Hopp til innhold

Stortingsrepresentant vil ha et internasjonalt samisk filminstitutt

SVs stortingsrepresentant og medlem av Nordisk Råds delegasjon, Torgeir Knag Fylkesnes, ber Nordisk Ministerråd vurdere etablering av et fellesnordisk samisk filminstitutt.

Torgeir Knag Fylkesnes

SV´s Torgeir Knag Fylkesnes vil ha etablert et Internasjonalt samisk filminstutt

Foto: Laila Lanes / NRK

– Et Internasjonalt Samisk Filminstitutt bør være et selvstendig rettssubjekt for samiskspråklig film på nordisk plan. Målgruppen for instituttets virkemidler er samiske filmarbeidere og produsenter i Norge, Sverige, Finland, og på sikt også Russland.

Det skriver stortingstingsrepresentant, Torgeir Knag Fylkesnes (SV) i et forslag som tas opp til behandling i Nordisk Råd i Reykjavik på Island i neste uke.

Særskilt ansvar

– Norge, Sverige og Finland har alle et særskilt ansvar for å styrke det samiske språket og kulturen, mener han.

Han sier videre at det i dag ikke finnes en fellesnordisk strategi for filmsatsing.

– En satsing på film, i en digital tid hvor det audiovisuelle står stadig sterkere, vil derfor være en stor styrking av dette arbeidet, sier Fylkesnes.

Film gir stolthet over egen bakgrunn og bidrar med informasjon som kan endre holdninger, legger stortingsrepresentanten til.

– Satsingen vil dessuten skape høykompetansearbeidsplasser og verdier gjennom en kulturnæring basert på samisk språk og kultur.

– Filmkunsten har en egenverdi, i tillegg til at samisk språk og kultur styrkes, ytringsfriheten underbygges og selvbestemmelsen praktiseres, fastslår Fylkesnes.

Fordrer økte bevilgninger

– Potensialet for film med historier fra samiske områder er stort både nasjonalt og internasjonalt og dette potensialet er på langt nær utnyttet.

Torgeir Knag Fylkesnes menet at både folkeretten og urfolksretten tilsier at statlige virkemidler skal forvaltes av urfolk selv og at innsatsen må stå i samsvar med den effekt en forventer tiltaket skal ha.

– Et effektivt virkemiddel på filmsiden fordrer økte statlige bevilgninger og samisk forvaltning av disse, sier medlemmet av Nordisk Råds delegasjon.

Gir politisk tyngde

Samisk filmdirektør Anne Lajla Utsi

Direktør ved Internasjonalt Samisk Filminstitutt håper på et positivt vedtak.

Foto: Liv Inger Somby

Samisk Filminstitutt i Kautokeino har brukt mye ressurser på å få på plass en bedre finansiering av filminstituttet.

—Vi har allerede et Internasjonalt Filminstitutt, og forslaget som nå tas opp til sluttbehandling i Nordisk er viktig i forhold til finansieringen, sier direktør ved Internasjonalt Samisk Filminstitutt i Kautokeino, Anne Lajla Utsi.

– Selv om filminstituttet allerede er et internasjonalt filminstitutt, så er ikke virksomheten internasjonal, sier Utsi, før hun fortsetter:

– Et positivt vedtak i Nordisk Råd, vil være en klar oppfordring til Nordisk Ministerråd om å gå inn med finansiering.

Korte nyheter

  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK