Et titalls lyttere var tilstede under paneldebatten.
I panelet satt filmskaperne Per Ivar Jensen, Elle Márjá Eira, Mona Hoel, Amanda Kernell og Per Josef Idivuoma, kortfilmkonsulent i Norsk filminstitutt Åse Meyer og direktør i det internasjonale samiske filminstituttet Anne Lajla Utsi.
Forfatteren og journalisten Robert Greiner ledet diskusjonen.
– Må tørre å være selvkritiske
– Jeg håper at vi samiske filmskapere fortsetter å sparke oss selv i pungen. V må kunne se ting fra et annet perspektiv og tørre å være selvkritiske. Vi kan ikke bare synes synd på oss selv, sier filmskaper Per Josef Idivuoma.
– Jeg er enig i det. Det er både politikk og postkort, blant søknadene til samiske filmskapere. Man kan ha politikk i bunnen på postkort. Det er alle mulige fortellinger, som man også finner i nordmenns søknadsbunker. Det viser at det er kommet en generasjon unge og utdannede filmskapere, som har mye å fortelle. Jeg har opplevd at det er litt friskt det som kommer fra det samiske og det fortelles bedre nå enn før. Derfor har mange fått ja, sier kortfilmkonsulent Åse Meyer i Norsk filminstitutt.
– Jeg ser absolutt at mange av de filmene som Internasjonalt samisk filmsenter (ISF) har vært med å støttet er veldig modige. Jeg tror vi har mye å se fram til i årene som kommer, sier direktør i ISF Anne Lajla Utsi.
– Kommer ikke utenom postkortet
– Postkortene kommer alltid til å finnes. Det er bare å stille et kamera hvor som helst, så har du postkortet. Derimot er det viktig at vi som sitter på penger kan stimulere til andre filmer. For at det skal utvikles så må det finnes noe som kan sette spørsmålstegn hele tiden, sier Jesper Bergom-Larsson fra Nordnorsk filmsenter, som var blant publikum.
Filmskaper Elle Sofe Henriksen, også blant publikum, sa at man ikke kommer utenom postkortet.
– Det er faktisk sånn det ser ut her. I min hverdag er det vidde, joik, samisk språk og reindrift, og da må jeg vil få vise de bildene, som for noen er eksotisk. Man skal ikke bli anklaget for å være eksotifiserende for det.
– Vi er velsignet med vakker natur og det må man bruker for alt det er verdt. Det er billige kulisser og man må kjøre på. Man skal ikke være redd for å bruke litt naturporno i filmer, skyter Per Ivar Jensen inn.
– Man kan tolke hva man mener med postkort. Jeg tolker det slik at det også handler om den tradisjonen som finnes av ekotifisering, som har å gjøre med hvem ser, hver som er autoritet og forteller, og ikke nødvendigvis av vakkert miljø, sier filmskaper Amanda Kernell.
Mange ufortalte historier
– Hvilke ufortalte historier har vi? spør debattleder Robert Greiner panelet.
– Jeg tror at vi må ta tak i temaer som utfordrer oss selv som et folk og samfunn, og tørre å se tilbake og konfrontere det vonde som kanskje fortsatt lever i oss, før man kan gå videre, sier Anne Lajla Utsi.
– Jeg tenker på samtidshistorier, det skjer så mye forferdelig nå. Tvangsslakting, gruvedrift, personlige tragedier. Dette er veldig vesentlig å ta tak i, sier Mona Hoel.
– Jeg har savnet at man tør å grave mer og være kritisk mot eget samfunn. Det savner jeg i norsk film også. Klasseforskjeller har jeg heller ikke sett så mye i manus, det synes jeg er spennende, sier NSIs kortfilmkonsulent Åse Meyer.
Film om snøskutere
– Det kan være fint å lage film om det folk kjenner seg igjen i og liker. For eksempel snøskutere. Alle liker snøskutere, men hvor blir det av skutere? Neste gang jeg skal lage film fra dette miljøet, så skal jeg lage fra snøskuterkjøring og folk som ramler av skutere, sier filmskaper Per Ivar Jensen til stor latter fra publikum.
– Det er kommersielt, det er noe alle kjøper. Der hvor jeg kommer fra er ikke folk så begeistret for å gå på kino, men en gang har det vært kø utenfor kino. Det var da «Die hard 4» skulle vises. For alle hadde hørt at det skulle være snøskuterkjøring der. Det var kø utenfor kino.
