Hopp til innhold

– Brasils fordømte demokrati

Det gigantiske damprosjektet Belo Monte viser hvordan regjeringen i Brasil har mislyktes i å respektere urfolks rettigheter og hvordan energipolitikken i landet er endret.

Overblikk over Belo Monte-utbyggingen

Overblikk over Belo Monte-utbyggingen i nærheten av Altamira i Para, Brasil.

Foto: GREENPEACE / Reuters

– Det er ganske ironisk å finne fellesstrekk mellom president Roussefs regjering og tidligere brasilianske militærregimer. Brasils president Dilma Rousseff har tidligere fremhevet at landet står for demokratiets seier over diktaturet, uttaler professor og forsker Manuela Picq til Aljazeera .

Manuela Picq driver med politisk forskning og har nettopp fullført sitt arbeid som besøkende professor og forsker ved Amherst college i staten Massachusetts i USA.

Tidligere fengslet og torturert geriljakriger

Rousseff har vært med på å konsolidere den økonomiske politikken i verdens sjette største økonomi. Brasils første kvinnelige statsleder var også en gang geriljakriger, og hun ble både fengslet og torturert av militærregimet.

Dilma Rousseff

President Dilma Rousseff.

Foto: UESLEI MARCELINO / Reuters

Imidlertid har hun presset frem Belo Monte-utbyggingen, som er det største damprosjektet i Brasil og det tredje største i verden.

– Dermed følger hun i fotsporene til militærregimet i utviklingspolitikken sin, påpeker Picq.

Picq mener Belo Monte foreviger militære strategier for å utvikle landet ved modernisering av Amazonas.

Til tross for utbredt motstand mot de sosiale og miljømessige kostnadene ved dette enorme vannkraftverket, har Rousseff med stahet ogt med liten respekt for nasjonale og internasjonale normer, trumfet gjennom utbyggingen, uttaler Picq.

Forskeren påpeker også at det i hele regionen er megaprosjekter som er iferd med å drukne hele økosystemer og forbanne demokratiet. Hun mener at utover de langsiktige, irreversible konsekvensene av damutbygging i Amazonas, viser fortellingen om Belo Monte klart at venstresiden ennå har mye å lære om demokrati.

Manglende konsultasjon

Mens vellykkede venstreorienterte regjeringer kan fremme samfunnsøkonomisk inkludering, består deres energipolitikk altfor ofte i å unngå konsultasjoner og å overse sosiale protester, samt å bestride vitenskapelige studier.

– De innleder heller en diskusjon om hvor viktig det er å ikke stoppe utviklingen, og på denne måten rettferdiggjør Rousseff Belo Monte som en nødvendig del av veksten. Men hun, av alle mennesker, burde ikke ignorere viktigheten av samtykkende og deltagende beslutningsprosesser, sier Picq.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Belo Monte

Landsbyen Invasao dos Padres ligger i nærheten av Belo Monte-utbyggingen i byen Altamira.

Foto: GREENPEACE / Reuters

Mer enn et tiår siden understreket nobelprisvinner Amartya Sen tre viktige måter som demokrati muliggjør utvikling.

Amartya Sen

Amartya Sen.

Foto: RAVEENDRAN / AFP

Først observerte han at demokrati er en iboende trang til frihet - det er iboende rettferdig å uttrykke meninger på energipolitikk.

For det andre er demokrati et instrument for å utvide friheter - folk har eierandeler på hvilken energipolitikk å utvikle.

For det tredje spiller demokrati en konstruktiv rolle i å identifisere løsninger på nye utfordringer, den økende etterspørselen etter energi har ingen umiddelbare, enkle løsninger og dermed krever kollektive dialoger for å skape nye løsninger.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Belo Monte, protest

I mer enn 20 år har urfolk kjempet mot utbyggingen.

Foto: YASUYOSHI CHIBA / Afp

Når Belo Monte-demingen er fullført i Xingu-elven, som renner ut i Amazonas-floden, vil deminngen på 11.000 megawatt være verdens tredje største bak Kinas Three Gorges og Itaipu. Xingu strekker seg over grensen mellom Brasil og Paraguay.

Miljøvernere og urfolksgrupper sier utbyggingen vil ødelegge dyreliv og livsgrunnlaget for 40.000 mennesker i området som blir lagt under vann.

Kjendiser som den britiske rockestjernen Sting, Avatar-regissør James Cameron og skuespiller Sigourney Weaver har støttet aktivistene og drevet lobbyvirksomhet mot demningen.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK