rettes på, forklarer daglig leder Honna Havas.

Pumpehus for sprinkelanlegg

Daglig leder måtte kjempe en hard kamp for å få rislingsanlegget til å fungere.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Men prosjektleder Arne Chr. Blix i Statsbygg sier at det ikke er noe dramatikk i den branntekniske gjennomgang som nå skal foretas.

– Dette er noe vi gjør i veldig mange bygg, forklarer Blix.

Den 21. september i år har Statsbygg skrevet under en kontrakt med BrannSafe AS. Rammeavtalen er på 114.250 kroner og sluttdato for oppdraget er 26. oktober.

– Uerstattelige gjenstaner kan ødelegges

Selv om Sør-Varanger kommune har utstedt en ferdigattest for bygget, så mener daglig leder det fortsatt ikke er forsvarlig å ferdiggjøre utstillingen og åpne dørene for publikum.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Østsamisk museum

– Sendrektigheten har ført til at også lokalbefolkningen nå føler seg sviktet. Det har de all grunn til, sier daglig leder.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Verdifulle og uerstattelige gamle gjenstander kan rett og slett bli ødelagt i utstillingslokalet slik forholdet er i dag. Det andre anliggende er at det er mange branntekniske avvik som fortsatt ikke er gjennomgått og ikke rettet opp, forklarer Honna Havas.

Som et eksempel viser hun til at el-skap og data-skap er plassert på verkstedet.

– Hvis de blir utsatt for støv, kan dette rett og slett være brannfarlig. Derfor kan vi ikke ta verkstedet i bruk, forklarer Havas.

Men ifølge henne er det påvist også andre branntekniske forhold.

– Inngangsdøra er for smal for rullestolbrukere.

– Det er Statsbygg som har ansvaret for å følge opp dette. Men Statsbygg er avhengig av bevilgninger fra oppdragsgiveren, nemlig Kulturdepartementet. Men også Sametinget har et stort ansvar for å følge opp prosessen. Det er tross alt de som har oppnevnt Østsamisk museum som tusenårssted, noe som også Regjeringen har sluttet seg til, forteller Havas.

– Føler seg sviktet

– Sendrektigheten har ført til at også lokalbefolkningen nå føler seg sviktet. Det har de all grunn til, svarer Havas.

– Selv er jeg ingen entreprenør. Min viktigste oppgave er det faglige arbeidet i forhold til utstillingen. Men det som har skjedd underveis i byggeprosessen har vært meget forstyrrende for arbeidsroen. Nå håper jeg vi kommer i mål snart, sier Honna Havas.

– Bygget skal kvalitetssikres

I følge kontrakten med oppdragsgiver Statsbygg skal BrannSafe AS foreta en generell gjennomgang av branntekniske forhold, inkludert befaring.
Firmaet skal kvalitetssikre at bygget oppfyller de branntekniske kravene som er stilt. I tillegg skal de utarbeide stillingsinstruks for brannvarslingsanlegg.

– Dette arbeidet skulle egentlig vært utført av totalentreprenøren. Men siden de har gått konkurs, så må andre gjøre jobben, forklarer Blix.

Firmaet som hadde oppdraget med byggingen ble slått konkurs sommeren 2010.

– Mange mener at byggeprosjektet har vært eller ligner på en skandale. Er du enig i denne karakteristikken?

– Vi har hatt en uheldig sluttfase på dette prosjektet. Det skal jeg innrømme. Men å si at det er skandale, er vel å ta litt for hardt i.

SISTE:

Oppklaringsmøtet som var berammet til 6. november, er nå fremskyndet til 23. oktober.

Her møtes alle parter som på en eller annen måte har befatning med byggeprosjektet rundt samme bord, dvs. Kulturdepartementet, Statsbygg, Sametinget, Østsamisk museum og Tana og Varanger museumsiiida. Meningen er å klarlegge statusen for Østsamisk museum.

– Dette er nødvendig for å få en fellesforståelse for hvilke arbeid som gjenstår for å kunne foreta en offisiell åpning av nybygget, forteller sametingsråd Vibeke Larsen (Ap).

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK