NRK Meny
Normal

– Dette er skremmende

Kunstneren Trygve Lund Guttormsen opplevde for førti år siden det samme som urfolk i Xingu-vassdraget opplever nå. Da kjempet folk i Masi mot at bygda skulle bli demmet ned.

Trygve Lund Guttormsen og Belo Monte

Trygve Lund Guttormsen støtter menneskene langs Xingu-vassdraget i kampen mot Belo Monte-utbyggingen.

Foto: RICARDO MORAES/montasje / Reuters/NRK

– På bakgrunn av det vi opplevde her, så kan jeg ikke si annet enn at det er skremmende. Det er skremmende på mange måter, blant annet dette at du står overfor en myndighet og en makt som du ikke har kontroll over, sier kunstneren Trygve Lund Guttormsen.

Han er en av innbyggerne i den lille samebygda Masi i Kautokeino kommune, som i 1968 opplevde at den kjære bygda deres skulle havne under vann på grunn av en planlagt kjempedemning i Alta-Kautokeino vassdraget, men dette ble senere oppgitt og Masi varig vernet i 1973.

– Man er avhengig av hva slike myndigheter kan finne på, og da blir du avmektig.

– Stillfarende, men sterkt

Nå står rundt 40.000 mennesker langs Xingu-vassdraget i den brasilianske delstaten Para ovenfor samme trussel. Området der de bor skal demmes ned, og alle vil da bli tvunget til å flytte til et nytt og ukjent sted.

Urfolkene i Brasil fører nå en bortimot håpløs kamp mot monsterdemningen, som kommer til å bli verdens tredje største. Dette vekker minner hos Guttormsen om kampen folket i Masi førte på for rundt førti år siden.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Masi, kampen mot Alta-utbyggingen

Folk i Masi kjempet mot at hjembygda skulle bli demmet ned under parolen «Vi kom først».

Foto: Arkiv / NRK

– Da det sto på som verst i Masi tenkte jeg at dette er noe jeg må gjøre noe for å forhindre. Vi demonstrerte jo for all verden, kan du si, og ganske grundig, men stillfarende. Du husker sikkert den demonstrasjonen vi hadde her i Masi, som vakte stor oppmerksomhet, ikke bare her i landet, men også rundt omkring i verden. Det var egentlig en ganske stillfarende greie, men nettopp derfor virket det så sterkt, tror Guttormsen.

Norske myndigheter snudde jo når det gjaldt de opprinnelige planene om oppdemning av Alta-Kautokeino vassdraget. Men det ser ikke ut som om brasilianske myndigheter kommer til å gjøre det samme når det gjelder Belo Monte.

– Det kan jo se sånn ut. Nå har jo Norge blitt sett på som en ledestjerne i urfolkssammenheng, og hvis det klikker og dette faller bort fra urfolk ellers, så har man altså gjort dem en bjørnetjeneste fordi vi har blitt sett på nærmest for garantien for at den slags ting ikke skal skje. Hvis det likevel skjer, så vil FN få problemer med å gjøre sin myndighet gjeldende, forklarer Guttormsen.

– De setter sin lit til FN

Urfolkene langs Xingu-vassdraget, naturvernere og andre motstandere har nå kjempet mot Belo Monte-utbyggingen i mer enn tjue år. I årevis har de stilt i forskjellige protestaksjoner, gått rettens vei og appellert til myndighetene, men utbyggingsprosessen ser bare ut til å forsette.

– Det ser ut til at de nå setter sin lit til FN og til den urfolksrepresentasjonen man har der. Hvis de taper en slik kamp så er de rett og slett ille ute. Jeg vet egentlig hva jeg skal si om dette fordi det blir så voldsomt, sier Guttormsen.

Tror du at det er noe samene kan gjøre for å hjelpe dem?

– Det er til stadighet å gjøre oppmerksom på følgene av det , rett og slett aktivere FN, er Trygve Lund Guttormsens råd.

Belo Monte, protest

Urfolkenes langvarige kamp mot Belo Monte-demningen har så langt ikke ført til seier.

Foto: YASUYOSHI CHIBA / Afp