Hopp til innhold

– Det samiske er en styrke for Bodø

Den nye ordføreren mener at det samiske i Bodø har en veldig spennende tid foran seg.

Ida Pinnerød

Ida Pinnerød (Ap) ser frem til å gi Bodø en ny retning de kommende årene.

Foto: Sander Andersen / NRK

Jeg blir stolt når barna mine kommer hjem og har lært seg vers eller andre ting knyttet til den samiske kulturen. Da tenker jeg at er vi på rett vei.

Ida Pinnerød (Ap), Bodøs nye ordfører

– Det er en styrke for Bodø at vi har et sterk samisk miljø som en del av vår kultur, sier den nye ordføreren i Bodø, Ida Pinnerød (Ap).

Arbeiderpartiet skal, sammen med Rødt, Sv, Sp og Miljøpartiet De Grønne, styre Nordlands hovedstad, Bodø kommune, de fire kommende årene.

For nyordføreren er det samiske i Bodø et viktig satsingsområde, som mener at det samiske har en veldig spennende fremtid foran seg.

– Jeg blir stolt

– Det er viktig at vi gjør det vi kan for å ta vare på, og få frem enda mer av den samiske kulturen som er her, sier Ida Pinnerød, og viser blant annet til samisk kulturuke, tilbudet i barnehagen og kunnskap i skolen om det samiske.

Og det gleder henne når det samiske kommer til syne.

– Jeg blir stolt når barna mine kommer hjem og har lært seg vers eller andre ting knyttet til den samiske kulturen. Da tenker jeg at er vi på rett vei, forteller trebarnsmoren fra Tverlandet.

Vite mer om beite

Ida Pinnerød forteller at partiene som nå skal styre kommunen er opptatt av å få bedre kunnskap om beiteforhold og et bedre planverk for det, og viser blant annet til utbygging av Kvalnes hyttefelt.

– Vi mener at den saken burde fått en ordentlig konsekvensutredning med tanke på beite. Vi er ikke veldig positive til å bygge ut hyttefelt på den måten uten kunnskap om beite. Vi kommer til å behandle den saken på nytt.

Også kultursiden vil få mye oppmerksomhet den kommende perioden.

– Vi kommer til å være veldig opptatt av kulturtilbudet, og da er samisk kultur helt grunnleggende også for oss i Bodø.

Barnehage og skole

– Kan det bli en egen barnehage i Bodø?

– Om det blir en egen samisk barnehage eller en avdeling i fremtiden, er noe vi må se i sammenheng med behovet, og i dialog med den samiske befolkningen.

– Så det tror jeg absolutt er noe vi vil se på. Men det er utrolig viktig å styrke språktilbudet og at barna har en mulighet til å utvikle språket og morsmålet sitt.

– Hva tenker du om opplæringen i samisk i Bodø?

– Vi skal i alle fall skaffe oss kunnskap om hva som fungerer bra og hva som kan bli enda bedre.

– Er det aktuelt med egne samiske klasser?

– Ja, hvis mulighetene og grunnlaget er der, og at vi kan tilby et godt nok tilbud, så er det noe vi absolutt en ting vi blir å vurdere.

Samisk hus

– Kan det bli et eget samisk hus som ligner det i Oslo?

– Vi har ikke vurdert det. Jeg tenker at det finnes masse muligheter, men vi må samarbeide med det samiske miljøet om det.

– Det blir feil av meg å lansere det her og nå uten at vi har drøftet det med det samiske miljøet i Bodø – om hva man ønsker, hva behovet er og hva vi skal fokusere mest på fremover.

– Allerede gjort noen grep

Ida Pinnerød viser til at Bodø allerede gjort noen grep for å være et godt sted for den samiske befolkningen.

– Det ene er hvordan man legger til rette for reindriftsnæringen, som er avhengige av at Bodø er en god vertskommune. Men også hvordan vi legger til rette for språk, språkopplæring og boktilbudet. Det er viktige ting å ta med seg fremover.

–Og Bodø har vært opptatt av å jobbe godt med samisk kulturuke i forbindelse med samefolkets dag.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK