Hopp til innhold

Brasil vil bygge fem nye dammer

«Avatar»-teknologi skal skåne det sårbare miljøet i Amazonas mest mulig.

Helikopter

Illustrasjonsbilde av et helikopter som frakter varer.

Foto: Justin M. Boling / Ap

Brasils president Dilma Rousseff har godkjent planene om å bygge fem nye hydroelektriske dammer i Amazonas. Myndighetene er også forberedt på nye protester fra innenlandske og utenlandske miljøverninteresser.

Edison Lobao

Gruve- og energiminister Edison Lobao.

Foto: FAYEZ NURELDINE / Afp

De fem dammene vil bli bygget langs Tapajos elva i delstaten Para. Anleggsplassene vil bare være tilgjengelige med helikopter og det skal ikke bygges noe i området hvor dammene skal bygges. Dette er nødvendig for at den sårbare regnskogen i Amazonas ikke skal skades, forklarer Brasils gruve- og energiminister Edison Lobao til det malaysiske nyhetsbyrået Bernama .

– Dette er en ny modell for hydroelektriske dammer, nesten som i en science fiction film. Det minner oss om «Avatar», sier Lobao med referanse til James Camerons berømte film.

Canadiske Cameron er en av mest prominente og berømte internasjonale aktivisten mot byggingen av Belo Monte-demningen langs Xingu elva, som også ligger i delstaten Para. Utbyggingen av det som skal bli verdens tredje største hydroelektriske demning har vært i det brasilianske rettsapparatet i flere årtier.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Avatar Exhibit

Utbyggingen av de planlagte fem nye dammene er inspirert av David Camerons film «Avatar».

Foto: Ted S. Warren / Ap

– Et sinnrikt system

Brasil er en av verdens ledende land i hydroelektrisitet, men utbyggingen av de fem nye damprosjektene langs Tapajos elva vil ha et sinnrikt system:

James Cameron

Filmregissør James Cameron.

Foto: Robyn Beck / Scanpix/AFP

Arbeidet vil gjennomføres med plattformer som minner om de som brukes i offshore oljeboring, urbanisering av området skal unngås, men det blir behov for noen motorveier som bindeledd for arbeidene.

Lobao sier at den brasilianske regjeringen er klar over at det vil komme klimademonstrasjoner når Brasil i mai neste år står som vertskap for konferansen om bærekraftig utvikling, «Rio 20». Konferansen arrangeres to årtier etter den berømte «Rio Eco 92», som markerte starten for verdens debatt om global oppvarming.

– Vi forventer mye støy mot de nye dammene i Tapajos elva, men som vi har gjort med Belo Monte vil vi møte dette med klimamessige argumenter, sier Edison Labao.

Gruve- og energiministeren argumenterer med at de fem planlagte nye dammene vil være til nytte for den økonomiske og samfunnsmessige veksten i Brasil. Dammene vil også gi landet 10.683 MW elektrisk kraft.

– De som klager burde være klar over at i stedet for disse dammene ville det være behov for kullkraftverk, dieselkraftverk eller kjernekraft. De planlagte kraftverkene anser vi som ren og effektiv energi, argumenterer Lobao.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK